Tag Archives: likeverd

De omkomne er ikke bare tall.

Når bomben i regjeringskvartalet eksploderte, fikk vi en ny forståelse for hva det betyr å bli utsatt for «eksplosjoner». I flere år har vi hørt om bomber som eksploderer i Irak, Pakistan, India og andre land. Vi hører nyhetsoppslag som: ni mennesker drep i et bombe angrep i Pakistan. Også går man over på neste nyhet.

Bildet er hentet fra Google. Men nå vet vi at det innebærer, en sønn, en datter, en ektefelle, en søster, en bror, en far, en mor, en venn, en besteforelder, en nabo eller en kollega som er blitt borte. Det handler om foreldre som venter på sitt barn som ennå ikke er kommet hjem, foreldre som har mistet det vakreste på jord. Det handler om sorg, lidelse, gråt, frykt, kaos, glasskår, røyk, brann, ødelagte bygninger og ting. Det er mennesker som søker dekning, mennesker som leter etter sine kjære, mennesker som blør, mennesker som har forlatt livet. For mange handler om den siste telefonsamtalen, det siste møte. Den siste klemmen. Den siste middagen. Den siste latteren. Det handler om relasjoner som lider. Et rom som venter på sin «den som aldri kommer tilbake».

Terror tar liv av uskyldige.

Mange drømmer og ønsker blir aldri oppfylt. Noen har gått bort, altfor brått, altfor tidlig og revet bort. Ee er revet bort av hatet til en person, som tilhører et nettverk som er tuftet på «fordommer og hat». Et forvrengt menneskesyn, tok livet til uskyldige mennesker. Terror tar liv av uskyldige. Noen har ikke livets rett.

Minnesmerket i Jallianwala bagh. Bildet lastet ned fra Google.

Jallianwala bagh og Utøya

Flere indere sammenligner angrepene på Utøya med General Dyer’s angrep på uskyldige deltakere på et politisk møte i Amritsar, i Jallian wala bagh, den 13. april 1919. Møtet ble holdt i en park med høye murer rundt hele området og en inngang. Inn der kom General Dyer og gav sine tropper beskjed om å skyte på møtedeltakerne. (Menn, kvinner og barn). Deltakerne hadde ingen mulighet til å flykte. Noen prøvde å klatre over murene, andre hoppet i brønnen i all fortvilelse.
Ordre om å drepe uskyldige var Dyers selvstendige avgjørelse. Jeg besøkte «Jallian wala bagh» i 2009. Det var en sterk og tung opplevelse. Det var som om en kunne høre skrikene, kjenne frykten og avmakten til de som var der for snart hundre år siden. De som var spesielt, at denne fornemmelsen også preget min mann og våre venner som har etnisk norsk bakgrunn. Nødskrikene for hundre år siden, treffer våre sjeler den dag idag.

Utøya. Bildet avlastet ned fra Google.

Om det er en general som skyter på uskyldige mennesker, selvmordsbomber i Østen eller om det er Anders B. Breivik her i landet, som står bak de grusomme handlingene, er de ikke alene. Deres hat har fått næring og har sine tilhengere i større eller mindre skala. Ingen må bruke «enkelt individets galskap» som unskyldning for å rettferdiggjøre sine holdninger, og dermed fortsette å gi næring til ekstreme holdninger. Ekstreme holdninger og terrorisme, begynner med noen få mennesker. Hatet har ingen religion, ingen nasjonalitet eller etnisistet.

Det avhenger av deg og meg

Bildet lastet fra Google.

H.K.H Kronprins Håkon Magnus sa i sin appell på Rådhusplassen igår;

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Statsminister Jens Stoltenberg legger vekt på demokrati, likeverd, frihet og inkludering som viktige verdier. Og jeg er stolt over måten vår kongefamilie og våre ledere har ledet oss gjennom denne tunge tiden. Men de har også pålagt oss et ansvar. Med oss mener jeg alle innbyggere i Norge. Med alle mener jeg, mener jeg både majoritetssamfunnet og minoritetsmiljøene, og da spesielt lederne i de ulike religiøse miljøene, lederne i de ulike organisasjoene og lederne i det enkelte hjem, må ta ansvar for hvilke holdninger og handlinger deres menneskesyn gir næring til. Holdninger er ofte et uttrykk for hvilke verdier og menneskesyn vi har. Holdningene er også retningsgivende for hvilke handlinger vi velger. Vi som foreldre, og voksne har et ansvar for å skape et tryggere samfunn, barna våre vokser opp i. Det avhenger av deg og meg.

De som blir drept av terrorister eller mennesker med ekstreme holdninger, er ikke bare tall.

Reklamer

1 kommentar

Filed under Andre interesse områder

Hard asfalt – den lange veien ut av rusen

Filmen om Marita synliggjorde, hvor grusom Ida Halvorsens virkelighet var. Hvor hard asfalten var. I dag over tjuefem år senere, i forbindelse med Kvinnepanelets rapport, sitter jeg og lytter sammen med fem kvinner som har levd i den brutale virkeligheten, Ida Halvorsen skrev om. Jeg er hos Rita NilsenRetrettenLes videre

2 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Likestilling og kvinner

En farlig vei til frihet

På Krf Ungdom, Unge Høyre og Unge Venstres Jentekonferanse i høst, ble jeg stilt spørsmålet: Du har vært med i Nrks dokumentar ”møte med en ny verden” i 1986. Filmen handlet om deg som ble giftet bort som 18 åring. Dersom du skulle ha laget en dokumentar for innvandrerungdom i dag, hva ville du har fokusert på? Mitt svar var, investering i utdannelse og økonomisk frihet. Å si ja til ekteskap i en tidlig alder, fordi en tror at det vil gi deg en ny frihet som kvinne, er en farlig vei til frihet!

Gift som 18 åring
Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 årige datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. Det er ikke så unaturlig at jenter gifter seg i tidlig alder i deres miljø. For mange jenter er det også en overgang til en ny fase i livet. For dem er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hva skjer dersom ekteskapet ikke fungerer? Kanskje denne tanken ikke er naturlig i en ung alder. Kanskje er den til og med forbudt i deres hjem og kultur?

Tvangsekteskap
I 2005 skriver Abid Raja i en kronikk i Aftenposten at arrangert ekteskap er ikke tvang. Det er nok sant. De aller fleste ekteskap i Norge er ikke tvangsekteskap, men det er mange tusen kvinner som forblir i et dårlig ekteskap, fordi de er redd for utstøting og stigma som skilt kvinne. Jeg vil påstå et ekteskap, uansett om det er et kjærlighetsekteskap eller arrangertekteskap, kan også utviklet seg til tvangsekteskap. For noen er straffen for å gå ut av ekteskapet er like alvorlig, som et opprør mot et tvangsekteskap i ungdomsårene. Stigma, utstøting og sladder som skilt kvinne kan ramme både kvinner fra etniske minoriteter og kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Kvinner forblir i et krenkende og dårlig ekteskap av ulike årsaker.

Utdanning og økonomisk uavhengighet
Retten til økonomisk uavhengighet og retten til utdanning var og er en av de viktigste forutsetninger for å oppnå likestilling og selvstendighet. Disse rettighetene har også stått sterkt i norsk feministbevegelse. Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn. I Kvinnepanelets rapport har vi skrevet om hijab inn under arbeidsliv. Forsker Berit Gullikstad sier i en artikkel: ”Mange innlegg fra folk som kalte seg feminister unnlot å ta opp spørsmålet om hvilke konsekvenser et hijabforbud ville få for muslimske kvinners økonomiske situasjon. Det får meg til å stille spørsmålet: Er ikke økonomisk uavhengighet lenger så sentralt for etnisk norske feminister?
Mange jenter er forberedt på stormen, utstøtingen og stigma en skilt kvinne kan møte i innvandrermiljøene. Men det er få som er forbredt på hvordan en lange periode som hjemmeværende mor, flere år i deltidsarbeid og manglende høyere utdannelse ville ramme henne. Myndighetenes, skolenes, frivillige organisasjoners og medienes fokus på minoritetskvinner og frihet, må inkludere betydningen av økonomisk uavhengighet og utdanning for økt likestilling og integrasjon.

http://www.mirasenteret.no/www/

http://www.korspahalsen.no/Temasider/Flerkulturelt/Tvangsekteskap/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner