Ingen har et bunnløst beger.

Image

Så skjer det igjen. En liten dråpe får begeret til å renne over igjen. Stemmen inni deg sier, gi slipp. Ikke bry deg. La det gå, det er jo bare en liten bagatell i det store og det hele. Men du klarer ikke. Det er et press inni deg, som i en trykk koker. Ordene har samlet seg i en flokk og banker på døren for å få slippe ut. Du har ingen kontroll. Et voldsomt sinne, godt blandet med hevnlyst trer frem, og det blir en konflikt.

En bagatell, en liten hendelse, har vokst seg stor, kjempestor i ditt hode og i din kropp. Den slippes løs, og dermed tar en ny negativ erfaring sin form. Nettopp fordi du satt ord på din smerte.

Det blir en krangel, og mens dere krangler tenker du, denne gangen skal jeg ikke gi meg så lett. Det skal ikke gå over etter en dag eller to. Det skal ikke bare få gli inn i hverdagens gjøremål. Det er jo det som alltid skjer. Det blir et kraftig smell, luften er går ut av ballongen, også blir det rolig igjen. Inntil en ny hendelse dukker opp og ballongen blåses opp på nytt.

Jeg tror de fleste av oss har opplevd og kjenner til denne situasjonen. Men hvor kommer dette trykket fra?

Jeg snakker om dager da bøker som, I syvende himmel (en bok jeg fikk i bryllupsgave) virker svada. Tomme ord, uten fotfeste i virkeligheten, samlet i en perm med bilder av overlykkelige mennesker.

Det er dager da kroppen verker og hver eneste pore gisper etter luft, fordi stemningen i huset har lagt lokk på all energi. Det er denne opplevelsen og aggresjonen jeg snakker om. Den som kan bli utløst av en bagatell, en liten hendelse.

Hvor kommer kraften fra?

 Image

Hver positiv tanke har atombombens kraft til å tilintetgjøre det negative i oss.

Hver negativ tanke har atombombens kraft til å tilintetgjøre hele vår verden.  – Sri Chinmoy

Jeg har tro på tankens makt. Jeg har også tro på at vi velger vår innstilling. Og jeg har også tro på tilgivelse. Jeg vet også hvordan jeg skal komme opp av en negativ dal og en ond sirkel, og finne tilbake til toppen. Jeg kan observere tankene, og ta kontroll. Men!

Men, hva gjør man når kroppen husker det hodet har glemt? Når en stor klump i magen begynner å vokse, og den gjør vondt, da er det mer enn bare tankene som trenger oppmerksomhet. Når den ene episoden etter den andre, det ene såret etter det andre fra fortiden åpner seg, og de tause skrikene fra gamle hendelser og fortrengte minner gir lyd, da må det styrke og mot til å handle.  Forstå vulkanutbruddets budskap.

I de aller fleste tilfeller går det over. Etter en dag eller to med konflikt, og med taushet og anstrengt stemning de påfølgende dagene så er alt som normalt innen en uke. Og du vet at smerten denne gangen gikk fortere over enn sist gang, fordi du på et eller et annet tidspunkt underveis bestemmer deg for å gi slipp. Legge alt bak deg og gå videre. Du skifter innstilling og også denne gangen finner du veien ut av en dyp dal.

Du kjenner mønstret.

Ingen har et bunnløst beger!

Image

Bildet er lastet fra Google.

Men, det selv om dette er blitt et mønster som dere begge kjenner til er det likevel viktig å være klar over at: ingen har et bunnløst beger. Hver negativ episode som innebærer en krenkelse av en persons integritet og verdighet, rommer også en ny tapsopplevelse. Enten opplevelsen av å miste noe som engang var, eller lengsel etter det som aldri har vært.

En sorg vokser frem. Sorgen over som ende en gang rammet selvfølelsen. Det kan handle om lensel etter kjærlighet, lojalitet, omsorg, trygghet, eller ble borte med tiden. Og det kan også dreie seg om en ny erfaring med brutte forventninger. Alt dette finner sin bolig i kroppen. Uavhengig av kultur og religion. Uavhengig av klasse og bakgrunn.

Man sitter igjen med en følelse av krenkelse. Med krenkelse mener jeg, en ny opplevelse av ikke å bli sett, og ikke blir behandlet med respekt. I noen tilfeller innebærer dette også, å få en følelse av å bli sett ned på, hvor følelsen av anseelsen går tapt.

Det kan være lurt å bli kjent med gjentagende mønster og gjør noe med dem. Jeg tenker ikke på healing, energibehandling eller noe annet slikt, men rett og slett snakk om det som har skjedd, også under og etter konflikten. Og sannsynligvis vil det dukke opp en ny episode av en eller en annen art som utløser de samme sterke følelsene. Da er det lurt å spørre seg selv: hvorfor og hvilken innstilling skal jeg ta?

Din innstilling.

Kan det hende dine handlinger, tillater den andre å fortsette slik som han eller hun alltid har gjort? Du fortsetter å være i de kjente mønstrene, fordi det er trygt. Du forstår den andres handlinger, du forstår at det var bare en bagatell og at det er du som overreagerer. Du sitter med en følelse av at det ble en overreaksjon i forhold til episodens alvorlighetsgrad. En svak skyldfølelse trer frem.

Kan det være at det å ta kontroll over sine egne tanker, handler også om å være lojal til seg selv? Kan det hende at måten du tilgir den andre på, kan innebære en krenkelse av deg selv? Jeg bare spør. Noe går i hvert fall veldig galt på veien til toppen.

Det blir fravær av konflikt, men det blir ikke fred. Og avstanden mellom dere to blir enda større.

Men du kan også gjøre et nytt valg. Du kan bestemme deg for å endre innstillingen, og argumentene i ditt hode. Gjør noe helt uventet, noe som kan skape en endring for deg. Noe som kan sette vedtatte sannheter og mønstre ut av spill. Hva det skal være avhenger av konfliktene og episodene. Hvilke steg du skal ta avhenger av deg og ditt mot. Jeg har ingen fasit svar. Det eneste jeg vet er at mønstrene må brytes. Forestillingene om seg selv og den andre må endres.

Utbruddet er kanskje et bevis på at heller ikke du har et bunnløst beger.

3 kommentarer

Filed under Andre interesse områder

Vi er heldige som kan feire friheten.

17.mai i år fikk jeg æren av å holde tale ved Christian Magnus Falsens grav, ved Gamlebyen kirke. Det er spesielt å skrive en tale som skal holdes ved graven til grunnlovens far. En mann som kjempet for frihet og selvstendighet. Enda mer spesielt er det når man holder en tale, hvor du snakker til publikum som står foran deg, samtidig som du tenker, jeg håper Christian Magnus Falsen er fornøyd med talen.

Gratulerer med dagen!

Christian Magnus Falsens – grunnlovens far, talte om frihetens ild, om et fritt og selvstendig land. I dag, 198 år senere står vi her og feirer grunnloven. VI feirer friheten og selvstendigheten. Vi feirer den på vår unike måte, med barnetog,

Christian Magnus Falsens grav.

borger, russetog og flagg. Ingen militære parader med beltevogner eller våpen, slik som det er i mange andre land. Også blomstertogene etter 22.mai var vårt unike uttrykk for å vise samhold, sorg, kjærlighet og håp.

Vi er heldig som kan feire friheten. Det kan ikke Selma i Syria. Det kan ikke Mariam i Kabul og det kan ikke Kim som bor i Nord Korea. Det er millioner av mennesker som ikke kan feire friheten og selvstendigheten slik som vi kan.

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men det kan ikke Anne, Nina eller Malin, som ble utsatt for seksualisert vold, overgrep og voldtekt, som er fanget i frykt, skamfølelse og avmakt. Eller hva er frihet for den narkomane kvinnen som blir slått og voldtatt av sin mann/kjæreste, men som ikke har noen krisesentre å gå til, nettopp fordi hun er en narkoman.

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men hva feirer et barn som blir utsatt for mobbing og krenkelser i skolen og i fritiden? Hva er frihet for disse barna og deres foreldre? Ja, fordi mobbing rammer hele familier.

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland. (Bildet er lastet ned fra Google.)

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men jeg skulle ønske at mennesker som lever på asylmottak, i en uvisshet, et uforutsigbart liv uten fremtidsbilder, også kunne puste inn frihetens luft. Et liv i frihet, betyr også å ha mulighet til å planlegge sin fremtid.

Vi er heldige som kan feire frihet. Men kan Johanne på 85 år gjøre det, når hennes alderdom og menneskeverd blir veid opp mot kommunens budsjetter? Når hun ikke får den pleien og omsorgen hun har behov for.

I dag, ville Christian Magnus Falsen ha sagt, la ikke frihetens ild slukne, fordi det er tusenvis av mennesker som trenger en liten håndsrekning for å bli frie som deg. Det er mennesker som blir sett på, men ikke sett. Mennesker som mange har mange meninger om, men som veldig få kjenner historiene til. Som få kjenner bakgrunn til. Det er mennesker som er avhengig av at du ikke ugyldiggjør deres smerte og tause skrik. Mennesker som selv ikke makter, eller har mulighet til å sette sine sak på dagsorden, men som er avhengig av deg.

Hva er frihet for deg og meg? Friheten har mange ansikter, mange dimensjoner og mange farger. Lytt til den andres stemme, og gi den andre lov til å definere seg selv og sitt liv. Friheten er ikke noe vi får engang for

Bildet er lastet ned fra Google.

alltid, men vi må kjempe for den hele tiden. Kanskje ikke for oss selv, men for andre samfunnsgrupper. Frihet er et felles ansvar, ditt mitt og vårt.

Vi er heldige som kan feire friheten. Samtidig som vi ikke må glemme at det er noen som ikke er frie. La oss fortsette å kjempe for friheten, også for de som er i en minoritetssituasjon, som mange av oss har sterke

meninger om, men som vi ikke kjenner. La oss møte dem som likeverdige, støtte dem og feire friheten sammen med dem. Vi kan gjøre det, nettopp fordi flertallet av oss er frie.

Gratulerer med dagen!

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Min annerledeshet, min styrke!

Det handler om å sette seg bak rattet, ta styringen og gjøre utfordringer til dine muligheter. Det handler om relasjoner, mennesker og kulturer i endring. Det handler om meg, og kanskje til og med om deg. 

Den 25.april kl 16.30 er det lansering av min bok – Min annerledeshet, min styrke. Det er en personlig bok, om min reise i livet. Det er ikke en biografi, men en historie om noen veiskiller i mitt og min fars liv.

CappelenDamms presentasjon av boken.

I denne åpne og ærlige boka viser Loveleen Rihel Brenna grepene hun har tatt på veien mot selvstendighet. Hun utforsker begrepet identitet og viser hvordan hun selv har gjort to ulike kulturer til én – sin egen.  Annerledeshet er i dag blitt hennes identitet, styrke og normaltilstand.

Hun forteller om oppvekst i et minoritetsmiljø, arrangert ekteskap og skilsisse og om sin modningsprosess, og hun viser både hva det koster og hva man kan vinne på å utfordre andres – og egne – grenser og definisjoner på kultur og identitet. Røtter og identitet ligger ikke alltid i hudfarge og religion, men også i kjønn, utdannelse og samfunnslag. Hun mener at vellykket integrering krever innsats og åpenhet fra hver enkelt av oss. Utfordringen er bare å gi hverandre retten til å definere seg selv, fordi man selv bærer nøkkelen til eget liv.  Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Never apologize, for being you.

«Never Apologize For Being Correct
Many people, especially ignorant people, want to punish you
for speaking the truth. For being correct. For being you.

Never apologize for being correct,
or for being years ahead of your time.

If you’re right and you know it, speak your mind.
Speak your mind.

Even if you are a minority of one, the truth is still the truth.»

~Mohandas Gandhi

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Hvorfor reagerer India så sterkt?

Omsorgsovertakelse av indiske barn i Stavanger, har vekket sterke reaksjoner i India, og saken er kjent over hele verden. Utenriksminister Jonas G Støre har dialog med indiske myndigheter. Senest i går ringte min onkel fra USA og uttrykte lettelse over at saken går mot en løsning. Barna snart kan tilbakeføres til familien. Les videre

15 kommentarer

Filed under Integrering

Barn som pårørende

«Jeg har alltid stilt opp for mine foreldre. Helt siden jeg var seks år. Jeg har vært med dem som tolk til legen, tannlegen, banken, på sykehuset, på foreldremøter eller når de skulle snakke med vaktmesteren i borettslaget. Jeg har oversatt brev og nyhetsoppslag. Det er min plikt å hjelpe mine foreldre, og jeg gjør det med glede», sier Kiran. Jeg kunne høre stoltheten og omsorgen i hennes stemme. Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Det gjør så vondt når mamma og pappa krangler

Jeg føler jeg går på nåler hele tiden, sier Amanda (12 år). Det er så lite som skal til før mamma og pappa begynner å krangle. De krangler hele tiden. Slik har det alltid vært. Min lillesøster som bare er 3 år gammel, blir så lei seg at hun bare går inn på rommet sitt og blir liggende rolig. Lenge, med et tomt blikk. Da holder jeg rundt henne, og sier at det går snart over. Men det gjør så vondt når mamma og pappa krangler.  Les videre

14 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Foreldre, barn og skolen