Hvorfor reagerer India så sterkt?

Omsorgsovertakelse av indiske barn i Stavanger, har vekket sterke reaksjoner i India, og saken er kjent over hele verden. Utenriksminister Jonas G Støre har dialog med indiske myndigheter. Senest i går ringte min onkel fra USA og uttrykte lettelse over at saken går mot en løsning. Barna snart kan tilbakeføres til familien.

Jeg ble kjent med denne saken via twitter i begynnelsen av januar. En ukjent person sendte meg lenke til et nyhetsinnslag på indisk tv-kanal. Min første reaksjon var, jeg får belyst saken fra foreldrenes perspektiv, men vi får ikke informasjon om barnevernets vurdering. Omsorgsovertakelse er alvorlig inngrep i den private sfære.
Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes
a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet
Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Hvorfor reagerer India så sterkt?
Når det oppstår problemer, utfordringer og konflikter mellom foreldre og barn i en indisk familie, er det familien eller slekten som griper inn. Familiens problemer blir løst innenfor familien. Det handler både om nærhet i relasjonene, og om å bevare familiens omdømme og rykte innenfor familien.
Indere flest har et anstrengt forhold til staten. Staten er ofte representert av politiet eller forsvaret. Når staten griper inn i familiesaker er det ansett som et overgrep mot familien.
Saken i indiske medier er stort sett fremstilt fra familiens side. Min undring knyttet til denne saken er, hvorfor har ikke indiske journalister kontaktet norske myndigheter eller fagmiljøer? Barnevernet kan ikke uttale seg i denne saken på grunn av taushetsplikt. Men Barneombudet, Redd barna eller for eksempel Barns Beste, kunne ha fortalt indiske medier om statens rolle i Norge. Om sosiale ordninger som gradvis har overtatt flere av storfamiliens oppgaver, gjennom familievernkontor, barnevern, trygdekontor og lignende. Mediene burde ha stilt spørsmål som:
– Skjer dette kun med innvandrerfamilier?
– Er det bare kulturforskjeller som er årsaken til omsorgsovertakelse?
– Hva skal til før en familie mister omsorgen for sine barn?
Når disse spørsmålene ikke blir stilt, eller belyst, blir den norske stat oppfattet som innvandrerfiendtlig, som ikke har forståelse for andre kulturer. Jeg tror saken er mye mer kompleks enn det som er fremstilt i media.
Det jeg sitter og tenker på nå, er hvilken støtte, kursprogrammer, informasjon får arbeidsinnvandrere i Norge? Jeg sitter med mange spørsmål, og få svar.

Advertisements

15 kommentarer

Filed under Integrering

15 responses to “Hvorfor reagerer India så sterkt?

  1. Solveig Malmin

    Spørsmålene dine dreier seg om foreldrevern. Når India vurderer at onkel bør vurderes som omsorgperson så har de kanskje skjønnt hva barnevern er ? Det finns heldigvis mest fellesforståelse mellom kulturer om barns behov.Jeg håper voksnes æresbehov aldri kommer foran barns utviklingsbehov i Norge !

    • Når foreldre får støtte, veiledning og innsikt i samfunnet barna vokser opp i, blir de enda bedre omsorgspersoner.

      • Solveig Malmin

        Helt enig i det ! ! ! ! Men fremdeles skriver du om foreldrevern. For noen foreldre tar det så lang tid å nyttig-gjøre seg veiledning at barn ikke har tid til å vente på det. Det kan bli å stjele bort barndommen deres. Det er mye god veiledning å få i det norske barnevernet og mesteparten av tiltakene deres går på nettopp det. Familievernkontorene og ATV ( alternativ til vold ) har også gode veiledningsprogrammer. Det hadde kanskje også vært greit for arbeidsinnvandrere å få litt innsikt i samfunnet de drar til fra arbeidsgivere og respektive ambassader når de drar til fremmede land med barn ? Du har veldig mange gode refleksjoner i bloggen din og jeg velger å tro at barnevernet i Norge er blitt mye bedre både på foreldreveiledning. Likevel er det fremdeles viktig å skille mellom foreldrevern- og barnevern. Det fins så mange rettsinstanser, politiske institusjoner, media og foreninger som ivaretar foreldres interesser. Jeg er glad for at vi har et oppegående barneombud og barnevern i Norge.

        Mvh Solveig (…som er mer bekymra for politisk «massestjålet» barndom i Palestina og Afrika )

      • Jeg mener at det er ensidig vinkling på saken, vi vet ingenting om barnevernets vurderinger. Derfor synes jeg at fokuset i mediene blir helt feil. Intensjonen med min blogg var å belyse hvorfor India reagerer så sterkt, ikke å ta foreldrenes parti – Foreldrevern. Jeg har selv jobbet flere år i barnevernet og har også vært opptatt av kulturforskjeller, men det betyr ikke at barnsvern kommer i skyggen av det. Derfor mener jeg at mange tar sterk stilling i saken, basert på antakelser. (F.eks de som demonstrerer mot Norge).

  2. Jorunn Vindegg

    Takk for gode refleksjoner, Loveleen! Som underviser ved Høgskolen i Oslo og Akershus, nå med fagansvar for barnevernundervisningen til sosionomstudentene, tar jeg med meg dette som verdifulle innspill !

  3. Truls S

    Hei

    Er enig i det du skriver om indiske medier her, men jeg tenker og at du kunne stilt sporsmål om norske medier også

    1. Hvorfor stiller ikke media spørsmålet om barnevernets holdninger til barnas statsborgerskap og om foreldrene muligens blir i landet

    2. Hvorfor stiller ikke media spørsmål runt ivaretakelsen av barnas tilknyting til sin kultur

    3. Hvorfor stiller ikke media spørsmål om barnevernets tolkning av reglene, barnevernet sier at det må en ny retsavgjørelse til for og plasere barna hos onkelen, de kune vel ha plasert dem der som fosterhjem, advkaten til foreldrene viser og til at dersom foreldrene reiser tilbake til india så følger barna med og at barnevernet må be om opphold på humanitert grunnlag for at di skal bli
    barna har gjenom sit statsborgerskap først og fremst tilknyting til India de har ikke til norge
    Ikke noe av dete har blit besvart jeg syns det virker som svak saksbehandling
    jeg syns media kune ha unersøkt mer runt dette

  4. Barnevernet i Norge bryter samtlige lover og menneskerettigheter hver eneste dag , de lager barnevernssaker selv, driver med personforfølgelser av uskyldige mennesker , bryter seg inn i deres hjem til tross for at vi har lover om dette. Flere russiske mødre har blitt frarøvet sine barn og russisk media har skrevet mere om norsk barnevern enn norsk media , som har munnkurv i de fleste ting . 50000 norske barn er under barnevernets tilsyn, av dette er 12500 tvangsflyttet fra sine hjem . Det foregår en «Barnehandel i Norge»:http://norgespartiet.no/barnevern/187-barnehandel-i-norge.html
    Barnevernet fjerner friske sunne barn fra enslige foreldre og selger dem til partivenner, advokater, psykologer , disse får en skyhøy lønning for å ta vare på de stjålne barn, og barnevernet har skapt en ukultur i Norge ved en angoverstat , hvor alle sender inn anonyme bekymringsmeldinger.
    Barnevernet har eksostert i 111 år og har nesten utelukkende brakt katastrofe for folk bodsatt i landet . India-saken er basert på løgn og manglende kulturforståelse og Gunnar Thoresen burde ta sin hatt og gå , mannen er jo skyldig i grov korrupsjon i Tyrkiasaken .

  5. Jette

    Det er heldigvis slik at fosterhjemsplasseringer mot foreldres vilje må godkjennes i Fylkesnemnd og annet rettsapperat ( ved anke ) Alle fosterhjem må godkjennes og det gjelder nok også for onkel. Tror nok barnevernet tar hensyn til barnas Indiske tilknytning ved å vurdere onkel.

  6. Nar det gjelder fylkesnemd er dette barnevernets forlengede arm , og det er meget sjelden at foreldrene vinner . 12500 norske barn er blitt tvangsflyttet til fosterhjem og institusjoner – 50000 barn er under barnevernets «OMSORG» . Det må bli slutt på ta anonyme meldinger skal vœre ett avgjørende bevis : slik fungerer fylkesnemda: Fylkesnemnda har domsmyndighet, men er ikke underlagt de samme regler som domstolene.

    Domstolene er underlagt Justisdepartementet . Fylkesnemnda er underlagt Barne- og Likestillingsdepartementet , BLD.

    I tillegg kontrollerer BLD også Bufetat, Bufdir og Fylkesmennene.

    Ifølge Menneskerettighetene skal folk ha en rettferdig saksbehandling, og saken skal vœre åpen for innsyn.

    Fylkesnemndene er lukket og låst , ingenting dikteres eller spilles inn. Nemndsleder fører ofte protokoll selv, og referatet blir etter «lederens hode».

    Pressen har ikke innsyn i sakene i Fylkesnemnda, i vanlige domstoler får pressen tilgang i dommene (anonymisert) , og de kan følge de fleste sakene «live»,

    (selv om journalistene kan få taushetsplikt for nav og andre identifiserbare opplysninger).

    Fylkesnemnda er lukket og låst.

    I fylkesnemnda får nemndslederen sakene noen uker før saken starter, «meddommere» får saken overlevert 30 – 60 minutter før saken starter.

    I realiteten medfører dette at nemndens leder kan pense saken inn på lederens ønskede retning, da de andre ikke har mulighet for å lese gjennom flere hundre sider med saksdokumenter.

    «Sakkyndige» er hellige kuer, det er ofte psykologer som får oppdraget med å vœre sakkyndig. De tjener da kr.1000- 2000 pr. side de skriver, mange lever av oppgaven som sakkyndig for barnevernet/fylkesnemnda.

    Den ene dagen opptrer psykologen som sakkyndige og den neste dag kan de vœre «fagdommer» i samme fylkesnemnda i en annen sak.

    Her er hverken fylkesnemnda, lederen eller barnevernet ærlig uhildet, det er en klar inhabilitet og lojaliteten ligger ofte til systemet og kollegaene enn overfor de som blir «utredet».

    Fylkesnemndas leder bør vœre på åremål, «ett råttent egg» kan ellers bli sittende en evighet og ødelegge liv for mange mennesker.

    Fylkesnemndene bør legges ned og det ordinære domsapparat overta, gjerne med spesialdommere.

    Det er vanskelig å se behovet for særdomstoler som ikke en gang følger grunnleggende «menneskerettigheter»:http://norgespartiet.no/component/content/article/193.html
    Fosterbarn blir solgt og plassert hos barnevernets venner og partikollegaer, psykologer, dommere og andre individer som sørger for at barna stort sett aldr kommer tilbake til sine biologiske foreldre. Mennesker som Lysbakken, Magne RAUNDALEN og Helen Bjørnøy jobber på spreng for å fjerne det biologiske prinsipp , for barnevernet hater den naturlige kjœrlighet mellom foreldre og barn og kaller det for tilhørlighet og prater om «psykologiske foreldre : og for hvert år blir det flere og flere ofre av ødelagte mennesker som følger av barnevernets destruktive krefter som ikke har noe å gjøre med barnets beste.
    De indiske foreldrene gjorde ikke noe galt, de lot barna sove i sengen sin og matet dem for hånd , det har ingenting med omsorgssvikt å gjøre .
    Både Russland, Tyrkia og India er på kollisjonskurs med Norge og jeg har tenkt å mate utenlandske media om skrekkhistorier fra norsk barnevern, for det er det nok av..

  7. En respons på at Barneevrnssjef Gunnar Thoresen tror at India er en liten stat under Norge , mannen er jo fullstendig stormannsgal:
    Gunnar Toresen, Head of the Child Welfare Services of the city of Stavenger in Norway is nothing short of being a Megolmaniac Madman urgently requiring physcological «care»:http://jmatthan.blogspot.com/2012/03/madman-of-norway.html.

    His kidnapping of two Indian children in Norway and his recent letter to the Indian Government requiring them to respond to him on the laws applicable in India to Indian citizens is truly bizzarre.

    His sense of grandoism shows that he cares little about the children but wants to show his Nazi-like power craze as he tries everything in his assumed power to stop the Indian children to be returned to their motherland.

    Norway is not the colonial master of India and he is not the King of the World to dictate to India about Constitutional Rights of Indian Citizens within India!

    Not only does Gunnar Toresen require to be institutionalised immediately but the case of the children kidnapped by him, besides these two Indian children, needs to be investigated to see who are his advisors and the financial implications of each case.

    The jurisdiction of Norwegian Courts and Norwegian Judges also needs to be put under scrutiny by the European Human Rights Commission, as such violation of the Human Rights of innocent children and their parents can be infectious in these Northern Countries.

    It is obvious that certain individuals were benefiting financially from this kidnapping.

    Were they fellow social workers and psychiatrists and friends of social workers? How were these people vetted to be given a place in this multi-million Norwegian Kroner money rolling scheme?

    The case of the Norwegian foster parent who has been convicted of child molestation should be investigated and his relationship to Gunnar Toresen established.

    Is Gunnar Toresen the conduit to provide his friends with innocent children to be used as sex toys?

    In our 27 years in Finland we have seen many excesses of the bureaucracy and legal authorities in interfering in the lives of the weaker sections of society.

    Gunnar Toresen is one example of the madness of this policy.

    It takes a perverted madman to carry out such crazy behaviour and destroy the lives of innocent children and their parents.

  8. Siste nytt i India-saken hvor barnevernssjef Gunnar Thoresen faktisk kommer med en diagnose av de indiske forelde at de lider av en emosjonell lidelse som vil skade barna på sikt, moren holdt ikke barnet tett nok til brystet, ßå indiske mødre har samme sykdom de alle norske mødre som mister barna sine , de er psykisk «syke»:http://www.dnaindia.com/india/report_nri-couple-counselled-norway_1661711

  9. vibeke

    Er den norske måten å vise omsorg for barn den beste i verden? mange barn som LIDER under omsorgen,de TVUNGNE de får i fosterhjem.

  10. Som kommende barnevernspedagog syns jeg det er synd at barnevernet har så liten åpenhet rundt hvilket mandat de har, hvordan de jobber og at de svært sjelden uttaler seg på generelt grunnlag i forbindelse med enkelte saker. Her mener jeg at barnevernet har en god del å lære fra andre etater, blandt annet politiet, som ofte er åpne og rause (innenfor taushetsplikten) i sin informasjon og sine kommentarer.

    De fleste i Norge vet hva politiet gjør, hva sykehuset gjør og hva brannvesenet gjør. Vi vet hva de gjør, vi vet hvilke numre vi kan ringe og stort sett så er vi trygge på at vi får en form for hjelp når vi kontakter dem. Men svært få, særlig barn og unge, vet alt for lite om hva barneverntjenesten kan bidra med, at de kan hjelpe og hvilken hjelp man kan forvente å få. Og vi kan ikke ha det slik at bareverntjenesten skal være en mer, eller mindre, lukket institusjon som aldri inviterer til åpen debatt og som går ut for å skape tillitt og en form for forståelse for den viktige jobben som gjøres for mange barn og unge.

    Nå ryr jeg litt ut på siden her. Kanskje fordi det er slik jeg ser for meg at jeg ønsker å jobbe. Som en hjelper i et langt mer åpent barnevern. Og da tror jeg at man i langt større grad burde gå offentlig ut for å fortelle, ikke om den enkelte sak, men om hvordan man på generelt grunnlag vurderer, tenker og handler. Det tror jeg vil kunne skape en bedre holdning, både i og utenfor barnevernet, bedre tillitt og en større trygghet på at det som gjøres er riktig.

  11. vibeke

    Barnevernet er en lukket institusjon,og åpenheten burde først og fremst gå mot de bilogiske foreldrene.Etter en omsorgsovertagelse er det skremende taust fra brnevern og fosterhjem.Ikke så mye som en opdatering eller naturlighet råder i slike saker.Barna,ikke vet jeg hvilket status qua som blir dem fortalt om sitt biologiske opphav.Står barnevernet helt stille? Er det at deres overgreps natur er så stor at de trekker seg unna og lar barna og biologiske foreldre fortsatt være i dyp avmakt? I et taushetens grep som en nedadgående spiral for ofrene?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s