Tag Archives: terror

Vi som er igjen har fått et oppdrag!

«22.07.2011. Jeg sitter sammen med mange foreldre som har barn som er savnet. Foreldrene beveger seg mellom håp, avmakt, frykt og fortvilelse. Ringer til sine barns mobiler. Gang på gang. Uten å få svar. Noen av dem løper og omfavner sine barn som er kommet tilbake. Mens, andre blir sittende. Hvordan trøster man foreldre, som blir sittende og vente? Hvordan gir man dem håp, og hva skal man si, i en slik situasjon? Jeg har sittet sammen med foreldre som ventet på sine barn. Dette har vært mitt livs vanskeligste oppdrag.» Forteller en god venn av meg som er frivillig i Røde kors.

 Det er lett å rose kongefamilien, for deres nærhet og omsorg for folket. Det er lett å skrive om politikere idag. Deres samhold, nærvær, fellesskap, klokskap, omsorg og integritet. Vi har all grunn til å være stolte over vårt kongehus og våre politiske ledere, og vår statsminister. Det er også lett å skrive mange honnørord om helsevesenet, politiet, kirken, frivillige organisajoner og det norske folket.

Men det er mye vanskelig å skrive om de pårørende som har mistet sine kjære. De som skal leve med sorgen, savnet, fremtiden uten de som ble drept den 22.07. 2011. Den nære, slitesterke, men også skjøre relasjonen som heter foreldre-og barn, kan vanskelig kles med ord. Den er fylt med styrke, drømmer, ønsker og fremtid. I dag har vi mange familier som har mistet en sønn, datter, bror eller en søster.  De sitter igjen med et uutholdelig savn, tusenvis av gode minner og et ønske. Et ønske om at vi som er igjen skal sørge for at den drømmen deres ungdommer ikke fikk fullført, skal vi fullføre.

Skolen 

Likeverd, inkludering, frihet, demokrati og fellesskap, kan ikke bli en realitet, ved å vedta lover på Stortinget. Det begynner i det enkelte hjem, barnehage og skole. Vi har en jobb å gjøre.Snart er det skolestart, og mange barn kommer til en tom pult i klasserommet. Flere vil møte søsken som er i sorg. Og noen vil møte, elever selv eller deres foreldre har opplevd angrep i hjemlandet. Skolens ansatte må ha spesielt blikk for de barna som er berørt på en eller en annen måte. Skolen må igjenreise tryggheten, sier statsråd Kristin Halvorsen. Debattene og oppslagene om terror, drap og hets, må tas opp på en måte som skaper trygghet og fellesskap. Skolene må også reflektere over sin språkbruk, sine ansattes holdninger og elevsyn. Skolen må ta et oppgjør med en eventuell kultur som skaper skiller mellom elevgrupper.

Foreldrekontaktene (klassekontaktene), FAUene og kommunale foreldreutvalg må ta dette oppgjøret. Rektorene må lage en god plan og strategi for å skape likeverd, samhold og et inkluderende fellesskap i skolen. Det forutsetter at skolens ansatte, sammen med foreldrene og elevene ser mennesket bak alle lagene som skiller oss. Møter den enkelte i den universelle kjernen.

De religiøse miljøene

De som ble drept, kom fra ulike landsdeler, de hadde ulik familiebakgrunn, ulik etnisk bakgrunn, ulik religiøs bakgrunn, ulik kulturell bakgrunn og ulike livserfaringer. Alle religiøse miljøer, må sette fellesskap og likeverd på dagsorden. Det kreves nye verdidebatter, i de ulike religiøse miljøene. Hva sier de religiøse lederne til sin menighet? Forsterker de «oss» og «dem» tankegangen? Er det formaninger og motstand mot integrering, da må menigheten sette en stopper for det

De universelle likhetene

Det er mye fokus på mangfold, og flerkultur. Men, det som vi har sett de siste dagene, er menneskers møte i de universelle likhetene. Når foreldre venter på sitt barn som er savnet, så er frykten, avmakten, håpet, sorgen og fortvilelsen universell, uansett om du heter Martin, Mohammed eller Manjit. Det er denne universelle kjernen i oss som må løftes frem.

 Vi som er igjen har fått et oppdrag

Vi har fått et oppdrag av de som har forlatt oss: Skap et samfunn uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan vi snakker om hverandre, om naboen og om folk som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss selv. Den veien og den ransakelsen er den tyngste reisen, men vi må ta den, du og jeg.

Les også: De omkomne er ikke bare tall eller statistikk. https://loveleenbrenna.wordpress.com/2011/07/26/de-omkomne-er-ikke-bare-tall/

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Integrering

De omkomne er ikke bare tall.

Når bomben i regjeringskvartalet eksploderte, fikk vi en ny forståelse for hva det betyr å bli utsatt for «eksplosjoner». I flere år har vi hørt om bomber som eksploderer i Irak, Pakistan, India og andre land. Vi hører nyhetsoppslag som: ni mennesker drep i et bombe angrep i Pakistan. Også går man over på neste nyhet.

Bildet er hentet fra Google. Men nå vet vi at det innebærer, en sønn, en datter, en ektefelle, en søster, en bror, en far, en mor, en venn, en besteforelder, en nabo eller en kollega som er blitt borte. Det handler om foreldre som venter på sitt barn som ennå ikke er kommet hjem, foreldre som har mistet det vakreste på jord. Det handler om sorg, lidelse, gråt, frykt, kaos, glasskår, røyk, brann, ødelagte bygninger og ting. Det er mennesker som søker dekning, mennesker som leter etter sine kjære, mennesker som blør, mennesker som har forlatt livet. For mange handler om den siste telefonsamtalen, det siste møte. Den siste klemmen. Den siste middagen. Den siste latteren. Det handler om relasjoner som lider. Et rom som venter på sin «den som aldri kommer tilbake».

Terror tar liv av uskyldige.

Mange drømmer og ønsker blir aldri oppfylt. Noen har gått bort, altfor brått, altfor tidlig og revet bort. Ee er revet bort av hatet til en person, som tilhører et nettverk som er tuftet på «fordommer og hat». Et forvrengt menneskesyn, tok livet til uskyldige mennesker. Terror tar liv av uskyldige. Noen har ikke livets rett.

Minnesmerket i Jallianwala bagh. Bildet lastet ned fra Google.

Jallianwala bagh og Utøya

Flere indere sammenligner angrepene på Utøya med General Dyer’s angrep på uskyldige deltakere på et politisk møte i Amritsar, i Jallian wala bagh, den 13. april 1919. Møtet ble holdt i en park med høye murer rundt hele området og en inngang. Inn der kom General Dyer og gav sine tropper beskjed om å skyte på møtedeltakerne. (Menn, kvinner og barn). Deltakerne hadde ingen mulighet til å flykte. Noen prøvde å klatre over murene, andre hoppet i brønnen i all fortvilelse.
Ordre om å drepe uskyldige var Dyers selvstendige avgjørelse. Jeg besøkte «Jallian wala bagh» i 2009. Det var en sterk og tung opplevelse. Det var som om en kunne høre skrikene, kjenne frykten og avmakten til de som var der for snart hundre år siden. De som var spesielt, at denne fornemmelsen også preget min mann og våre venner som har etnisk norsk bakgrunn. Nødskrikene for hundre år siden, treffer våre sjeler den dag idag.

Utøya. Bildet avlastet ned fra Google.

Om det er en general som skyter på uskyldige mennesker, selvmordsbomber i Østen eller om det er Anders B. Breivik her i landet, som står bak de grusomme handlingene, er de ikke alene. Deres hat har fått næring og har sine tilhengere i større eller mindre skala. Ingen må bruke «enkelt individets galskap» som unskyldning for å rettferdiggjøre sine holdninger, og dermed fortsette å gi næring til ekstreme holdninger. Ekstreme holdninger og terrorisme, begynner med noen få mennesker. Hatet har ingen religion, ingen nasjonalitet eller etnisistet.

Det avhenger av deg og meg

Bildet lastet fra Google.

H.K.H Kronprins Håkon Magnus sa i sin appell på Rådhusplassen igår;

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Statsminister Jens Stoltenberg legger vekt på demokrati, likeverd, frihet og inkludering som viktige verdier. Og jeg er stolt over måten vår kongefamilie og våre ledere har ledet oss gjennom denne tunge tiden. Men de har også pålagt oss et ansvar. Med oss mener jeg alle innbyggere i Norge. Med alle mener jeg, mener jeg både majoritetssamfunnet og minoritetsmiljøene, og da spesielt lederne i de ulike religiøse miljøene, lederne i de ulike organisasjoene og lederne i det enkelte hjem, må ta ansvar for hvilke holdninger og handlinger deres menneskesyn gir næring til. Holdninger er ofte et uttrykk for hvilke verdier og menneskesyn vi har. Holdningene er også retningsgivende for hvilke handlinger vi velger. Vi som foreldre, og voksne har et ansvar for å skape et tryggere samfunn, barna våre vokser opp i. Det avhenger av deg og meg.

De som blir drept av terrorister eller mennesker med ekstreme holdninger, er ikke bare tall.

1 kommentar

Filed under Andre interesse områder