Barn som pårørende

«Jeg har alltid stilt opp for mine foreldre. Helt siden jeg var seks år. Jeg har vært med dem som tolk til legen, tannlegen, banken, på sykehuset, på foreldremøter eller når de skulle snakke med vaktmesteren i borettslaget. Jeg har oversatt brev og nyhetsoppslag. Det er min plikt å hjelpe mine foreldre, og jeg gjør det med glede», sier Kiran. Jeg kunne høre stoltheten og omsorgen i hennes stemme.

Barn som pårørendeMin hensikt med denne bloggen er ikke å angripe foreldrene, men bevisstgjøre dem, og ansatte i hjelpeapparatet om hvordan barn gjennom tolkerollen kan gå inn i rollen som «pårørende». 
Av og til når jeg tenker tilbake til min tid som barnevernsarbeider, så tenker jeg mest på de barna som gradvis hadde overtatt oppdragelsesansvar og omsorgsoppgavene i hjemmet. Min forrige blogg handlet også om dette temaet, De to ungdommene som ofte dukker opp i mine tanker, er en ung jente som het Kiran og en gutt som het Karim.

Uttrykket «barn som pårørende», blir ofte brukt om barn av foreldre med psykisk sykdom, rusmisbrukere eller foreldre med annen alvorlig sykdom. BarnsBestes, nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende, har utviklet et e-læringsprogram og nettressurser for å gi helsepersonell kunnskap og kompetanse i dette viktige arbeidet.  Det jeg savner er mer kunnskap om barn med minoritetsbakgrunn som pårørende for sine foreldre og søsken. Det er sjeldent vi hører uttrykket «barn som pårørende» om barn som blir brukt som tolk. Eller om barn som gradvis får oppdrageransvar og omsorgsrolle for sine yngre søsken, fordi foreldre mangler innsikt i samfunnet barna vokser opp i.

Barn som tolk

Mange i hjelpeapparatet godtar at barn tolker for sine foreldre og søsken, spesielt når det er en akutt situasjon (som f.esk ambulansepersonell som må rykke ut til et hjem) eller når det ikke er mulig å få tak i tolk.  Det er også foreldre med minoritetsbakgrunn ønsker å bruke sine barn som tolk. Ofte henger deg sammen med at de voksne tar det som naturlig at barn skal hjelpe sine foreldre, og barna tenker at det er deres plikt til å stille opp. Dessuten er det mange foreldre som ikke ønsker å blottlegge privatlivet sitt for en offentlig tolk.
Utfordringen med en offentlig tolk, da spesielt i små kommuner er at tolken kan ha mange ulike roller i nærsamfunnet. Det kan være at vedkommende også er en morsmålslærer, er ansatt i barnehagen, er en del av det sosiale miljøet og kanskje til og med har et verv i det religiøse miljøet. Dette kan føre til at det blir vanskelig for foreldrene å stolte på tolken og hans taushetsplikt. Å bruke tolken kan oppfattes som å offentliggjøre familien i den sosiale gruppen. Dette er spesielt viktig i de vanskelige livssituasjonene.

En annen årsak kan være at foreldre føler at barna kjenner situasjonen og familiens virkelighet mye bedre enn en fremmed gjør, samtidig som foreldre har større tillit til sine barn, og de slipper å tvile på taushetsplikten til tolken. Mange foreldre synes det er vanskelig å lære det norske språket. Det kan skyldes flere ting. Det kan handle om at de sliter med konsentrasjon, stress eller andre traumer. 

Ikke bruk barn som tolk
Jeg har full forståelse for Kirans pliktfølelse og sin støtte til sine foreldre gjennom tolking. Men jeg vil likevel advare foreldre mot å bruke sine barn som tolk. Barnets alder, modenhet, hyppigheten av tolking, hvor mange andre ansvarsoppgaver barnet har i hjemmet og kvaliteten i relasjonen mellom den barnet skal tolke for og barnet vil være avgjørende for hvordan tolking påvirker barnet.

Marasim

I min bok Marasim har jeg følgende punkter om hvorfor tolking kan bli en belastning for mange barn:
– Barn blir altfor tidlig involvert i de voksnes verden
– Barn blir bindeleddet mellom det norske samfunnet og foreldrene, samtidig som de verken har autoritet eller myndighet å ta avgjørelser
– Barn kan bli satt til å tolke ting barn og voksne vanligvis ikke snakker om, og som kanskje er tabu (som for eksempel graviditet, seksualitet og kvinnesykdommer)
– Foreldre kan miste deler av sin autoritet som voksne når barna må hjelpe dem for å fungere i det norske samfunnet
– Tolkerollen gir barn mye informasjon om sine foreldres små eller store problemer, noe som kan gjøre at barna synes deres egne problemer blir bagateller i forhold og omsorgsrollen blir snudd.

Kiran – tapt barndom

Kiran, var ikke bare tolk for sine foreldre, hun var også oppdrager for sine yngre søsken, og en veileder for hele familien. Det var hun som hjalp sine yngre søsken med leksene, og det var hun som leste alle beskjeden fra barnehagen og skolen, og det var hun som innhentet informasjon hvis foreldrene lurte på noe. Dette skyldtes at hun, på lik linje med mange andre ungdommer med minoritetsbakgrunn, hadde bedre innsikt i det norske samfunnet enn sine foreldre. Hun kjente også bedre til de ulike dilemmaene som lå i en flerkulturell oppvekst enn det foreldrene gjorde. Gjennom tolkerollen, ble Kiran skyvet inn i en voksen rolle i en altfor tidlig alder. Grensene mellom barndom og voksenrollen ble til tider utydelige. Dette var spesielt merkbart, hver gang mamma savnet sin mor, når hun følte seg ensom eller når hun hadde kranglet med far. Også dette synes Kiran var uproblematisk, inntil nylig. Først nå, etter at hun ble voksen. Etter at hennes datter kom i ungdomsårene, forstod hun at hun har aldri hatt en barndom eller en ungdomstid. Hun har vært voksen så lenge hun kan huske. Et savn, og en lengsel etter «tapt barndom» har ført henne i en dyp sorg.

Karim – ungdom oppdrar barn

Karim, storebror og familiens tolk, var ikke bare veiledere for sine yngre søsken og sine foreldre, men han var også blitt familiens overhode. Før han hadde fylt atten. Den veiledningen, grensesettingen og oppdragelsen han selv trengte fra sin far, fikk han av storebrødrene til hans venner. Foreldrene hans var satt på sidelinjen. Karim «ordnet opp» når hans yngre brødre fikk trøbbel med venner eller politiet. Han holdt på hemmelighetene til sine brødre. Hvis han selv trengte hjelp, eller kom i konflikt med noen, gikk han til de eldre gutta. Foreldrene fikk sjeldent vite om noe som helst. Karim hadde også full kontroll over sine søstre. Han visste hvor de var og hvorfor de kom en halvtime for sent hjem fra skolen.

Når foreldre mangler kunnskap om det norske samfunnet, når de mangler det norske språket, kan det være vanskelig å tilegne seg den tilleggs kunnskap de trenger for å bli gode oppdragere i et nytt land, med en ny kultur. Mange klarer ikke å følge med på det som skjer med og mellom barna. De voksne i hjemmet mangler ofte oversikten over de ulike arenaene som barna ferdes på. Samtidig mangler de voksne selv gode støttespillere som kan gi dem gode tips og verktøy på hvordan de skal være gode foreldre i et fremmed land. Selskapet Seema, tilbyr minoritetskvinner kompetanseprogram som gjør dem bevisst på hvordan de kan bli enda bedre omsorgspersoner for sine barn. En del av programmet handler om språklæring og foreldrerollen. 

Når foreldre mangler kompetanse og innsikt i det lokalsamfunnet de lever i blir det i noen tilfeller vanskelig å være gode rollemodeller og voksenpersoner for sine barn. De kan overføre noen verdier som de har med seg fra sitt hjemland, men de kan ikke gi barna et nyansert bilde av de ulike verdiene barna møter i samfunnet rundt seg. I stede for å diskutere verdikonfliktene, blir kulturforskjellene fremhevet.

Det er tusenvis av barn som har fungert som tolker for våre foreldre. Det er mange som hjelper sine foreldre, uten at det fører til «en tapt barndom». Kiran og Karim, trenger heller ikke å være representanter for alle barn med minoritetsbakgrunn. Men begge de er blant barn og unge som kommer inn under kategorien «barn som pårørende». De er blant de barna som er blitt «pårørende» på grunn av tolking.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s