Category Archives: Foreldre, barn og skolen

Barn som pårørende

«Jeg har alltid stilt opp for mine foreldre. Helt siden jeg var seks år. Jeg har vært med dem som tolk til legen, tannlegen, banken, på sykehuset, på foreldremøter eller når de skulle snakke med vaktmesteren i borettslaget. Jeg har oversatt brev og nyhetsoppslag. Det er min plikt å hjelpe mine foreldre, og jeg gjør det med glede», sier Kiran. Jeg kunne høre stoltheten og omsorgen i hennes stemme. Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Det gjør så vondt når mamma og pappa krangler

Jeg føler jeg går på nåler hele tiden, sier Amanda (12 år). Det er så lite som skal til før mamma og pappa begynner å krangle. De krangler hele tiden. Slik har det alltid vært. Min lillesøster som bare er 3 år gammel, blir så lei seg at hun bare går inn på rommet sitt og blir liggende rolig. Lenge, med et tomt blikk. Da holder jeg rundt henne, og sier at det går snart over. Men det gjør så vondt når mamma og pappa krangler.  Les videre

14 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Foreldre, barn og skolen

Voksne og sosiale medier!

Når jeg leser innlegg og kommentarer som er ment for å angripe, krenke og spre sladder om enkeltmennesker på facebook/twitter, så tenker jeg, hva slags holdninger og menneskesyn formidler disse voksne til sine barn? Ikke rart det er mobbing i skolen. Vi foreldre har også et ansvar! Vi foreldre er rollemodeller for våre barn.

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

Stadig på flyttefot.

Mange barn som har flyttet mye i sitt liv, har erfaringer som de voksne ofte ikke fremhever eller verdsetter, verken på skolen eller i samfunnet. Det kan være barn som har foreldre som jobber som diplomater, i forsvaret, misjonærer eller som har arbeid i internasjonale organisasjoner. 

Dette er også erfaringer som ligner barn med en eller begge foreldre med innvandrerbakgrunn ofte har. Det er barn som er i en omstillingsprosess gang på gang. I den prosessen tilegner de seg erfaringer og kunnskaper som gir dem en unik kompetanse. Kompetansen de har mulighet til å utvikle flere språk, flere referanserammer, utvidede perspektiver, de kan pendle fra den ene virkeligheten til den andre og raskt velge handlingssett som passer best i konteksten, de integrerer noe ukjent med det kjente uten å meste seg selv, de kan inneha et utvidet repertoar av normer- væremåter og konvensjoner- inklusiv religionsrelaterte normer og tradisjoner, og de kan opparbeide endringsdyktighet med hensyn til raske omstillinger for å nevne noe. Samtidig som denne kompetansen er en styrke og en ressurs for barn, er det få eller ingen i klassen som har de samme referanserammene. De har få de kan dele erfaringene sine med. Mange blir ensomme med de erfaringene de har.

Annerledes

For noen år siden leste jeg Berit Dahls bok «Bortsendt». En bok om ensomhet og lengsel etter et hjem, hos misjonærbarn som vokste opp på internat. Barn som flytter mye, kan ha erfaringer som gjør dem annerledes enn barn som bor mer stabilt i barndommen. Mange flyttinger kan ha både sterke og svake sider ved seg. Barn med mange flyttinger i sin barndom kan være tilpasningsdyktige, men også bli uengasjert i det nære. De kan være rastløse og rotløse.

De barna som flytter til et nytt samfunn, by eller skole har ofte opplevd så mange atskillelser fra personer de blir glad i, at de etter vært ikke tør å knytte nære bånd til nye mennesker. De er alltid klare til å ta farvel med personer og ting de er glad i. De kan beherske flere språk eller dialekter, men noen kan også bli halvspråklige.  Ta godt vare på disse barna. De bærer på kunnskap, kompetanse, erfaringer som er gull verd. De må blir sett i barnehage og skole. 

1 kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Vi som er igjen har fått et oppdrag!

«22.07.2011. Jeg sitter sammen med mange foreldre som har barn som er savnet. Foreldrene beveger seg mellom håp, avmakt, frykt og fortvilelse. Ringer til sine barns mobiler. Gang på gang. Uten å få svar. Noen av dem løper og omfavner sine barn som er kommet tilbake. Mens, andre blir sittende. Hvordan trøster man foreldre, som blir sittende og vente? Hvordan gir man dem håp, og hva skal man si, i en slik situasjon? Jeg har sittet sammen med foreldre som ventet på sine barn. Dette har vært mitt livs vanskeligste oppdrag.» Forteller en god venn av meg som er frivillig i Røde kors.

 Det er lett å rose kongefamilien, for deres nærhet og omsorg for folket. Det er lett å skrive om politikere idag. Deres samhold, nærvær, fellesskap, klokskap, omsorg og integritet. Vi har all grunn til å være stolte over vårt kongehus og våre politiske ledere, og vår statsminister. Det er også lett å skrive mange honnørord om helsevesenet, politiet, kirken, frivillige organisajoner og det norske folket.

Men det er mye vanskelig å skrive om de pårørende som har mistet sine kjære. De som skal leve med sorgen, savnet, fremtiden uten de som ble drept den 22.07. 2011. Den nære, slitesterke, men også skjøre relasjonen som heter foreldre-og barn, kan vanskelig kles med ord. Den er fylt med styrke, drømmer, ønsker og fremtid. I dag har vi mange familier som har mistet en sønn, datter, bror eller en søster.  De sitter igjen med et uutholdelig savn, tusenvis av gode minner og et ønske. Et ønske om at vi som er igjen skal sørge for at den drømmen deres ungdommer ikke fikk fullført, skal vi fullføre.

Skolen 

Likeverd, inkludering, frihet, demokrati og fellesskap, kan ikke bli en realitet, ved å vedta lover på Stortinget. Det begynner i det enkelte hjem, barnehage og skole. Vi har en jobb å gjøre.Snart er det skolestart, og mange barn kommer til en tom pult i klasserommet. Flere vil møte søsken som er i sorg. Og noen vil møte, elever selv eller deres foreldre har opplevd angrep i hjemlandet. Skolens ansatte må ha spesielt blikk for de barna som er berørt på en eller en annen måte. Skolen må igjenreise tryggheten, sier statsråd Kristin Halvorsen. Debattene og oppslagene om terror, drap og hets, må tas opp på en måte som skaper trygghet og fellesskap. Skolene må også reflektere over sin språkbruk, sine ansattes holdninger og elevsyn. Skolen må ta et oppgjør med en eventuell kultur som skaper skiller mellom elevgrupper.

Foreldrekontaktene (klassekontaktene), FAUene og kommunale foreldreutvalg må ta dette oppgjøret. Rektorene må lage en god plan og strategi for å skape likeverd, samhold og et inkluderende fellesskap i skolen. Det forutsetter at skolens ansatte, sammen med foreldrene og elevene ser mennesket bak alle lagene som skiller oss. Møter den enkelte i den universelle kjernen.

De religiøse miljøene

De som ble drept, kom fra ulike landsdeler, de hadde ulik familiebakgrunn, ulik etnisk bakgrunn, ulik religiøs bakgrunn, ulik kulturell bakgrunn og ulike livserfaringer. Alle religiøse miljøer, må sette fellesskap og likeverd på dagsorden. Det kreves nye verdidebatter, i de ulike religiøse miljøene. Hva sier de religiøse lederne til sin menighet? Forsterker de «oss» og «dem» tankegangen? Er det formaninger og motstand mot integrering, da må menigheten sette en stopper for det

De universelle likhetene

Det er mye fokus på mangfold, og flerkultur. Men, det som vi har sett de siste dagene, er menneskers møte i de universelle likhetene. Når foreldre venter på sitt barn som er savnet, så er frykten, avmakten, håpet, sorgen og fortvilelsen universell, uansett om du heter Martin, Mohammed eller Manjit. Det er denne universelle kjernen i oss som må løftes frem.

 Vi som er igjen har fått et oppdrag

Vi har fått et oppdrag av de som har forlatt oss: Skap et samfunn uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan vi snakker om hverandre, om naboen og om folk som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss selv. Den veien og den ransakelsen er den tyngste reisen, men vi må ta den, du og jeg.

Les også: De omkomne er ikke bare tall eller statistikk. https://loveleenbrenna.wordpress.com/2011/07/26/de-omkomne-er-ikke-bare-tall/

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Integrering

Ensomme barn på skolen.

Snart er sommerferien over. Jeg har et barn som ikke orker å gå på skolen. Hva skal jeg gjøre, spør en far.  Jeg vet at hun må gå på skolen, men skolen er det stedet hvor hun er mest ensom.

Elevene i klassen har aldri tatt initiativ til å inkludere henne i sine aktiviteter. Når hun har tatt initiativ, har de oversett henne. Det har alltid vært slik, helt fra første dag sier hun. Hun er heller ikke sikker på om læreren er klar over at hun går i klassen. Hun blir ikke mobbet, men hun blir behandlet som luft. Og slik har det vært i over seks år.

Les videre

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

Kylling marinert i fløte og karakterer i skolen

Mens jeg holder på å dele opp 3 kilo Stangekylling i middelsstore serveringsstykker tenker jeg på debatten om karakterer på 7. trinn. Flere politikere, elever og foreldre ønsker karakterer i barneskolen velkommen. Jeg legger kyllingstykkene i en stor bolle, og tar frem 1,5 dl matfløte og begynner å lage marinaden. Mens tankene mine er fortsatt opptatt av vurdering i skolen. I forskriften til opplæringsloven er det beskrevet hva som er formålet med vurderingen: Den skal fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen. Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til elevene. Grunnlaget for vurderingen i fag er kompetansemålene i læreplanen. Det skal gjøres gjennom hele grunnopplæringen. Og det er få som sier noe om vurderingskulturen på den enkelte skole, i dag. Før karakterene blir innført. Hendene mine jobber med marinaden. Jeg tar 1,5 ts salt i fløten, finhakker en liten bunt med koriander, 3 mellomstore grønne chili, 2 fedd med hvitløk og et lite stykke fersk ingefær.

Les videre

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Mat