Når mødre ikke har makt over sitt eget liv, lærer de sine døtre avmakt. Gjennom deres daglige gjøremål, refleksjoner og væremåte, lærer de sine døtrene hva som gir en kvinne verdighet og ære. Disse mødrene er også rollemodeller for sine døtre og sønner, på lik linje med alle andre mødre i verden.
Oppdragelse av jenter
Mukthar Mais bok: Vanæret
Allerede som barn er det forbudet å leke med gutter, selv når du er ganske liten. En gutt som blir grepet i å spille klinkekuler med en liten kusine, får ris av moren sin.
Senere kommer mødrene med høylytte bemerkninger som dørene skal høre. Ofte er kritikken henvendt til en svigerdatter, for eksempel.
– Du hører ikke på mannen din! Du serverer han ikke raskt nok!
På den måten lærer de yngre døtrene, som ennå ikke er gift, hva de må gjøre og ikke gjøre. Utenom bønnene og koranversene er det eneste opplæringen vi får. Og det vi lærer er mistillit, lydighet, underkastelse, frykt og total respekt for mannen. Å glemme oss selv.
Dette skriver Mukhtar Mai i sin bok Vanæret. Denne oppdragelsen og disse holdningene lærer også tusenvis av jenter og gutter i Norge. Av sine mødre. Jenter lærer å akseptere underkastelse, underdanighet og avmakt. Kvinner som holder seg innenfor husets fire vegger, er de som får høyest status og verdighet.
Beholde fasaden
Jeg husker mitt møte med Aina i 2008. Aina forteller at hun har vokst opp med en psykisk syk og alkoholisert mor og en far som var lite tilstede. Mor hadde stort behov for omsorg, og hun fikk all den omsorgen både av Aina, far og alle andre. Mor og far var opptatt av at ingen skulle få vite noe om tilstanden i hjemmet. Aina lærte at det å undertrykke sine følelser og beholde den perfekte fasaden utad var det viktigste.
Med den oppveksten jeg har, var jeg perfekt til å finne en mann som kunne fortsette å undertrykke meg. Jeg var oppdradd til å være lojal inntil det siste og perfekt til å holde på fasader. Jeg lærte aldri hva det betyr å bli møtt med respekt og for den du er, forteller Aina. Hun ble utsatt for fysisk og psykisk vold av sin mann. Hun sier, jeg tror jeg har de mest utrygge barna en kan tenke seg. De så hvordan jeg levde på nåler, livredd for å gjøre noe som kunne gjøre han sint. De så at jeg ble slått og etter at jeg hadde blitt slått så ble jeg med min mann, inn på soverommet. Den eldste datteren min lærte tidlig å bli usynlig. Det vil si at hun sluttet å vise følelser, hun stilte ingen spørsmål, ingen krav, godtok alt, gjorde alltid de de andre sa og ble en snill jente.
Rollemodeller
Uansett, om du heter Mukhtar Mai eller Aina, så er disse kvinnene rollemodeller for sine barn. Når mødre ikke har makt over sitt eget liv, lærer de sine døtre avmakt. Gjennom deres daglige gjøremål, refleksjoner og væremåte, lærer døtrene å bli en kvinne, og sønner å bli menn. Deres påvirkning på deres barn er universell. Uavhengig av hvor de bor.
Lovene er ukjente for kvinnene
I mange land er det hele samfunnet og systemet som holder kvinner nede, undertrykker dem og vanærer dem. I Mukhtar Mais tilfelle, blir de fleste konflikter som angår mennenes ære gjort opp med penger. Hvordan saken skal løses, avgjøres i et landsbyråd. De fattige har ikke råd til å bruke advokater og gå via rettens vei. Landsbyrået er gratis. Landsbyrådene består bare av menn, selv om sakene også kan handle om kvinner. Hun får bare vite hvilken dom hun er blitt tildelt. På den måten sikrer ikke lovene i landet, i dette tilfelle i Pakistan, sine innbyggere rettferdighet.
Mens i andre samfunn skjer overgrepene og undertrykkelsen i det enkelte hjemmet. Systemet og lovene er bygd slik at de sikrer kvinner og menn rettferdighet og like rettigheter.
I begge tilfeller trenger kvinnene kunnskap og kjennskap om sine rettigheter og muligheter i samfunnet. Det kan hende de selv ikke har mulighet til å bryte ut av det negative mønsteret i hjemmet, men ved å få kjennskap til sine rettigheter og muligheter, kan de kanskje begynne å stille kritiske spørsmål til den kulturen de er en del av. En kultur de er med på å videreføre til sine døtre. Kanskje de kan gjøre en forskjell for neste generasjon?
Loveleenbrenna's Blog 
I Norge tror jeg vi kommer langt ved å innføre psykologi i skolen og ha lavterkeltilbud fra barnevernstjenesten i skolen på lik linje med tilbud om helsesøster. Undertrykking og dårlige oppvekstforhold opplever altfor mange barn og det får ikke bare konsekvenser for dem selv.
En god tekst, Loveleen!
Hei Loveleen, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt som anbefaling på Lesernes VG helgespesial. Det kan være jeg poster det på Facebook-siden også: http://www.facebook.com/lesernesvg
jeg er en muslimsk kvinne. og jeg fikk aldri en streng oppdragelse, jeg kunne gå ut med venner på kino eller andre steder, fordi jeg fortalte foreldrene mine bare sannheten om hvor jeg skulle og de stolte fullt på meg. jeg var også en snill jente. i dag er jeg gift og har barn med mannen min. jeg føler aldri mannen min presser meg til noe jeg ikke vil. han kan være hjemme lage mat og passe barna uten å være sur eller greten for det. han har aldri kommet med noe ord som sårer meg. han og jeg har flere ganger hørt på kasseter om islam som sier at profeten mohamed har gitt oss beskjed om å passe på en kone. fordi dette er ens plikt, hjelpe i huset og med barna og aldri slå eller kalle sin kone for noe stygt. jeg og mannen min elsker hverandre og respekterer hverandre. så folk som for en dårlig oppdragelse eller å bli behandlet dårlig av sin ligger ikke i relgion men i en kultur. og dette må man rette på ikke la dette gå videre i generasjoner.
Veldig god tekst som kan relateres til oppvekst også innenfor kristne sektmiljø. Paulus ord i Bibelen: Kvinnen skal tie i forsamlingen og ordene om at kvinnen skal være mannen underdannig, er ord som for enkelte fundamentalistiske miljø er lov. Jenter oppdras til ikke å ta utdanning, men sørge for å bli gode «hustruer». Ok, det er ikke flertallet, men de finnes. Been there, done that, men tok til vettet etterhvert.
Høres ut som enhver manns drøm. Vi går maskuline tider i møte! Den norske kulturen er gjennomsyret av feminine verdier.
Veldig godt skrevet! Takk for god innsikt i en viktig og aktuell debatt.
Hva er det for svada du skriver?
Selvfølgelig skal kvinner underkaste seg sine menn og respektere dem, nest etter Herren.
Sånn er det bare. Kutt nå ut djeveldyrkingen din og begynn å oppfør deg skikkelig. Makan!
Hvis litt modenhet, det er et problem i dagens samfunn.
Vis at du er litt mann og ikke er redd for at kvinner skal ha mer makt enn deg.
Makan!
Hei Loveleen!
Jeg blir glad inni meg hver gang jeg ser at kvinner tør stå fram med sine historier om mannens utrolige makt og herskebegjær! Det er vondt å være mann og kanskje bli sett på av «dere» som tyrann og slavedriver. Jeg har lest bøker om kvinner bl a fra Pakistan, India, Jemen og selvsagt Norge om hvor ille det kan være å være kvinne. Men jeg har forstått at kvinne kan være kvinne verst også! Som mann og ektemann ønsker jeg mest av alt gjensidig respekt og likeverd. Like blir vi aldri og takk for det. Jeg ønsker å være en kvinnes hjelper og ledsager og at en kvinne kan være det samme for meg! hva kan jeg bidra med i din sammenheng!? hilsen NJK
Bra innlegg!
Oeee Pæænchoood. Ikke lek deilig!
Jeg ser at Loveleen på nesten litt komisk vis prøver å ignorere den 400 kilos gorillaen i rommet – islam. Det hadde jo kanskje vært litt morsomt hvis det ikke hadde vært for det store antallet mennesker som har blitt drept eller skadet for å ikke ignorere den.
Faktum er at dette er religiøst fundert skrulleri, hver gang man trenger begrunnelse for å mishandle damene, så er det selvsagt koranvers eller tilleggslitteratur det vises til. Det er et grusomt og jævlig system der damer blir kontrollert som kyr (ikke frittgående kyr, inne-kyr) av foreldre før de er gift (eller brødre om ikke foreldre er der), så blir de kontrollert av mannen etter giftemål. I tillegg bidrar kvinnene selv til systemet. På den annen side, de har jo stort sett valget mellom å begå selvmord eller bli drept eller følge det, så det er spørsmål om hvor ansvarlige man kan holde dem.
I Norge må vi være knallharde på at den slags typen verdier ikke gjelder her. Om du kommer som ung er det utvetydig krav at du skal lære norsk, at du skal jobbe eller utdanne deg for å jobbe hvis du ikke har noen som betaler for deg eller har oppsparte midler, og alle må respektere norske verdier, som at kvinner ikke behandles som eiendom.
Tankevekkende men trist at så mange kvinner faktisk mangler noe så grunnleggende som frihet. World Value Survey har et oppdatert kart som visualiserer forskjellene på verdier i verden.
http://www.worldvaluessurvey.org/wvs/articles/folder_published/article_base_54
Selv om verdiene er forskjellige over hele verden, så er menneskene etter min egne personlige erfaring like på en prikk, og ingen er så perfekte at de kan sette seg på sin høye hest, og ingen har heller rett til å gi blaffen i andre selv om man tilfeldigvis skulle slumpe til å være blant dem som har «alt». Derfor er det veldig oppmuntrende at du har tatt deg tid til å skrive disse få ordene Loveleen.
Jeg er faktisk så perfekt, jeg kan godt sitte på en hest, selv om jeg kanskje ikke har den aller største erfaringen med det, får kanskje litt hjelp av min yngre søster som har drevet med hest i 15+ år.
Interessant innlegg!
Forstår at dette er et viktig dilemma når vi snakker om religion og kvinnesyn. Men dette skjer også i vanlige norske hjem, som ikke er styrt av religion. Mange mødre evner ikke å lære sine døttre verdighet, styrke og et godt selvbilde. Det er ikke bevisst fra mødrene sin side, men det kan ha store konsekvenser for døttrene. Det som skjer med disse døttrene er at de innleder forhold med menn som ønsker å styre dem og fører psykologisk krigføring i hjemmet for å undertrykke dem.
Det sies at 1 av 4 kvinner blir slått i hjemmet sitt i Norge, lurer på hva statestikken er for hvor mange kvinner som blir psykologisk mishandlet i hjemmet… Det er nok store mørketall her.
Bra innlegg. Håper du ikke tar til de de svada-kommentarene som enkelte egghjerner har lagt igjen her.
Veldig bra og viktig å få fram, bra skrevet og veldig veldig viktig. Jeg har selv vokst opp i et hjem med psykisk syk far og vet hva det gjorde med meg. Jeg har ikke turt å få barn før jeg fikk bryte de mønster og de ødeleggelser, jeg var redd jeg skulle gjøre samme mot mine barn. Nå begynner jeg å reise meg opp, bli selvstendig og sterk. Jeg har et ønske om å bli fostermor eller adoptivmor eller begge deler, når man har turt å se sin fortid, jobbe med den og reise seg opp da tror jeg virkelig man kan være en ressurs på mange områder og den vil jeg bruke på flere måter, denne er en av dem.
Kjempe flott innlegg!!
Destgirl
Hvorfor skal vi egentlig bry oss?
Dette er gamle tradisjoner som jeg tror de fleste egentlig ønsker å ta vare på.
I det norske samfunnet blir kvinner tvunget til å ta seg en utdannelse og begynne i arbeidslivet. Det går også ut over barna. De blir tvunget inn i grisebinger så foreldrene kan tjene penger for å finansiere bankfolkenes grådighet.
Kvinner i arbeidslivet har gjort at spesielt boliger bli mange ganger dyrere, siden det er forventet at man skal ha 2 inntekter, og da byr alle over hverandre, og banken klapper med sine grådige hender.
I fremtiden, når vi alle er muslimer blir boligprisene normalisert, og familielivet lettere, spesielt for oss menn. Da kan vi endelig komme hjem etter en lang arbeidsdag og spise en middag i stedet for å bli mottatt med kjeft og hets.
Med all respekt for at du kan ha gode intensjoner bak dine tendensiøse ord, så er det vanskelig å få tak på om du forsøker å ydmyke kvinner her, eller bygge de opp.
Du sammenligner pakistanske kvinner i et pakistansk kulturellt miljø med ett eksempel på hva ett barns erfaring er med en alkoholisert, psykisk syk mor i Norge, og påstår at disse kvinnene *ubevisst* påfører sine barn lidelser fordi de gjennom sin måte å være på i sin livssituasjon.. ved å ikke stille kritiske spørsmål eller har kunnskap til sine rettigheter og muligheter i samfunnet?? ..og med det, hva da? Ikke utstråler/utøver den makten (?) og autoriteten (?) som kvinner bør gjøre overfor sitt barn for at det.. skal gå dem vel?
Og hvilken kunnskap og hvilke rettigheter mener du kvinner har, i Norge, som de ikke kjenner til?
Kan du gi eksempler på dette?
Kan du gi eksempler på en slått, psykisk syk og alkoholisert kvinne har brukt sine «rettigheter» til å få adekvat hjelp og støtte, og i rettssystemet, ref. lovverket om voldsutøvelse og kunnskap om at menn som utøver vold også utøver vold ofte mot sine barn, fradømt mannen som slo og krenket omsorgen for barnet – og fått rettskjennelse på at han ikke har lov å nærme seg kvinnen igjen?
Fins det slike eksempler eller kan det være at kvinner blir i voldelige familiesituasjoner, også fordi de ønsker å beskytte sine barn, fordi de bevisst og ubevisst vet at barnet trenger dem der, og fordi samfunnet ikke har kunnskap nok til å beskytte disse kvinnene godt?
Kan du også begrunne hvorfor det er kvinner som *ubevisst* er de skyldige i et scenario der du beskriver maktdominans og hersketeknikkker utført av menn overfor kvinner, og ikke mannen som er skyldig pga sine bevisste handlinger? Og hvorfor mener du det er relevant å bruke «skyld» som mål her?
Kan du gi et eksempel på hva konsekvensen for pakistanske kvinner er, om de motsetter seg den mannsdominerte makten og går? Blir de ikke drept? Hvilken effekt vil et morsdrap i såfall ha på et barnesinn? Oppbyggende eller nedbrytende?
Hva med biologisk forskning? I hvilken grad mener du biologisk forskning har relevans i dette bildet du skisserer opp? Eller mener du livet er en sosial konstruksjon der alt er mulig bare viljen og kunnskapen er tilstede?
Med andre ord, kan du utdype litt mer om hva du tenker om dette temaet?
Det er de norske myndigheters skyld at muslimer og andre (limere) får lov til å oppdra barna slik uten motforestillinger. Vi blir jo tvert imot oppfordret til å r e s p ek t e r e diss rettroende muslimene og deres daglige undertrykkelse av kvinner og barn.
Du tar opp et viktig tema, Loveleen! Måten du belyser ”isolasjon” på viser at det er finnes flere måter å være/bli isolert på, og virkningen av isolasjonen preger i mange tilfeller våre barn. Isolasjonen skyldes ikke kun religion (som jeg ser at flere av kommentarene forsøker å ensidig legge ”skylden” på). Isolasjonen skyldes ofte tradisjon – slik som i Muktar Mai’s tilfelle.
Isolasjon kan OGSÅ, slik du belyser, skyldes vanskelige familieforhold. Psykiske lidelser. Rus. Vold. Som i Aina sin historie. Hun lærte å holde fasaden og skjule familiens vanskeligheter som barn, og overførte dette til sitt voksne liv. På samme måte som Muktar Mai forteller at Kvinner som holder seg innenfor husets fire vegger, er de som får høyest status og verdighet. Og hvis ikke Muktar Mai hadde reflektert over dette, kjempet for å stikke hull på undertrykkende tradisjoner – så hadde hun også ført undertrykkelsen videre til sine døtre.
Du belyser tema som jeg håper drar i gang en debatt, Loveleen! For isolasjonen som våre døtre (og også sønner?) opplever kan ha sin årsak i både tradisjon, fanatisme (og her snakker jeg også om enkelte kristne miljøer!), psykisk lidelse i familien, rus, vold (fysisk OG psykisk). Blogginnlegget ditt favner mye. Men ”brannfakkelen” er at du tør sette ”mor som rollemodell for underdanighet” på dagsorden. Kunnskap og kjennskap til hvordan man kan bryte ut av negative mønster i hjemmet kan gi neste generasjon en mulighet til å bryte den destruktive sirkel.
Men å bruke et eksempel fra en rus-familie for å sidestille det med stammekulturer fra den 3.verden er jo kanskje litt drøyt. Det er ikke normalt hos norske familier med rus og vold. Selv om noen kanskje kunne ønske det, så deres egne stammeritualer stiller seg litt bedre.
Etter opplysningstiden, demokratiet, og kvinnenes frigjøring har det stort sett gått bra med de fleste i den vestlige verden, og de aller fleste ville reagert negativt om noen skulle finne på å låse sine døtrer inne til de blir giftet bort mot sin vilje.
Det jeg prøver å si er at man kan ikke ta et enkelttilfelle som er imot norsk kultur, slik vi allment oppfatter det, og så sidestille det med æreskultur inspirert av religion fra den 3.verden?
Man blir ju mörkrädd när man läser vissa av kommentarerna här. Hur kan norska, moderna människor fortfarande vara så trångsynta och ignoranta? Oempatiska och småsinta. Jättebra inlägg med ett väldigt viktigt tema, och som flera har sagt, det handlar ju inte om en viss religion (vilket du heller inte har nämnt i inlägget) utan traditioner, kulturer eller helt enkelt elaka, onda människor.
Jag förstår inte helt vad vissa andra har läst för inlägg här när de har skrivit sina kommentarer, och jag ser hur lite respekt som de uppenbarligen besitter för sina medmänniskor.
Skäms på er!
Speciellt «Øyvind». Du är bara en paranoid, liten man som antagligen är livrädd för samfunnet och kvinnor.
Ad-hominem angrepene dine til side.
Hva er galt med å kritisere inhumane deler av fremmede kulturer? Er alt som er fremmed bra?
Vi som har sett mye har lært litt om hva ordet «fremmed» i «fremmed-kultur» egentlig innebærer. Voldtektsstatistikken taler sitt om fremmed kvinnesyn.
Du kan kalle meg paranoid, men jeg velger å kalle deg for en programmert robot som ikke kan tenke selv. Innlegget ditt bærer preg av at du ikke har noe kunnskap utover hva (det svenske) skoleverket har fortalt deg. Skolen er kuppet av raddiser, og de hjernevasker alle barn til å tro på ting som ikke er sant. Det får fatale følger i møte med virkeligheten. Lykke til.
Veldig bra innlegg!
Håper ikke du tar deg nær av de useriøse meldingene noe legger ut her. Men vil bare slenge inn noen ord, noe spør om hvorfor vi skal bry oss. jeg mener det er akkurat det vi burde, vi kan ikke bare stå å se eller benekte det som skjer rundt oss. Hvis vi ikke skal bry oss om hverandre, hva er det egentlig som betyr noe da? Og ungdommen nå, får kanskje følger av tanke gangen til oss voksne, når det gjelder penger og utdanning, men vi blir også oppdratt til å ta egne valg og ha tro på oss selv.
Noen vil kanskje si at det er disse kvinnene som gjennomgår dette sin egen skyld, at de må selv ta ansvar. Men hvor lett er det? Når dette har på gått i generasjoner, hver enkel jente vil føle ansvar, et ansvar en liten jente ikke burde få, det er heller ikke enkelt å bryte ut av det som voksen, da dette har satt dype spor. Noen jenter ser det som en lettelse rundt det med å gå med burka, å går med det derfor. (bare får å ta det som eksempel). Da syns jeg det sier litt om selvtilliten og hvor usikker denne personen er, og man burde derfor ikke sette seg til ro med denne tanken, og tenke «jaja, hvis det er grunnen, da er det greit da», for det er det nemlig ikke. Nå skal jeg ikke ta alle over en kam, for mange som går med det av andre grunner også, var bare et eksempel.
Det jeg mener er at vi må bry oss, ikke bare la ting gå sin vante gang. Selv om det ikke angår oss personlig denne gangen, så vil det kanskje det neste gang. Vi gjør det jo ikke får å blande oss opp i andres saker eller religioner. Folk skal få tro og gjøre hva de vil. VIL selv.
Jeg forstår hva dette innlegget er ment å skade. Ingen familier har sterkere band mellom familiemedlemer en rett troende muslimer. Men mange prøver å splitte det samholdet som er bygd igjennom flere generasjoner. Og kommer med løyner om familiene som har et fellesskap som flere i dette landet mangler. Å beskytte sin familie og dens ære ses på som negativt av folk uten forstand på andre kulturer.
Våre kulturer har et altfor forskjellig oppfatning av ordet ære til å kunne leve side om side.
Du kjenner nok ikke til den norske familiekulturen slik jeg vokste opp. Trygghet og kjærlighet er i sentrum, ikke frykt og ære (vold)
Kvinner har en like stor verdi som hos menn, og de har RETT til å velge selv hvem de vil gifte seg med, og det kan ikke dere nekte dem.
Hvis limet i samholdet du forherliger består av trusler om vold og drap er den formen for samhold ingenting verdt.
Muslimer burde ikke få ha unger. Straks den er født burde barnevernet ta ungen og gi den til normale folk.
Hvis en norsk familier hadde prøvde å f.eks gifte bort sine barn mot deres vilje ville barnevernet reagert. Men sålenge det er snakk om innvandrere så er det plutselig en menneskerett at de skal få holde på sine perverse tradisjoner.
Tilbaketråkk: Godbiter uke 22 | kaffedamen
Et veldig bra innlegg, spesielt fordi det sier noe om hvilke rollemodeller vi er for barna våre, og at vårt ansvar først og fremst er å sørge for at barna blir selvstedig tenkende individer som er rustet til å møte sin egen framtid som voksne. Jeg har tre døtre og jeg vet at de aldri i sitt liv har tenkt at de er noe dårligere enn menn/gutter, for hjemme hos oss har vi løftet dem frem og berømmet dem for det de er: mennesker og jenter, med stor verdi og alle muligheter for å bli hva de selv setter seg fore. Et samfunn eller et system som undertrykker kvinner og barn er et umenneskelig samfunn, et slikt system bør man melde seg ut av eller gjøre alt for å endre! Jeg har fortalt dem at i andre land kan jentebabyer bli abortert eller drept, og at de er heldige som bor i et land der det kvinner har like rettigheter (også i praksis) og muligheter som menn. For oss er det en selvfølge, men for mange andre kvinner er det desverre ikke slik…..
Enn så lenge…. Ifølge våre mesterhjerner på Storting og i akademia er det en menneskerett å kunne gifte bort barna sine mot sin vilje med dem foreldrene ønsker skal blir deres ektefeller. (ref. søskenbarn-debatten)
Vi har bare rettighetene våre så lenge vi er villige til å kjempe for dem.