Tag Archives: likestilling

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner

En farlig vei til frihet

På Krf Ungdom, Unge Høyre og Unge Venstres Jentekonferanse i høst, ble jeg stilt spørsmålet: Du har vært med i Nrks dokumentar ”møte med en ny verden” i 1986. Filmen handlet om deg som ble giftet bort som 18 åring. Dersom du skulle ha laget en dokumentar for innvandrerungdom i dag, hva ville du har fokusert på? Mitt svar var, investering i utdannelse og økonomisk frihet. Å si ja til ekteskap i en tidlig alder, fordi en tror at det vil gi deg en ny frihet som kvinne, er en farlig vei til frihet!

Gift som 18 åring
Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 årige datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. Det er ikke så unaturlig at jenter gifter seg i tidlig alder i deres miljø. For mange jenter er det også en overgang til en ny fase i livet. For dem er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hva skjer dersom ekteskapet ikke fungerer? Kanskje denne tanken ikke er naturlig i en ung alder. Kanskje er den til og med forbudt i deres hjem og kultur?

Tvangsekteskap
I 2005 skriver Abid Raja i en kronikk i Aftenposten at arrangert ekteskap er ikke tvang. Det er nok sant. De aller fleste ekteskap i Norge er ikke tvangsekteskap, men det er mange tusen kvinner som forblir i et dårlig ekteskap, fordi de er redd for utstøting og stigma som skilt kvinne. Jeg vil påstå et ekteskap, uansett om det er et kjærlighetsekteskap eller arrangertekteskap, kan også utviklet seg til tvangsekteskap. For noen er straffen for å gå ut av ekteskapet er like alvorlig, som et opprør mot et tvangsekteskap i ungdomsårene. Stigma, utstøting og sladder som skilt kvinne kan ramme både kvinner fra etniske minoriteter og kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Kvinner forblir i et krenkende og dårlig ekteskap av ulike årsaker.

Utdanning og økonomisk uavhengighet
Retten til økonomisk uavhengighet og retten til utdanning var og er en av de viktigste forutsetninger for å oppnå likestilling og selvstendighet. Disse rettighetene har også stått sterkt i norsk feministbevegelse. Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn. I Kvinnepanelets rapport har vi skrevet om hijab inn under arbeidsliv. Forsker Berit Gullikstad sier i en artikkel: ”Mange innlegg fra folk som kalte seg feminister unnlot å ta opp spørsmålet om hvilke konsekvenser et hijabforbud ville få for muslimske kvinners økonomiske situasjon. Det får meg til å stille spørsmålet: Er ikke økonomisk uavhengighet lenger så sentralt for etnisk norske feminister?
Mange jenter er forberedt på stormen, utstøtingen og stigma en skilt kvinne kan møte i innvandrermiljøene. Men det er få som er forbredt på hvordan en lange periode som hjemmeværende mor, flere år i deltidsarbeid og manglende høyere utdannelse ville ramme henne. Myndighetenes, skolenes, frivillige organisasjoners og medienes fokus på minoritetskvinner og frihet, må inkludere betydningen av økonomisk uavhengighet og utdanning for økt likestilling og integrasjon.

http://www.mirasenteret.no/www/

http://www.korspahalsen.no/Temasider/Flerkulturelt/Tvangsekteskap/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Overrekkelsen av Kvinnepanelets rapport.

Overrekkelse av kvinnepanelets rapport.

Innledning:

01.februar 2010 ble Kvinnepanelet opprettet. I verdens mest likestilte land. Et land som var blant de første i verden som sikret alle kvinner stemmerett ved valg, ta utdanning og delta i arbeidslivet. Et land hvor vi har likestillingslov, gode foreldrepermisjonsordninger, full barnehagedekning, retten til å bestemme over sin egen kropp og hvem en vil leve sammen med. Hvorfor skal vi ha ”kvinnepanel”? Det er ikke behov for likestillingskamp i 2010, sa mektige kvinnelige politikere.

Våre vurderinger:

01.februar 2010, hadde Kvinnepanelet sitt første møte. Vi stilte oss spørsmålet: hvorfor et kvinnepanel, hvorfor ikke likestillingspanel med halvparten menn? Etter en presentasjonsrunde og refleksjonsrunde, ble vi enige om følgende:

  • Spennvidden i kvinnekampen er mye større i dag enn det den var på 70 og 80 tallet. Vi har nye dimensjoner som må løftes frem.
  • Arbeidet for likestilling henger tett sammen med kampen mot klasseforskjeller, rasisme og fattigdom. Drømmen om å leve et likeverdig liv, behovet for å bli sett og møtt med respekt er like sterk hos en kvinne som blir slått hver eneste dag, som det er for den ”frie kvinnen” som sier, likestillingen i dag handler om retten til å legge ut naken bilder på twitter.

Eller for den narkomane kvinnen som blir slått og voldtatt av sin mann/kjæreste, men som ikke har noen krisesentre å gå til, nettopp fordi hun er en narkoman.

  • Synliggjøre avstanden mellom intensjonen bak formelle lover og den virkeligheten mange møter i sin hverdag. Samtidig så så vi at lover og rettigheter som sikrer oss likestilling i de formelle strukturene, er truet av stemmer som mener at vi er så likestilte nå at de lovfestede rettighetene kan fjernes.
  • Vi tar utgangspunkt i kjønnsperspektivet, mannspanelet har ivaretatt menn, nå skal vi ha fokus på kvinner.
  • Vi vet at naturkatastrofer og krig først og fremst rammer kvinner, men på grunn av rammebetingelsene og tiden må vi konsentrere oss om nasjonale forhold.
  • Vi bestemte oss for å bevege oss fra det generelle mot det spesielle, det vil si at vi har prøvd å integrere minoritetsperspektivet under hvert tema.

Arbeidet i panelet

Vi har invitert forskere, fagpersoner, politikere og diverse ressurspersoner til våre møter, for å få mest mulig innspill og kunnskap på områder vi ønsket å prioritere. I tillegg har panelets leder hatt en rekke møter med ulike frivillige organisasjoner, fagmiljøer, kvinner som har vært aktive i kampen for likestilling på 70 og 80 tallet, og kvinner i ulike livssituasjoner.

Vi ble enige om at vi kan ikke bli enige om alt, Vi konkluderte med at det skulle være et flertall bak tiltakene som ble fremmet og vi ønsket ikke dissenser. Det var uenighet i panelet i forhold til saker deling av foreldrepermisjon, det var noen i panelet som ønsket eget likestillingsombud og det var uenighet, porno om deling av tjenestepensjon.

Vi var også klar over at dette ikke er en utredning eller forskningsrapport. Siden dette er et frivillig arbeid, vil det være vanskelig å kvalitetssikre alt innenfor de rammene vi var gitt. Vi er kvinner med ulik livserfaring, ulik bakgrunn, ulik måte å uttrykke oss på både skriftlig og muntlig. Vi har ikke hatt noe sekretariat eller kommunikasjonsrådgiver.

Mandat

Kvinnepanelets oppdrag var å sette fokus på likestillingsutfordringene i dag. Dagens likestillingskamp må handle om å sikre like rettigheter for begge kjønn, der hvor det er naturlig og riktig. Dette har vi gjort ved blant annet å se på foreldrepermisjonen, pensjonskasser for små bedrifter, og bedre krisesenter tilbud for kvinner og menn.

Likestilling for kvinner

Men på mange områder handler likestillingsspørsmålet fortsatt om kvinneundertrykkelse, krenkelse av kvinner og diskriminering av kvinner fordi de er kvinner. Og det er noen disse områdene som er vårt hovedfokus i rapporten.

Hvem definerer

Vi har også sett på hvilke saker blir diskutert i et likestillingsperspektiv og hvilke saker blir ”tiet i hjel”. Hvem definerer sakene? Hvem setter hvilke saker på dagsorden og hvem blir invitert til å diskutere dem i mediene? De som definerer, vinner også debatten.

Det ser ut som at likestilling i dag handler først og fremst om prosjektene til middelklassekvinnene. Det betyr ikke at deres saker ikke er viktige, men de inkluderer sjeldent sakene til kvinnene som ikke har energi og mulighet til å sette sin sak på dagsorden. Kvinner som er avhengig av å bli sett og møtt med solidaritet av kvinner som lever et mer likestilt liv enn dem.

Kanskje det hadde vært en ide å engasjere seg i flere kamper på engang for å skape likestilling. Retten til å legge ut naken bilder av seg selv utelukker ikke, muligheten til å kjempe for bedre arbeidsvilkår for kvinner og menn med små bedrifter. Eller sikre pensjonskasse for små bedrifter, omsorgspermisjon med lønn når barn blir syke, bedre arbeidsvilkår, lønn osv. Vi skulle ønske kvinner som setter dagsorden for hva likestilling skal dreie seg om, også inkluderer de som ikke har ressurser til å sette sine saker i medienes lys.

De ugyldiggjorte stemmene:

Vi har møtt kvinner som har vært utsatt for overgrep,

og kvinner som lever i fattigdom,

og kvinner som har deltidsstillinger

og sliter med å få lån til å kjøpe leilighet,

og sett sorgen til mennesker som har mistet noen i nær familie som har tatt livet av sin ektefelle, barn før han tok sitt eget liv

og vi har møtt kvinner som lever med drapstrusler,

og kvinner som må prostituere seg for å klare seg økonomisk,

og vi har møtt kvinner som er holdt isolert måned etter måned på en hytte langt inne i skogen,

og kvinner som jobber deltid og vet at de vil bli minstepensjonister,

og kvinner som opplever diskriminering på grunn av graviditet og permisjon på arbeidsmarkedet,

og vi har møtt kvinner som blir diskriminert og trakassert på arbeidsplassen fordi de er kvinner.

Vi har lyttet til deres historier, vi har hørt om deres hverdag og vi har tatt med oss deres drømmer i vår rapport.

Vi ønsker å løfte frem tiltak på 4 områder idag:

Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for å kunne ta frie og selvstendige valg. Derfor henger de økonomiske forholdene i samfunnet tett sammen med kvinners reelle mulighet til å få mer makt og kontroll over sitt eget liv, bryte ut av voldelige forhold – eller et tvangsekteskap eller kjøpe seg et sted å bo. Derfor er det første tiltaket:

LØNN:

I gjennomsnitt er norske kvinners timelønn 85 prosent av menns, kvinner i varehandelen tjener 80 prosent av menns lønn og kvinner i finansnæ­ringen opplever enda større forskjeller viser statistikkene fra SSB.

Kvinner med minoritetsbakgrunn til tross for høy utdannelse fra Norge og god beher­skelse av det norske språket, har vanskeligheter med å få seg jobb. I tillegg tjener de dårligere enn etnisk norske kvinner.

  • Myndighetene som arbeidsgiver må lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft.
  • Introduksjonsprogram tilbys til alle som kommer på familieetablering og familiegjenforening.

VOLD:

Tusenvis av kvinner opplever vold i nære relasjoner, de blir voldtatt, de blir utsatt for incest, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, tvunget til å være i et voldelig forhold, de er på flukt fordi de blir truet på livet, og noen blir til og med drept. Flere kvinner i panelet har mottatt drapstrusler. Dette skjedde på 70 tallet og det skjer i Norge i dag, i 2010. De blir truet, hvis de snakker om likestilling, integrering eller kvinneundertrykkelse. Er du en minoritetskvinne, får man truslene både fra minoritetsmiljøene og fra storsamfunnet.

Kvinner opplever at det snakkes mye om vold mot kvinner, men det finnes ikke et apparat som sikrer kvinner, menn og deres barn et god hjelp, rettsvern og helsetilbud.  Deres saker blir henlagt, det er mangel på kompetanse om seksualisert vold i mange politistasjoner, og mange av oss blir vitne til at flere kvinner blir drept av sine partnere eller eks partnere. Dette er ikke personlige tragedier eller den enkelte families problem, men det er vårt problem, et samfunnsproblem.

  • SEPOL: Kvinnepanelet krever at Voldtekstutvalgets forslag om å opprette en ny sentral enhet i politiet med ansvar for saksfeltet seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, trafficking og kjønnslemlestelse.
  • SEOPL, vil bestå av spisskompetanse innenfor de ulike sakstypene, og sikre kvinner og menn en profesjonell behandling av deres saker.
  • Kvinnepanelet er ikke fornøyd med at det opprettes noen få stillinger i KRIOS som skal ivareta denne oppgaven, vi trenger en enhet som har like viktig status som Økokrim.
  • Det er mange kvinner med innvandrerbakgrunn som blir utsatt for vold. 3 årsregelen ivaretar innvan­dringspolitiske hensyn og beskytter grensene fram­for vern og beskyttelse av enkeltindividet. Kvinnepanelet krever at 3 års regelen fjernes.

UNGDOM

Slik det er i dag reproduserer og forsterker skolen forskjeller, ulikheter og kjønnsnormer. Kvinnepane­let reagerer på at til tross for dette, tar ikke skolene likestilling på alvor. Handlingsplan for likestilling er lite brukt og lite kjent i skolene.

Seksualisert vold mot unge jenter er et økende problem som det snakkes lite om i skolene. Skolene setter sjeldent likestilling, kjønn og seksualitet på dagsorden. Kanskje fordi lærere og skoleledere mangler kunnskap og kompetanse på hvordan de skal bryte elevens kjønnsstereotype holdninger.

  • Kreve at skolene setter i gang diskusjon om likestilling i det enkelte klasserom

LIKESTILLING OG DISKRIMINERINGSOMBUDET

LDO har i dag både lovhåndhever- og pådriver­oppgaver på likestillings- og diskriminerings­området. Kvinnepanelet ser også at pådriverrollen bør organi­seres slik at det er mulig for regjeringen å sette reell makt bak kravene. Likestillingsområdet bør orga­niseres slik at det gis mulighet for regjeringen til å følge opp og sørge for at politikken blir gjennomført i praksis.

Når det gjelder LDOs lovhåndheveroppgaver er verk­tøyet LDO har til rådighet ikke sterkt nok. Her er det behov for å tilføre LDO større myndighet i klagesa­ker slik at det blir et poeng for den enkelte som utset­tes for diskriminering å klage til LDO. I dag kan LDO kun treffe vedtak med pålegg i hastetilfeller. Kvin­nepanelet krever at LDO skal kunne treffe vedtak, fastsette pålegg om retting med videre, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

  • Kvinnepanelet krever at det opprettes koordina­torstillinger for likestillingsarbeid hos alle fylkes­mennene.
  • Kvinnepanelet ber departementet om å evaluere LDOs arbeid knyttet til kjønnsdiskriminering.

Kvinnepanelet har i sin rapport prøvd å fokusere på flere tema som er innenfor den store spennvidden mellom tvangsekteskap og lederposisjoner. Kvinnepanelet mener at likestillingssaken i dag handler både om retten til å vise sin kropp – hvis kvinnen gjør det av sin frie vilje, og samtidig retten til å dekke til som kropp hvis kvinnen selv ønsker det. Denne rapporten må sees som et tillegg til alle de likestillingstemaene som tas opp i bøker som BRA DAMER, BRÅK, BLÅVEIS, GENERASJON SEX og flere.

Avslutning:

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om et rettferdig liv.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om en rettferdig lønn slik at de kan kjøpe seg en leilighet, forsørge seg selv og sine barn.

Det er ikke Kvinnepanelets repport vi overrekker i dag – men et krav om at tusenvis av kvinner som blir utsatt for fysisk og psykisk vold blir møtt av en spesial enhet i politiet som tar dere sak på alvor.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er drømmene som legges i grus, når gutter og jenter ikke makter å fullføre videregående opplæring. Frafall blant gutter, får også konsekvenser for deres partnere i fremtiden. Det handler ikke bare om den enkelte elev, men også om lærerens og skolelederes holdninger og forventninger til disse elevene.

Det er drømmene og håpet om at politikere, media og fagpersoner løfter disse sakene, setter dem på dagsorden og har en politisk vilje og gjennomslagskraft til å skape et mer likeverdig, likestilt og rettferdig samfunn, du får overrakt fra Kvinnepanelet.

Vi ser frem til at du kaster lys over kvinner og jenter som befinner seg i mørket, i kulden – fordi de som mener at vi trenger ingen likestillingskamp i 2010 ugyldiggjør dere smerte.

Vi håper du vil lyse opp de mørke krokene hvor kvinner gjemmer seg. Hvor redde barn gjemmer seg. Hvor menn gjemmer seg.

La oss utvide kjønnsrollene, så hvert enkelt menneske kan ta i bruk hele seg. Grunnlenggende og like rettigheter. Uavhengig av klasse. kjønn. statsborgerskap. alder. helse.

i 2010 trenger vi å si: det enkelte mennesket må beskyttes. du må lyse på alle, lysbakken. det er vårt viktigste budskap, fordi det handler om våre barns fremtid.

Les hele rapporten her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/lysbakken-tok-i-mot-kvinnepanelets-rappo.html?id=615621

Les også: http://lisle.no/geirolav/2010/girl-power/,

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Bakkemannskap og leder.

Hjemme hos oss har vi aldri tenkt likestilling, knyttet til kjønnsroller. Det som har vært utgangspunkt for arbeidsdelingen er jobbene våre. Hvordan skal vi ivareta jobbene, uten at det går utover barna? Logistikk, hvordan sikre at det alltid er en voksen hjemme. I perioder jobber den ene mer enn den andre, da må en av oss være «bakkemannskapet» i den perioden. Det må også planlegges. Slik som i disse dager hvor jeg skal legge frem Kvinnepanelets rapport, NOU om ”et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn”, skolestart og utvidelse av FUGs mandat og i tillegg masterstudier, så er det Johnny som må være ”bakkemannskapet” frem til oktober.

Tilpasse jobben.

Men jeg må passe på at jeg ikke legger inn reiser og overnattinger i denne perioden. Jobben skal også tilpasses forholdene hjemme. Mindre reiser og foredrag på kryss og tvers av landet i en periode kan planlegges. Når barna har lagt seg, så kan jeg jobbe med mine ting, med god samvittighet. Fra oktober så er det jeg som må være ansvarlig for pratiske ting rundt, husarbeid, matlaging, legging osv. Slik har det alltid vært hos oss. Siden vi er to engasjerte personer med ambisjoner, så vet vi at vi må samarbeide. Det innebærer også at vi må vi prioritere bort noe. Sosiale sammenkomster, hyppige besøk hos venner og bekjente, filmkvelder osv.
En god mor, eller egoistisk karrierekvinne?


Mange kvinner opplever motstridende forventninger i forhold til familie og karriere. Dersom en kvinne er hjemme med barna eller jobber deltid etter endt svangerskapspermisjon, heter det at hun har valgt barna fremfor karriere. Hun regnes dermed som en god mor, men dårlig karrierekvinne eller lederemne. Straffen er økonomisk sårbarhet og hun blir ofte avhengig av partneren for å klare seg. Dersom en kvinne velger å dele fødselspermisjonen med partneren eller deltar på kveldsmøter og jobbreiser selv om barna er små, heter det at hun har valgt karriere fremfor barna. Hun regnes dermed som en god karrierekvinne, men dårlig mor. Straffen er skeive blikk, beskyldninger og dårlig samvittighet. Dette er et dilemma som menn sjelden stilles ovenfor fordi forventningene til kvinner og menn fremdeles er grunnleggende forskjellige. Hva er en familievennlig likestillingspolitikk? Jeg tror det handler om å ivareta både individenes egne interesser og fellesskapets behov. Ikke minst ha like muligheter.
Endre fokus.


Forsker Nina Amble sier: det å være leder handler det om lange arbeidsdager. Å være leder og kvinne handler om å styre oppmerksomheten bort fra det faktum at hun er kvinne, uten å bli oppfattet som mannhaftig. Etter hvert handler det om å komme til et punkt hvor kvinnene reorienterer seg som kvinner og ledere. Det resulterer ofte i ny jobb som også gir tid til et etterlengtet sosialt liv.
Kanskje det handler om å bevege fokuset fra å være kvinne til å være leder, når man skal organisere hverdagen. I planleggingen må man pendle mellom morsrollen, ektefellerollen, lederrollen og for min del studentrollen. Og jeg må også ha med, dersom det oppstår noe uforutsett eller man har gapet for høyt, hvilken rolle skal ha vikeplikt for de andre. En ting som er sikkert for oss, familien har ikke vikeplikt for noen av de andre oppgavene.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Klasseforskjeller og likestilling

To av tre nordmenn mener det er klasseskiller i Norge i dag. En undersøkelse gjort av Opinion viser at flertallet av nordmenn mener de tilhører middel-klassen, hele 32% mener det tilhører arbeiderklassen, mens de rikeste sier at det ikke eksistere klasseskiller.
”Vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”
Flere politikere hevder at ”vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”? Jeg undere meg over hvordan er det mulig å konkludere slik? Er det fordi de sjeldent møter kvinner som blir utsatt for vold, kvinner som jobber i handelsnæringen eller i helsesektoren med lave lønninger, og kvinner som lever i fattigdom? Har de ikke hentet informasjon fra LDO (Likestillings og diskrimineringsombudet)om gravide kvinner som blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller fedre som ikke får ta ut pappapermisjon utover det som er lovpålagt? Har de ikke møtt jenter som blir utsatt for tvangsekteskap, kvinner i psykiatrien,  fengslene eller i rusmiljøet? Listen er lang, fordi likestillingskampen er mangfoldig og spennvidden mellom de ulike sakene er stor.
Fattigdom og vold.
De som opplever fattigdom og urettferdig behandling er ofte ikke de som definerer likestillingssaken. Kvinner i ulike sosiale lag vil ha ulik definisjon for hva frihet og likestilling er for dem. Menn som lever i fattigdom har ikke den økonomiske makten som enkelte kvinner ønsker å overta fra mannen. Dette vet kvinner som lever sammen med dem. Kvinner som lever sammen med menn i fattigdom, har større sjanse til å bli utsatt for psykisk og fysisk maktmisbruk fra sin ektefelle. Kjersti Alsakers doktorgradsavhandling viser også at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å jobbe.
Klasse og sosiale forskjeller handler ikke bare om økonomi og antall bøker i bokhyllene. Det handler også om verdier, holdninger, handlinger, valg, hvilke forventninger man har til seg selv og de andre, hvilke hverdagsproblemer en har, hva en tenker om seg selv og sin situasjon i samfunnet, ens fremtidsvisjoner osv. (Fritt etter Rita Mea Brown). Dette vil også påvirke likestillingskampen. Kvinner har ulike kamper, som skal føres på deres premisser og ut i fra deres egen definisjon av likestilling.
Kvinner, økonomi og makt.
Kvinner som jobber i lavtlønte yrker og sliter med å få endene til å møtes, vet at deres lønninger ikke kan gi dem frihet. Kvinner tjener mindre enn menn, både i offentlig og privat sektor. Kvinners økonomiske situasjon avgjør hvilken makt de har over sitt eget liv. For kvinner som opplever undertrykkelse og diskriminering i samfunnet, vil definere både sin sosiale status, frihet og likestilling på en helt annen måte, enn en kvinne som er økonomisk sterk, tilhører eliten, eier definisjonsmakte og som bor på de «rette» stedene i landet.
Ugyldiggjøre massenes virkelighet
Den som definerer, eier også debatten. Det kan hende personer som mener det ikke er behov for likestillingskamp i 2010 selv er likestilte. Men tusenvis av kvinner i Norge er ikke det. De er avhengig av at kvinner i maktposisjoner setter deres sak på dagsorden, gir saken gyldighet og viser solidaritet. Vi blir ikke mer likestilt ved å ugyldiggjøre massenes virkelighet. Likestillingskampen er ikke adskilt fra klassekamp og kampen mot rasisme. Det er en kamp som innebærer å bygge allianser på tvers av kultur, klasse, etnisitet og religion.

http://www.dagbladet.no/2010/07/29/nyheter/klasseforskjeller/middelklasse/12756161/ http://www.dagbladet.no/2010/07/30/nyheter/forskjells-norge/fattigdom/arv/12765974/ http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2008/05/alsaker.asp

http://www.frifagbevegelse.no/politikhttp://

http://www.pfizer.no/templates/NewsPage____1202.aspx

https://loveleenbrenna.wordpress.com/2010/07/25/kvinner-lønn-og-bonuser/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner