Category Archives: Ledelse

Min annerledeshet, min styrke!

Det handler om å sette seg bak rattet, ta styringen og gjøre utfordringer til dine muligheter. Det handler om relasjoner, mennesker og kulturer i endring. Det handler om meg, og kanskje til og med om deg. 

Den 25.april kl 16.30 er det lansering av min bok – Min annerledeshet, min styrke. Det er en personlig bok, om min reise i livet. Det er ikke en biografi, men en historie om noen veiskiller i mitt og min fars liv.

CappelenDamms presentasjon av boken.

I denne åpne og ærlige boka viser Loveleen Rihel Brenna grepene hun har tatt på veien mot selvstendighet. Hun utforsker begrepet identitet og viser hvordan hun selv har gjort to ulike kulturer til én – sin egen.  Annerledeshet er i dag blitt hennes identitet, styrke og normaltilstand.

Hun forteller om oppvekst i et minoritetsmiljø, arrangert ekteskap og skilsisse og om sin modningsprosess, og hun viser både hva det koster og hva man kan vinne på å utfordre andres – og egne – grenser og definisjoner på kultur og identitet. Røtter og identitet ligger ikke alltid i hudfarge og religion, men også i kjønn, utdannelse og samfunnslag. Hun mener at vellykket integrering krever innsats og åpenhet fra hver enkelt av oss. Utfordringen er bare å gi hverandre retten til å definere seg selv, fordi man selv bærer nøkkelen til eget liv.  Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Ledelse og lidenskap

Don’t wait for a Mandela, Gandhi or a King. You have to be your own Mandela, Gandhi and King. Sier en av de tre kvinnelige fredsprisvinnerne, Leymah Roberta Gbowee.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Det er nød nok for alle!

Hadde du møtt Sandra for to år siden, ville du ha sett henne stående på et gatehjørne i Oslo. Noen ganger som en sliten kvinne som byr på sin kropp, andre ganger en utmattet narkoman med knekk i knærne gyngende frem og tilbake. Men i dag er Sandra rusfri. For noen måneder siden var hun optimistisk og var klar for å begynne et nytt liv. Men nå vet hun at veien tilbake til et normalt liv er mye lengre og vanskeligere enn hun trodde.


Uten utdannelse, arbeidserfaring, rutiner i hverdagen, struktur i livet, uten nettverk i den virkeligheten hvor folk lever et A4 liv, men med mye gjeld og mange innkassovarsler blir det vanskelig å starte et nytt liv for Sandra. Hun har klart å finne veien ut av rusen, men hun finner ikke veien inn til det “normale livet”. Mens brev om bøter fra Statens innkrevingssentral fortsetter å komme, og beløpene blir bare større og større. Sandras klarer ikke å forstå hvorfor statens innkrevingssentral ikke ser at deres “rigide ordninger” fungerer som et alvorlig problem for henne. Hun klarer ikke å forstå hvordan hun eller en annen tidligere narkoman skal klare å finne veien inn i arbeidslivet, hvis staten ikke sletter gjelden deres. Av og til virker det som om veien tilbake til soffmiljøet er kortere, enn veien inn til et normalt liv.
Sandra trenger akutt hjelp. Denne akutte fasen har vart i flere måneder nå. Hver eneste dag er en kamp for å overleve. Hun befinner seg i en hengemyr som hun ikke klarer å komme ut av. Igjen søker Sandra hjelp hos det offentlige hjelpeapparatet. I resepsjonen, får hun beskjed om å komme tilbake om en uke. De har ikke ressurser eller kapasitet til å prioritere henne akkurat nå. Og hun vet at sosialkontoret kan ikke slette eller betale gjelden hennes. Og at hun må søke jobbe via NAV på lik linje med alle andre. Sandras akutte behov for hjelp og arbeid blir bare større for hver dag. Nå sier kvinnen i skranken at hennes behov, sorg og lidelse er satt på vent i enda en uke.

Les videre

7 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Integrering, Ledelse

Ledere som gjør en forskjell.

Robin Sharma i Bergen 14.02.2011

Ledelse handler ikke om å bli en CEO, men først og fremst evne til å lede uten tittel, sier Robin Sharma, på et seminar i Bergen. Ledelse handler om det du gjør når din sjef, dine kollegaer, dine venner og ditt nettverk ikke ser deg. Hva du bruker tiden på, når du ikke er i ”limelight”.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang = godt læringsmiljø!

Den 02.februar ble oppsummeringen fra felles najonalt tilsyn  med elevenes læringsmiljø offentliggjort. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider at, så godt som alle skolene og kommunene har forbedringspunkter i arbeidet med skolemiljø. Fylkesmannen har ilagt 235 pålegg av 396 mulige på landsbasisrangert av kunnskapsministeren. Mine tanker går til alle de foreldrene som kontakter Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) som opplever at skolene ikke håndterer mobbesaker på en god måte.

Litteraturhuset, 18.januar. Det er God praksis seminar om mobbing. Jeg sitter med tårer i øynene og lytter til Kristin Oudmayer, mor og forfatteren av boken Fordi jeg fortjener det. Når skolen møter oss foreldre med en holdning om at vårt barn og vi som foreldre tar feil, og skolen ikke tror på oss, gir det en avmaktsfølelse som er tung å bære. Når skolen setter spørsmålstegn ved foreldrenes oppdragelse, rokker det ved foreldrenes selvfølelse og foreldrenes grunnleggende trygghet i familien, sier hun til en beveget forsamling.

En ny krenkelse av eleven og foreldrene.
Oydmayers erfaringer er i tråd med de funnene som forskere Thrond Westad og simen Warp viser til i sin rapport ”Skolerett og elever – en gjennomgang av analyse av klagesaker for fylkesmannen i Oslo Akershus. De skriver et trekk ved klagesakene er at flere elver og foreldre blir møtt med at deres virkelighetsoppfatning er feil. Det blir en ny krenkelse av eleven og foreldrene. Og jeg tenker på hvilken smerte og avmakt foreldre føler når de ikke klarer å «beskytte» sitt barn. Og den fortvilelsen foreldre opplever når de sender sitt barn til skolen. Dersom de holder barnet hjemme fra skolen, kan det bli barnevernssak.

Skoler med lite mobbing.
Forskere Berit Lødding og Nils Vibe fra NIFU har i sin ferske rapport; Hvis noen forteller om mobbing, sett på hva som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing og skoler hvor mobbing er utbredt.
Det som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing, er det også læringsmotiverte elever. Her er relasjonen mellom lærer og elev god, og en forpliktende relasjon gjør en forskjell sier forskerne. De påpeker også at god klasseledelse har stor betydning for læringsmiljøet. Dette blir også løftet frem som en viktig faktor av professor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedemark. Han trekker frem noen kjennetegn ved god klasseledelse, som for eksempel; en klasseledelse som er preget av struktur, tydelighet, asymmetri og klare forventninger til elever er forebyggende på mobbing. Lærere som anvender og mestrer både en strategisk og situasjonsbasert ledelse. Lærere skal etablere og opprettholde en god relasjon til elevene sine.
På disse skolene er det også enighet i staben om hvordan alle skal jobbe for å forbygge mobbing, og skolen har utarbeidet gode retningslinjer for arbeid mot mobbing. Her er tidlig intervensjon og trygghet i rutinene viktig. Lærerne legger også vekt på å skape gode relasjoner mellom alle elever, og skolen har et godt samarbeid med hjemmene.

Skoler med mye mobbing
Mens i skoler hvor det er mye mobbing, er det også lav læringsmotivasjon, dårlige retningslinjer og kultur for å arbeide mot mobbing. Skolen har ofte lav status, det er dårlig klasseledelse og lærere og skoleleder griper for sent inn i saken. Foreldrene til elevene i disse skolene har ofte et ambivalent forhold til skolen.
Westad og Warp viser til noen trekk ved klagesakene som er i samsvar med det Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) erfarer. For det første, dårlig saksbehandling gjør prosessen med å sikre et godt psykososialt miljø vanskeligere. Det er klare tendenser til at hjemmet mister tilliten til skolen. Skolen i disse tilfellene er mer opptatt av å forsvare seg selv, enn å hjelpe foreldrene og eleven. Når det blir en konflikt mellom hjem og skole, kommer eleven i skyggen av de voksne. Og Westad og Warp påpeker også, at dokumentasjonen i klagesakene sier ingenting om hva som skjedde med de som mobbet.

Hvis noen forteller om mobbing:
http://www.nifu.no/Norway/Publications/2010/NIFU%20Rapport%2048-2010.pdf
Presentasjonen til Westad og Warp
http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/arrangementer/spesial-seminarrekke/regelverksamling/Westad-Warp.pdf

Bestill boken til K. Oudmayer her:

http://www.humanistforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=116

Utdanningsdirektoratet

http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

Rapporten om nasjonalt tilsyn 2010

http://www.udir.no/Pressemeldinger/Felles-nasjonalt-tilsyn-2010-med-elevenes-skolemiljo/

Foreldreutvalget for grunnopplæringen

www.fug.no

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse

LOTUSBLOMSTENE OG ROSENE

Denne historien er hentet fra min bok Manzil, og handler om barn som omgivelsene oppfatter som litt annerledes. (Det er først og fremst andre som definerer barnets annerledeshet.) Jeg bruker barn fra ulike verdensdeler i denne historien. Barn som skiller seg ut pga, hudfarge, språk, religion eller kultur.

 Når barn med bakgrunn fra ulike verdensdeler møtes i en barnehage eller skole, får vi en bukett med roser og lotusblomster i den samme vasen. Det blir et    møtested hvor det vakreste i øst og vest møtes. Nemlig barna, vår fremtid. Barnehagen og skolen blir et sted hvor duften av de vakre blomstene, deres farger og form og deres skjønnhet gjør den pedagogiske institusjonen til en prydhage.

Utspring fra det mørke.

Men både roser og lotusblomster har noen utfordringer som de skal lære å leve med, takle og se på som en del av sin styrke. Ingen barndom er fri for utfordringer, tilpasning og læringsprosesser. Både rosen og lotusblomsten har sitt utspring fra det mørke. Rosen vokser opp av den mørke kompostjorden hvor mange andre planter er begravd. Mens lotusblomsten vokser opp fra gjørmen eller bunnslammet.

Utfordringen for voksne rundt barna er at de klarer å se det lille frøet i gjørmen og i den mørke jorden som kan bli en lotusblomst eller rose. En skal ikke være redd for å bli skitten i vannet som lotusblomsten vokser opp i, eller for å stikke seg på tornene på stilken til rosen. Dersom voksne ikke ser mulighetene som ligger i det frøet, og skjønnheten og styrken, vil
blomstene i barnehagens og skolens vase visne. Dersom barna ikke har kompetente gartnere med «grønne fingre», vil de heller ikke få frem skjønnheten.

Ressursfokus

Barnehagen og skolen må lære å se vekstmuligheter, fremtiden og varmen som ligger i jorden og i bunnslammet. Det handler om å ha ressursfokus, kompetanse, kreativitet og vilje til å gi litt ekstra og ha noen mål.

Jeg bruker ofte dette bildet for å illustrere skjønnheten, uviklingsmulighetene, kjærligheten og det unike som er i ethvert barn. Det er oppvekstvilkårene, oppdragelsen og læringsmiljøet som kan fremme eller hemme barnets mulighet til å synliggjøre det gode i seg og sitt potensial.
Når de voksne rundt barnet legger vekt på mulighetene og har kunnskap, vilje og kompetanse til å få frem det beste hos barnet, gi omsorg og verdsette det unike ved barnet, vil det få gode utviklingsmuligheter. Det vil si at de voksne ser den vakre blomsten som ligger skjult i frøet.

Voksne kan hemme barnets utvikling 

Når det er brister i kunnskapen til de voksne og omgivelsene om hva som er styrken i mangfoldet, kan det hende at barn blir møtt med holdninger som ikke fremmer, men hemmer mulighetene til å synliggjøre ressursene deres. De voksne rundt barna kan på grunn av sin usikkerhet og manglende kunnskap legge merke til det som er vanskelig, alt det negative barnet gjør, eller møte barnet med kritikk. De voksnes holdninger til barnets annerledeshet, manglende kunnskap, kompetanse til å få frem det beste hos barnet og ikke minst evne til å gi omsorg, blir til hinder for en positiv utvikling. De voksne ser ikke annet enn
gjørmen, eller den mørke jorden frøet vokser opp fra. De ser ikke skjønnheten som ligger skjult i frøet. Manglende kunnskap og kompetanse kan føre til at planten får for mye eller for lite vann, lys eller feil næring.

Manzil kan bestilles her:

http://www.cappelendammakademisk.no/akademisk/pedagogikk/product-detail.action?id=127726&query=_&richList=true&facet=ft_academical_subject%3APedagogikk%7CUtdanningsledelse%7C

1 kommentar

Filed under Andre interesse områder, Ledelse

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner