Tag Archives: kvinner

Kvinners ferie-kart har de andre skilt?

Duomo di Milano

 Enkelte hevder at kvinner ikke kan lese kart. Jeg tror kvinner leser kart like godt som menn. Men kanskje noen av oss har ferie-kart med andre “skilt”.  Jeg husker ikke mange gateskilt i Milano, men jeg husker godt de skiltene som jeg tegnet inn i mine tankekart. 

– Hvor langt er det til “Duomo di Milano” fra hotellet? Spør jeg mannen i resepsjonen.

– Her er vi, sier han og tegner et kryss på kartet. Når du går ut av hotellet, går du til høyre til du kommer til veikrysset, og… og slik holder han på til han tegner en sirkel rundt Duomoen di Milano.

– Hvor lang tid tror du det vil ta?

– Det vil ta omtrent ti minutter, sier han og gir meg kartet.

Mine skilt

Jeg tar kartet, og går ut av hotellet. Snur meg mot venstre, og ser mitt første skilt, en stor vegg med en Armani reklame. En glattbarbert mann, i mørk dress, maskuline trekk og et vakkert smil. Kvinnen ved siden av han, hun med den slanke fine kroppen og med den tettsittende kjole i sølvgrå farge, legger jeg knapt merke til. Jeg tenker, det er disse to  jeg skal se, når jeg er fremme ved hotellet. Så snur jeg meg og går mot høyre, slik som mannen i resepsjonen sa jeg skulle gjøre.
Vegg i vegg med hotellet er det en bokhandel. I vinduet er det utstilt bøker av Paulo Coelho. Det er ved denne bokhandelen hotellet ligger. Det ble mitt andre skilt.

På hjørnet av gaten, er det en skobutikk med flotte lakksko i rødt. Med en tynn hel i børstet stål. Fantastiske sko, som passer til flere drakter og kjoler jeg har hengende i skapet hjemme. Disse skoene blir mitt tredje skilt. Det er de jeg skal se, når jeg kommer til lyskrysset, og skal finne tilbake til gaten med hotellet jeg bor i. På den andre siden av krysset, som fører meg nærmere Duomo di Milano, er det en Prada butikk, med en elegant hvit kjole med et stort sort belte med en fantastisk fin spenne. Neste skilt er en restaurant med runde bord dekket med duker med orange, signalgrønne og rosa prikker. Ved et av bordene sitter det to eldre damer og ler høyt.

En kirke, Brera kunstmuseum hvor Caravaggios berømte maleri “Nattmåltid i Emmaus” henger, en Gucchi butikk, et parfymeri, Santa Maria delle Grazie hvor Leonardo Da Vinci malte Nattverden, en restaurant

Supper in Emmaus (Leonardo Da Vinci) Bildet er lastet ned fra Google

med stor lysekrone og hvite duker, ble mine skilt frem til den gaten hvor jeg kunne se Duomo di Milano fra.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Hard asfalt – den lange veien ut av rusen

Filmen om Marita synliggjorde, hvor grusom Ida Halvorsens virkelighet var. Hvor hard asfalten var. I dag over tjuefem år senere, i forbindelse med Kvinnepanelets rapport, sitter jeg og lytter sammen med fem kvinner som har levd i den brutale virkeligheten, Ida Halvorsen skrev om. Jeg er hos Rita NilsenRetrettenLes videre

2 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Likestilling og kvinner

Voldtekt kan være et drap!

Igjen har flere kvinner blitt utsatt for overfallsvoldtekt. En ung 17 åring som ble voldtatt natt til søndag, ble funnet uten klær på gaten av forbipasserende.  Vi hører om politiet som henlegger saker og overgripere som går fri. Men vi hører sjeldent om hvordan voldtekt påvirker kvinnene og deres familier.

Når jeg fortalte min mann om voldtekten, fikk jeg omsorg, forteller Karianne, 32 år. Men voldtekten hadde forandret vårt forhold. Et snev av avmakt, sinne, avvisning, forakt ble blandet med omsorg og kjærlighet. Det var umulig for meg å nyte hans kjærtegn og tilnærmelser. Samtidig følte jeg at hans kjærtegn var ikke som før. Det var som om jeg og min kropp var noe skittent som han måtte ta på fordi det var en del av ekteskapet. Ingenting var som før.

Han sa aldri noe som gav meg følelse av at det var jeg som hadde ansvaret for at jeg ble voldtatt. Men jeg har tenkt på det ene lille spørsmålet hans; gjorde du ikke motstand? Jeg var ikke påvirket, jeg var ikke på fest, jeg var på vei hjem fra jobb da det skjedde. Men likevel, sa hans kroppsspråk og hans avstand noe som gav meg en følelse av å være skamfull, uren, brukt og ødelagt. Hver gang han avviste meg, ble det som et overgrep for meg. Hans omsorg og kjærtegn ble annet enn kjærligheten som er mellom mann og kvinne. Voldtektsmannen hadde ødelagt min mann også. Les videre

34 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner

KVINNER OG LEDELSE

Kvinner er systematisk underrepresentert i lederstillinger. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Makt- og demokratiutredningens eliteundersøkelse presentert i 2003, viser at mannsdominansen i topplederstillinger er så godt som total: I Forsvaret er den absolutt, i næringslivet 96 prosent, i kirken 94 prosent, i justissektoren 93 prosent og i media 84 prosent. Politikk og kultur er ’best i klassen’ med henholdsvis 63 og 70 prosent menn på toppnivå. Totalt viste utvalget fra eliteundersøkelsen at 16 prosent av lederposisjonene var besatt av kvinner, og 84 prosent av menn. Dette skriver Kvinnepanelet i sin rapport. 

Formelle og uformelle strukturer  

Det er en rekke årsaker til at kvinner opplever «veien til topps» er vanskelig. Det er flere grunner til at kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Rekrutteringsprosesser bærer ofte preg av at de som rekrutterer ser etter likhet og gjenkjennelse i kandidatene, ikke mangfold og komplementær kompetanse. Dette forsterker allerede skjeve tendenser. Ofte rekrutteres ledere gjennom nettverk. Det vil si at man leter blant kandidater man allerede har kjennskap til. Dette underbygger og forsterker mannlige nettverk og utvelgelse.
Flere undersøkelser viser at kvinner og menn pleier og investerer i ulike nettverk. Mens menn investerer i uformelle og «svake» relasjoner og nettverk, er vi kvinner mer opptatt av å investere i formelle og «primærrelasjonene». Det vil si kvinner er mer opptatt av familie og nære venner. Mens menn pleier de uformelle nettverkene på en helt annen måte og får dermed også lederposisjonene, skriver nettstedet E.24.no (http://e24.no/jobb/article3771397.ece).

Tenke som en mann   

Eva Odendahl sier, en kvinne som ønsker å nå toppen, må se ut som en ung pike, oppføre seg som en kvinne, tenke som en mann og arbeide som en hest. Hva betyr det å tenke som en mann? Handler det om å være visjonær, målrettet, resultatorientert, tilgjengelig og tydelig? Det kan det ikke være, fordi disse egenskapene, har ikke noe med kjønn å gjøre. Handler det om et ønske om makt og innflytelse? Det kjenner kvinner også til, de har ofte makt og innflytelse i hjemmet. Kanskje det rett og slett handler om å forlate fokuset vekk fra familien og hjemmet? Er det nødvendig da, hvorfor ikke kunne kombinere hjem og karriere? Vi snakker ofte om å forhandle lønn og posisjon i arbeidslivet, men for å ivareta en lederrolle, handler det like mye om gode forhandlinger i hjemmet. Forhandlinger om fordeling av ansvar for barn, arbeidsoppgaver i hjemmet, praktiske gjøremål og mye mer. Ledelse er en krevende oppgave, og da må både arbeidsgiver og partner hjemme være støttende. Akkurat slik som kvinner har støttet sine menn i generasjoner, trenger kvinnelige ledere også støtte fra sine ektefeller/samboere eller kjærester når de påtar seg et lederansvar.

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/Rapporter/2010/Kvinnepanelets_rapport_2010.pdf

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse, Likestilling og kvinner

En farlig vei til frihet

På Krf Ungdom, Unge Høyre og Unge Venstres Jentekonferanse i høst, ble jeg stilt spørsmålet: Du har vært med i Nrks dokumentar ”møte med en ny verden” i 1986. Filmen handlet om deg som ble giftet bort som 18 åring. Dersom du skulle ha laget en dokumentar for innvandrerungdom i dag, hva ville du har fokusert på? Mitt svar var, investering i utdannelse og økonomisk frihet. Å si ja til ekteskap i en tidlig alder, fordi en tror at det vil gi deg en ny frihet som kvinne, er en farlig vei til frihet!

Gift som 18 åring
Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 årige datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. Det er ikke så unaturlig at jenter gifter seg i tidlig alder i deres miljø. For mange jenter er det også en overgang til en ny fase i livet. For dem er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hva skjer dersom ekteskapet ikke fungerer? Kanskje denne tanken ikke er naturlig i en ung alder. Kanskje er den til og med forbudt i deres hjem og kultur?

Tvangsekteskap
I 2005 skriver Abid Raja i en kronikk i Aftenposten at arrangert ekteskap er ikke tvang. Det er nok sant. De aller fleste ekteskap i Norge er ikke tvangsekteskap, men det er mange tusen kvinner som forblir i et dårlig ekteskap, fordi de er redd for utstøting og stigma som skilt kvinne. Jeg vil påstå et ekteskap, uansett om det er et kjærlighetsekteskap eller arrangertekteskap, kan også utviklet seg til tvangsekteskap. For noen er straffen for å gå ut av ekteskapet er like alvorlig, som et opprør mot et tvangsekteskap i ungdomsårene. Stigma, utstøting og sladder som skilt kvinne kan ramme både kvinner fra etniske minoriteter og kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Kvinner forblir i et krenkende og dårlig ekteskap av ulike årsaker.

Utdanning og økonomisk uavhengighet
Retten til økonomisk uavhengighet og retten til utdanning var og er en av de viktigste forutsetninger for å oppnå likestilling og selvstendighet. Disse rettighetene har også stått sterkt i norsk feministbevegelse. Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn. I Kvinnepanelets rapport har vi skrevet om hijab inn under arbeidsliv. Forsker Berit Gullikstad sier i en artikkel: ”Mange innlegg fra folk som kalte seg feminister unnlot å ta opp spørsmålet om hvilke konsekvenser et hijabforbud ville få for muslimske kvinners økonomiske situasjon. Det får meg til å stille spørsmålet: Er ikke økonomisk uavhengighet lenger så sentralt for etnisk norske feminister?
Mange jenter er forberedt på stormen, utstøtingen og stigma en skilt kvinne kan møte i innvandrermiljøene. Men det er få som er forbredt på hvordan en lange periode som hjemmeværende mor, flere år i deltidsarbeid og manglende høyere utdannelse ville ramme henne. Myndighetenes, skolenes, frivillige organisasjoners og medienes fokus på minoritetskvinner og frihet, må inkludere betydningen av økonomisk uavhengighet og utdanning for økt likestilling og integrasjon.

http://www.mirasenteret.no/www/

http://www.korspahalsen.no/Temasider/Flerkulturelt/Tvangsekteskap/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Kvinner som nesten ingen visste om.

Jeg sitter på Røde kors’  landsmøte i Tromsø. Året er 2005. Dato 05. oktober. Nyheten om jordskjelvet i Pakistan har nådd oss. Ingen av oss, vet noe om omfanget av jordskjelvet. Det eneste vi vet, er at Jonas    Gahr Støre , som er general sekretær er i gang med å få oversikt over det som har skjedd. Vi får vite at jordskjelvet hadde en styrke på mellom 7,6 og 7,8 på Richters skala . Bøssene sendes rundt, og innsamlingen   er i gang.

Tusenvis av menneskeliv er gått tapt og hundretusener er blitt hjemløse. Jeg tenker ikke på de som er døde, men smerten til de som blir igjen, skremte meg. De som har fått endret sine relasjoner, identiteter og     liv. Jeg begynner å tenke på alle mødre som kan ha mistet sine barn i jordskjelvet. Alle kvinner som har mistet sine fedre, ektefeller og sine brødre. Jeg blir urolig og blir rammet av en dyp sorg. Hva skjer med         kvinnene nå, tenkte jeg. I mange kulturer er kvinnenes identitet er sterkt knyttet til mannen, eller hun defineres gjennom mannen. Jeg visste, at en slik kultur dominerer også i Pakistan. Mars 2006, reiser jeg til     Pakistan. Jeg besøker teltleirene i Balakot, Muzaffarabad og Abbottabad. I møte med Pakistansk Rødekors, UNICEF , WHO og andre har jeg stilt flere spørsmål knyttet til kvinners situasjon. Hvordan har jordskjelvet rammet kvinnene? Hvilken hjelp har de fått og hvordan blir de fulgt opp? For meg var det viktig å få informasjon om sanitetsforholdene i leirene. Hvilke tiltak var satt i gang knyttet til kvinnehelse. Alle pakistanere jeg møtte i våre møter (hovedsakelig menn) hadde et svar, vi hjelper menn og kvinner og barn tilhører mannen. En ansatt i IFRC sier til oss, ”hvis dere noen gang får mulighet til å se i øynene til    kvinnene i fjellene mot Afghanistan, vil dere se et livløst blikk, med tomhet og ensomhet som skjærer igjennom ditt sinn”. 

En ung jente sittende i et feltsykehus.

Vi reiste til teltleirene. Jeg snakker med beboerne i teltene. Jeg lytter til fortellingene til jordskjelvofrene. Jeg ser en kvinne som sitter med en liten jente på fanget. Jeg går mot henne. Hun ser trist ut. Hun begynner å snakke med lav stemme. Det er første gang hun har kommet ned fra fjellet, sier hun. Hun ble gift som ung pike, og siden har hun aldri vært utenfor muren rundt huset. Det var bare mannen og sønnene som pleide å gå ned fra fjellet. Guttene for å gå på skole og mannen for å jobbe. Jeg har aldri møtt en lege før, jeg visste ikke hva helsevesen er. Den ene kvinnen etter den andre forteller om ensomhet og isolasjon i fjellene. Fjellene som ligger i nærheten av Afghanistan. Etter 5 dager i Pakistan, reiste vi tilbake til Norge. Tanken på kvinnene i fjellene mot Afghanistan skjærer gjennom mitt sinn den dag i dag. Hvordan kan vi hjelpe dem? Hvordan kan vi nå dem? Og hvor skal man begynne? Som en av hjelpearbeiderne sa, ingen av oss visste at det var liv i fjellene. Det er kvinner som virkelig trenger hjelp. De er ikke bare rammet av jordskjelvet, men også ofre for tradisjonen de er født i. Dette var kvinner nesten ingen visste om! Ikke pakistanske hjelpearbeidere engang.

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner