Tag Archives: vold

Vi er heldige som kan feire friheten.

17.mai i år fikk jeg æren av å holde tale ved Christian Magnus Falsens grav, ved Gamlebyen kirke. Det er spesielt å skrive en tale som skal holdes ved graven til grunnlovens far. En mann som kjempet for frihet og selvstendighet. Enda mer spesielt er det når man holder en tale, hvor du snakker til publikum som står foran deg, samtidig som du tenker, jeg håper Christian Magnus Falsen er fornøyd med talen.

Gratulerer med dagen!

Christian Magnus Falsens – grunnlovens far, talte om frihetens ild, om et fritt og selvstendig land. I dag, 198 år senere står vi her og feirer grunnloven. VI feirer friheten og selvstendigheten. Vi feirer den på vår unike måte, med barnetog,

Christian Magnus Falsens grav.

borger, russetog og flagg. Ingen militære parader med beltevogner eller våpen, slik som det er i mange andre land. Også blomstertogene etter 22.mai var vårt unike uttrykk for å vise samhold, sorg, kjærlighet og håp.

Vi er heldig som kan feire friheten. Det kan ikke Selma i Syria. Det kan ikke Mariam i Kabul og det kan ikke Kim som bor i Nord Korea. Det er millioner av mennesker som ikke kan feire friheten og selvstendigheten slik som vi kan.

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men det kan ikke Anne, Nina eller Malin, som ble utsatt for seksualisert vold, overgrep og voldtekt, som er fanget i frykt, skamfølelse og avmakt. Eller hva er frihet for den narkomane kvinnen som blir slått og voldtatt av sin mann/kjæreste, men som ikke har noen krisesentre å gå til, nettopp fordi hun er en narkoman.

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men hva feirer et barn som blir utsatt for mobbing og krenkelser i skolen og i fritiden? Hva er frihet for disse barna og deres foreldre? Ja, fordi mobbing rammer hele familier.

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814. Maleri av Oscar Wergeland. (Bildet er lastet ned fra Google.)

Vi er heldige som kan feire friheten i dag. Men jeg skulle ønske at mennesker som lever på asylmottak, i en uvisshet, et uforutsigbart liv uten fremtidsbilder, også kunne puste inn frihetens luft. Et liv i frihet, betyr også å ha mulighet til å planlegge sin fremtid.

Vi er heldige som kan feire frihet. Men kan Johanne på 85 år gjøre det, når hennes alderdom og menneskeverd blir veid opp mot kommunens budsjetter? Når hun ikke får den pleien og omsorgen hun har behov for.

I dag, ville Christian Magnus Falsen ha sagt, la ikke frihetens ild slukne, fordi det er tusenvis av mennesker som trenger en liten håndsrekning for å bli frie som deg. Det er mennesker som blir sett på, men ikke sett. Mennesker som mange har mange meninger om, men som veldig få kjenner historiene til. Som få kjenner bakgrunn til. Det er mennesker som er avhengig av at du ikke ugyldiggjør deres smerte og tause skrik. Mennesker som selv ikke makter, eller har mulighet til å sette sine sak på dagsorden, men som er avhengig av deg.

Hva er frihet for deg og meg? Friheten har mange ansikter, mange dimensjoner og mange farger. Lytt til den andres stemme, og gi den andre lov til å definere seg selv og sitt liv. Friheten er ikke noe vi får engang for

Bildet er lastet ned fra Google.

alltid, men vi må kjempe for den hele tiden. Kanskje ikke for oss selv, men for andre samfunnsgrupper. Frihet er et felles ansvar, ditt mitt og vårt.

Vi er heldige som kan feire friheten. Samtidig som vi ikke må glemme at det er noen som ikke er frie. La oss fortsette å kjempe for friheten, også for de som er i en minoritetssituasjon, som mange av oss har sterke

meninger om, men som vi ikke kjenner. La oss møte dem som likeverdige, støtte dem og feire friheten sammen med dem. Vi kan gjøre det, nettopp fordi flertallet av oss er frie.

Gratulerer med dagen!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Jeg ringer bare 112

En jente på 12 år som skulle ha samvær med sin voldelige far, fortalte at dersom det skulle skje noe ringer hun bare 112. Men etter en liten pause sier jenta, men jeg kan jo ikke få min egen pappa arrestert. Hun fikk dårlig samvittighet av sin egen tanke. Så tilføyer hun, jeg kjenner pappa og jeg vet at når han blir sliten blir han voldelig. Da vet jeg at jeg må være forsiktig.

Lojale barn

Selv om barn over 12 år selv kan bestemme om de skal ha samvær med far eller mor, er de fleste barn så lojale til de voksne at fortsetter å følge de samværsavtalene foreldrene har inngått. Avtaler som ofte tar mer hensyn til de voksnes behov, ikke barnas beste. Barna utsetter seg selv for psykiske påkjenninger. De begynner å lage strategier på hvordan de skal være sammen med den voldelige forelder. De undertrykker sine egne ønsker og behov, for å unngå å såre sine foreldre. Som Jesper Juul sier, barn samarbeider med sine foreldre. De lager strategier for hva de skal gjøre hos samværsforelder og hvordan de skal ”holde ut samværet” mot sin vilje. Foreldrenes rett til samvær, før barns sikkerhet gjør ”barn meget forsvarsløse”. Samvær med en voldelig far eller hverdagen med en psykisk ustabil mor kan være en stor påkjenning for barn.

Krigssone rundt barna

Mange barn opplever at foreldrenes konflikter lager en krigssone rundt barna. Det er ikke lett å lese barna, og det er sjeldent barna forteller om det de sliter med. Mange barn har mødre som nekter dem å snakke om det som skjer i hjemmet. Når mor har flyttet ut av hjemmet, får barna ofte ikke lov til å si at de savner pappa. Mor kan være ferdig med sin ektefelle, men for barna er han en viktig person i deres liv. Men de tørr ikke å si det til mor, som hele tiden snakker negativt om ham. Andre barn skulle ønske at de slapp å møte far, fordi de frykter ham. Igjen blir barna fanget i de voksnes ”krigføring”. De forsvarsløse barna lider i det stille og bærer på mange tunge hemmeligheter og dype sår som tatoverer deres sjeler.

Samværsrett
En sentral tanke i barneloven er at samvær og omsorg skal ta utgangspunkt i hva som er best for barnet. Dette ligger også til grunn for FNs barnekonvensjon. Barnets beste blir ofte tolket som mest mulig kontakt med begge foreldre. Dette gjelder også i det norske rettssystemet. Det finnes en rekke regler for samvær og samværsrett. Men det er liten hjelp å finne for å bearbeide barns sår, sorg og lidelse som konsekvens av foreldrenes konflikt knyttet til samvær.

Snille barn

Barna fra hjem hvor det er psykisk eller fysisk mishandling ser ofte ut som helt normale barn. Men ofte er de snillere og mer lydige enn andre barn på sin egen alder. De stiller opp, hjelper til hjemme, sier ikke imot de voksne, de gjør det de blir bedt om, fordi de prøver å dempe ubehag eller konflikt situasjoner. De prøver å blidgjøre alle de kommer i møte. Noen bruker motsatt strategier, de lager bråk og støy rundt seg. I begge tilfeller blir deres oppførsel ofte misforstått av de voksne.

Barna ser mye mer enn det de voksne tror, og de sitter med mange dype sår som aldri blir tatt på alvor. Barn har naturlig konflikt til begge foreldre, og derfor blir disse situasjonene en belastning for barna. Når barns omsorgspersoner og beskyttere, selv påfører barn smerte blir det ekstra tøft for mange barn. Jeg lurer på hvor kan disse barna gå for å få hjelp.

Legg igjen en kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Klasseforskjeller og likestilling

To av tre nordmenn mener det er klasseskiller i Norge i dag. En undersøkelse gjort av Opinion viser at flertallet av nordmenn mener de tilhører middel-klassen, hele 32% mener det tilhører arbeiderklassen, mens de rikeste sier at det ikke eksistere klasseskiller.
”Vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”
Flere politikere hevder at ”vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”? Jeg undere meg over hvordan er det mulig å konkludere slik? Er det fordi de sjeldent møter kvinner som blir utsatt for vold, kvinner som jobber i handelsnæringen eller i helsesektoren med lave lønninger, og kvinner som lever i fattigdom? Har de ikke hentet informasjon fra LDO (Likestillings og diskrimineringsombudet)om gravide kvinner som blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller fedre som ikke får ta ut pappapermisjon utover det som er lovpålagt? Har de ikke møtt jenter som blir utsatt for tvangsekteskap, kvinner i psykiatrien,  fengslene eller i rusmiljøet? Listen er lang, fordi likestillingskampen er mangfoldig og spennvidden mellom de ulike sakene er stor.
Fattigdom og vold.
De som opplever fattigdom og urettferdig behandling er ofte ikke de som definerer likestillingssaken. Kvinner i ulike sosiale lag vil ha ulik definisjon for hva frihet og likestilling er for dem. Menn som lever i fattigdom har ikke den økonomiske makten som enkelte kvinner ønsker å overta fra mannen. Dette vet kvinner som lever sammen med dem. Kvinner som lever sammen med menn i fattigdom, har større sjanse til å bli utsatt for psykisk og fysisk maktmisbruk fra sin ektefelle. Kjersti Alsakers doktorgradsavhandling viser også at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å jobbe.
Klasse og sosiale forskjeller handler ikke bare om økonomi og antall bøker i bokhyllene. Det handler også om verdier, holdninger, handlinger, valg, hvilke forventninger man har til seg selv og de andre, hvilke hverdagsproblemer en har, hva en tenker om seg selv og sin situasjon i samfunnet, ens fremtidsvisjoner osv. (Fritt etter Rita Mea Brown). Dette vil også påvirke likestillingskampen. Kvinner har ulike kamper, som skal føres på deres premisser og ut i fra deres egen definisjon av likestilling.
Kvinner, økonomi og makt.
Kvinner som jobber i lavtlønte yrker og sliter med å få endene til å møtes, vet at deres lønninger ikke kan gi dem frihet. Kvinner tjener mindre enn menn, både i offentlig og privat sektor. Kvinners økonomiske situasjon avgjør hvilken makt de har over sitt eget liv. For kvinner som opplever undertrykkelse og diskriminering i samfunnet, vil definere både sin sosiale status, frihet og likestilling på en helt annen måte, enn en kvinne som er økonomisk sterk, tilhører eliten, eier definisjonsmakte og som bor på de «rette» stedene i landet.
Ugyldiggjøre massenes virkelighet
Den som definerer, eier også debatten. Det kan hende personer som mener det ikke er behov for likestillingskamp i 2010 selv er likestilte. Men tusenvis av kvinner i Norge er ikke det. De er avhengig av at kvinner i maktposisjoner setter deres sak på dagsorden, gir saken gyldighet og viser solidaritet. Vi blir ikke mer likestilt ved å ugyldiggjøre massenes virkelighet. Likestillingskampen er ikke adskilt fra klassekamp og kampen mot rasisme. Det er en kamp som innebærer å bygge allianser på tvers av kultur, klasse, etnisitet og religion.

http://www.dagbladet.no/2010/07/29/nyheter/klasseforskjeller/middelklasse/12756161/ http://www.dagbladet.no/2010/07/30/nyheter/forskjells-norge/fattigdom/arv/12765974/ http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2008/05/alsaker.asp

http://www.frifagbevegelse.no/politikhttp://

http://www.pfizer.no/templates/NewsPage____1202.aspx

https://loveleenbrenna.wordpress.com/2010/07/25/kvinner-lønn-og-bonuser/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner