Category Archives: Likestilling og kvinner

Voldtektsbølgen koster!

Jeg sammenligner overgrepene med tortur, sier Julie og ser ned. Folk forstår at mennesker som blir utsatt for tortur, de trenger hjelp over lang tid til å få litt normalt liv igjen. Men seksuelle overgrep har ikke folk det samme bevisste forholdet til. De forstår ikke dimensjonen av senskadene. Overgrep er også tortur, og de som blir utsatt må få tett oppfølging over tid, og det må være gratis. Samfunnet har mange tanker og holdninger til slike som oss, men de vet sjelden nok om hva det egentlig dreier seg om. Jeg har mye smerter og plager, hun tar en lang pause.
Folk forstår og gir omsorg hvis noen får en kreftdiagnose, får amputert et bein eller en annen sykdom som er akseptert. Men de forstår ikke slike som meg. Samfunnet, altså politikere og systemet, forstår ikke min situasjon, og jeg får dermed ikke den hjelpen jeg trenger. Psykiske plager tapper mye energi. En blir veldig sliten og utmattet, selv om man ikke har løpt 5 mil, sier Julie i det hun lukker øynene og tar en dyp pust.
Det er jeg som går til psykolog, det er dyrt og det er jeg som har fått ødelagt mitt liv. Jeg lyver mye, for å skjule min fortid og for å skjule årsaken til at jeg ikke fungerer optimalt i arbeidslivet. Jeg har nå vært syk i noen måneder, men jeg har ikke fortalt noen at jeg er sykemeldt. Hva skal jeg si hvis de spør hvorfor jeg er sykemeldt. Jeg har vært sykemeldt i snart åtte måneder, men jeg har ikke krefter til å komme meg tilbake på jobb. Men hvis ikke jeg går tilbake på jobb, vil jeg få attføring eller bli uføretrygdet, og det betyr redusert inntekt. Dersom inntekten vår blir redusert, må vi flytte fra det huset vi bor i, og det vil igjen ramme mine jenter som går i barnehage og skole i nærheten av der vi bor. Min belastede barndom rammer ikke bare meg, men også mine barn. Det synes jeg er trist. Sliter ikke bare med psykiske og fysiske plager, men også økonomiske.

Les videre

Reklamer

20 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Likestilling og kvinner

Indisk kylling i fløtesaus.

I over sju år har jeg samlet fagpersoner, organisasjonsledere, politikere, næringslivstopper og journalister hjemme hos meg for å dele kunnskap, lære av hverandre og gjøre en innsats for å skape en bedre fremtid for mennesker som på en eller en annen måte befinner seg i en sårbar situasjon i samfunnet.

Bildet er lastet ned fra Google.

I mai hadde jeg en debatt salong hos meg. Følgende invitasjon ble sendt ut: Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 år gamle datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. For jentene er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hvilke økonomiske konsekvenser det kan få for henne og barna. Hva skjer hvis ekteskapet ikke fungerer? Et liv i fattigdom?

Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn.

De fleste barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge, har minoritetsbakgrunn. Det som kjennetegner familiene disse barna kommer fra, er at de bor sammen med fattige mødre, foreldrene har lav utdanning, de bor ofte i husholdninger hvor ingen voksne er i arbeid, der det bare er en voksen i husholdningen, og/eller at det er mange barn i familien. (Kvinnepanelets rapport 2010)

Dette var temaet som ble diskutert i mai. 13 gjester kom. En engasjert diskusjon med forslag til gode tiltak,  ble avsluttet med indisk middag. Kylling i fløtesaus.

Det er flere som har spurt etter oppskriften på kyllingen. I denne bloggen er først og fremst skrevet for å dele oppskriften.

Indisk kylling i fløtesaus.

 

1. Brun 5 fedd hvitløk i litt olivenolje.

 

Les videre

2 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner, Mat

Rollemodeller som lærer døtrene underdanighet.

Når mødre ikke har makt over sitt eget liv, lærer de sine døtre avmakt. Gjennom deres daglige gjøremål, refleksjoner og væremåte, lærer de sine døtrene hva som gir en kvinne verdighet og ære. Disse mødrene er også rollemodeller for sine døtre og sønner, på lik linje med alle andre mødre i verden.

Les videre

32 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Hard asfalt – den lange veien ut av rusen

Filmen om Marita synliggjorde, hvor grusom Ida Halvorsens virkelighet var. Hvor hard asfalten var. I dag over tjuefem år senere, i forbindelse med Kvinnepanelets rapport, sitter jeg og lytter sammen med fem kvinner som har levd i den brutale virkeligheten, Ida Halvorsen skrev om. Jeg er hos Rita NilsenRetrettenLes videre

2 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Likestilling og kvinner

Voldtekt kan være et drap!

Igjen har flere kvinner blitt utsatt for overfallsvoldtekt. En ung 17 åring som ble voldtatt natt til søndag, ble funnet uten klær på gaten av forbipasserende.  Vi hører om politiet som henlegger saker og overgripere som går fri. Men vi hører sjeldent om hvordan voldtekt påvirker kvinnene og deres familier.

Når jeg fortalte min mann om voldtekten, fikk jeg omsorg, forteller Karianne, 32 år. Men voldtekten hadde forandret vårt forhold. Et snev av avmakt, sinne, avvisning, forakt ble blandet med omsorg og kjærlighet. Det var umulig for meg å nyte hans kjærtegn og tilnærmelser. Samtidig følte jeg at hans kjærtegn var ikke som før. Det var som om jeg og min kropp var noe skittent som han måtte ta på fordi det var en del av ekteskapet. Ingenting var som før.

Han sa aldri noe som gav meg følelse av at det var jeg som hadde ansvaret for at jeg ble voldtatt. Men jeg har tenkt på det ene lille spørsmålet hans; gjorde du ikke motstand? Jeg var ikke påvirket, jeg var ikke på fest, jeg var på vei hjem fra jobb da det skjedde. Men likevel, sa hans kroppsspråk og hans avstand noe som gav meg en følelse av å være skamfull, uren, brukt og ødelagt. Hver gang han avviste meg, ble det som et overgrep for meg. Hans omsorg og kjærtegn ble annet enn kjærligheten som er mellom mann og kvinne. Voldtektsmannen hadde ødelagt min mann også. Les videre

34 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Dere med makt må også kjempe for meg!

Anita 21 år.
”Mia Gundersen og Martine Aurdal kan fortelle om sin voldtekt. De har et navn, og vil ikke de få en merkelapp som et voldtektsoffer. De har også makt. De gjør det mulig å snakke om voldtekt, uten å bli definert som en mindreverdig kvinne. Men hvis jeg gjør det, vil jeg bli ”den voldtatte kvinnen”. Min identitet vil bli koblet til mine overgrep. Slik som Seynab blir den omskårede jenten. Jeg ønsker ikke å bli identifisert med overgrepene som min eneste sannhet. De med makt må også kjempe for meg, idag.

Les videre

3 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner