Tag Archives: kvinner

Kvinners ferie-kart har de andre skilt?

Duomo di Milano

 Enkelte hevder at kvinner ikke kan lese kart. Jeg tror kvinner leser kart like godt som menn. Men kanskje noen av oss har ferie-kart med andre “skilt”.  Jeg husker ikke mange gateskilt i Milano, men jeg husker godt de skiltene som jeg tegnet inn i mine tankekart. 

– Hvor langt er det til “Duomo di Milano” fra hotellet? Spør jeg mannen i resepsjonen.

– Her er vi, sier han og tegner et kryss på kartet. Når du går ut av hotellet, går du til høyre til du kommer til veikrysset, og… og slik holder han på til han tegner en sirkel rundt Duomoen di Milano.

– Hvor lang tid tror du det vil ta?

– Det vil ta omtrent ti minutter, sier han og gir meg kartet.

Mine skilt

Jeg tar kartet, og går ut av hotellet. Snur meg mot venstre, og ser mitt første skilt, en stor vegg med en Armani reklame. En glattbarbert mann, i mørk dress, maskuline trekk og et vakkert smil. Kvinnen ved siden av han, hun med den slanke fine kroppen og med den tettsittende kjole i sølvgrå farge, legger jeg knapt merke til. Jeg tenker, det er disse to  jeg skal se, når jeg er fremme ved hotellet. Så snur jeg meg og går mot høyre, slik som mannen i resepsjonen sa jeg skulle gjøre.
Vegg i vegg med hotellet er det en bokhandel. I vinduet er det utstilt bøker av Paulo Coelho. Det er ved denne bokhandelen hotellet ligger. Det ble mitt andre skilt.

På hjørnet av gaten, er det en skobutikk med flotte lakksko i rødt. Med en tynn hel i børstet stål. Fantastiske sko, som passer til flere drakter og kjoler jeg har hengende i skapet hjemme. Disse skoene blir mitt tredje skilt. Det er de jeg skal se, når jeg kommer til lyskrysset, og skal finne tilbake til gaten med hotellet jeg bor i. På den andre siden av krysset, som fører meg nærmere Duomo di Milano, er det en Prada butikk, med en elegant hvit kjole med et stort sort belte med en fantastisk fin spenne. Neste skilt er en restaurant med runde bord dekket med duker med orange, signalgrønne og rosa prikker. Ved et av bordene sitter det to eldre damer og ler høyt.

En kirke, Brera kunstmuseum hvor Caravaggios berømte maleri “Nattmåltid i Emmaus” henger, en Gucchi butikk, et parfymeri, Santa Maria delle Grazie hvor Leonardo Da Vinci malte Nattverden, en restaurant

Supper in Emmaus (Leonardo Da Vinci) Bildet er lastet ned fra Google

med stor lysekrone og hvite duker, ble mine skilt frem til den gaten hvor jeg kunne se Duomo di Milano fra.

Les videre

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Hard asfalt – den lange veien ut av rusen

Filmen om Marita synliggjorde, hvor grusom Ida Halvorsens virkelighet var. Hvor hard asfalten var. I dag over tjuefem år senere, i forbindelse med Kvinnepanelets rapport, sitter jeg og lytter sammen med fem kvinner som har levd i den brutale virkeligheten, Ida Halvorsen skrev om. Jeg er hos Rita NilsenRetrettenLes videre

2 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Likestilling og kvinner

Voldtekt kan være et drap!

Igjen har flere kvinner blitt utsatt for overfallsvoldtekt. En ung 17 åring som ble voldtatt natt til søndag, ble funnet uten klær på gaten av forbipasserende.  Vi hører om politiet som henlegger saker og overgripere som går fri. Men vi hører sjeldent om hvordan voldtekt påvirker kvinnene og deres familier.

Når jeg fortalte min mann om voldtekten, fikk jeg omsorg, forteller Karianne, 32 år. Men voldtekten hadde forandret vårt forhold. Et snev av avmakt, sinne, avvisning, forakt ble blandet med omsorg og kjærlighet. Det var umulig for meg å nyte hans kjærtegn og tilnærmelser. Samtidig følte jeg at hans kjærtegn var ikke som før. Det var som om jeg og min kropp var noe skittent som han måtte ta på fordi det var en del av ekteskapet. Ingenting var som før.

Han sa aldri noe som gav meg følelse av at det var jeg som hadde ansvaret for at jeg ble voldtatt. Men jeg har tenkt på det ene lille spørsmålet hans; gjorde du ikke motstand? Jeg var ikke påvirket, jeg var ikke på fest, jeg var på vei hjem fra jobb da det skjedde. Men likevel, sa hans kroppsspråk og hans avstand noe som gav meg en følelse av å være skamfull, uren, brukt og ødelagt. Hver gang han avviste meg, ble det som et overgrep for meg. Hans omsorg og kjærtegn ble annet enn kjærligheten som er mellom mann og kvinne. Voldtektsmannen hadde ødelagt min mann også. Les videre

34 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner

KVINNER OG LEDELSE

Kvinner er systematisk underrepresentert i lederstillinger. Dette gjelder både i privat og offentlig sektor. Makt- og demokratiutredningens eliteundersøkelse presentert i 2003, viser at mannsdominansen i topplederstillinger er så godt som total: I Forsvaret er den absolutt, i næringslivet 96 prosent, i kirken 94 prosent, i justissektoren 93 prosent og i media 84 prosent. Politikk og kultur er ’best i klassen’ med henholdsvis 63 og 70 prosent menn på toppnivå. Totalt viste utvalget fra eliteundersøkelsen at 16 prosent av lederposisjonene var besatt av kvinner, og 84 prosent av menn. Dette skriver Kvinnepanelet i sin rapport. 

Formelle og uformelle strukturer  

Det er en rekke årsaker til at kvinner opplever «veien til topps» er vanskelig. Det er flere grunner til at kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Rekrutteringsprosesser bærer ofte preg av at de som rekrutterer ser etter likhet og gjenkjennelse i kandidatene, ikke mangfold og komplementær kompetanse. Dette forsterker allerede skjeve tendenser. Ofte rekrutteres ledere gjennom nettverk. Det vil si at man leter blant kandidater man allerede har kjennskap til. Dette underbygger og forsterker mannlige nettverk og utvelgelse.
Flere undersøkelser viser at kvinner og menn pleier og investerer i ulike nettverk. Mens menn investerer i uformelle og «svake» relasjoner og nettverk, er vi kvinner mer opptatt av å investere i formelle og «primærrelasjonene». Det vil si kvinner er mer opptatt av familie og nære venner. Mens menn pleier de uformelle nettverkene på en helt annen måte og får dermed også lederposisjonene, skriver nettstedet E.24.no (http://e24.no/jobb/article3771397.ece).

Tenke som en mann   

Eva Odendahl sier, en kvinne som ønsker å nå toppen, må se ut som en ung pike, oppføre seg som en kvinne, tenke som en mann og arbeide som en hest. Hva betyr det å tenke som en mann? Handler det om å være visjonær, målrettet, resultatorientert, tilgjengelig og tydelig? Det kan det ikke være, fordi disse egenskapene, har ikke noe med kjønn å gjøre. Handler det om et ønske om makt og innflytelse? Det kjenner kvinner også til, de har ofte makt og innflytelse i hjemmet. Kanskje det rett og slett handler om å forlate fokuset vekk fra familien og hjemmet? Er det nødvendig da, hvorfor ikke kunne kombinere hjem og karriere? Vi snakker ofte om å forhandle lønn og posisjon i arbeidslivet, men for å ivareta en lederrolle, handler det like mye om gode forhandlinger i hjemmet. Forhandlinger om fordeling av ansvar for barn, arbeidsoppgaver i hjemmet, praktiske gjøremål og mye mer. Ledelse er en krevende oppgave, og da må både arbeidsgiver og partner hjemme være støttende. Akkurat slik som kvinner har støttet sine menn i generasjoner, trenger kvinnelige ledere også støtte fra sine ektefeller/samboere eller kjærester når de påtar seg et lederansvar.

Click to access Kvinnepanelets_rapport_2010.pdf

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse, Likestilling og kvinner

En farlig vei til frihet

På Krf Ungdom, Unge Høyre og Unge Venstres Jentekonferanse i høst, ble jeg stilt spørsmålet: Du har vært med i Nrks dokumentar ”møte med en ny verden” i 1986. Filmen handlet om deg som ble giftet bort som 18 åring. Dersom du skulle ha laget en dokumentar for innvandrerungdom i dag, hva ville du har fokusert på? Mitt svar var, investering i utdannelse og økonomisk frihet. Å si ja til ekteskap i en tidlig alder, fordi en tror at det vil gi deg en ny frihet som kvinne, er en farlig vei til frihet!

Gift som 18 åring
Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 årige datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. Det er ikke så unaturlig at jenter gifter seg i tidlig alder i deres miljø. For mange jenter er det også en overgang til en ny fase i livet. For dem er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hva skjer dersom ekteskapet ikke fungerer? Kanskje denne tanken ikke er naturlig i en ung alder. Kanskje er den til og med forbudt i deres hjem og kultur?

Tvangsekteskap
I 2005 skriver Abid Raja i en kronikk i Aftenposten at arrangert ekteskap er ikke tvang. Det er nok sant. De aller fleste ekteskap i Norge er ikke tvangsekteskap, men det er mange tusen kvinner som forblir i et dårlig ekteskap, fordi de er redd for utstøting og stigma som skilt kvinne. Jeg vil påstå et ekteskap, uansett om det er et kjærlighetsekteskap eller arrangertekteskap, kan også utviklet seg til tvangsekteskap. For noen er straffen for å gå ut av ekteskapet er like alvorlig, som et opprør mot et tvangsekteskap i ungdomsårene. Stigma, utstøting og sladder som skilt kvinne kan ramme både kvinner fra etniske minoriteter og kvinner med etnisk norsk bakgrunn. Kvinner forblir i et krenkende og dårlig ekteskap av ulike årsaker.

Utdanning og økonomisk uavhengighet
Retten til økonomisk uavhengighet og retten til utdanning var og er en av de viktigste forutsetninger for å oppnå likestilling og selvstendighet. Disse rettighetene har også stått sterkt i norsk feministbevegelse. Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn. I Kvinnepanelets rapport har vi skrevet om hijab inn under arbeidsliv. Forsker Berit Gullikstad sier i en artikkel: ”Mange innlegg fra folk som kalte seg feminister unnlot å ta opp spørsmålet om hvilke konsekvenser et hijabforbud ville få for muslimske kvinners økonomiske situasjon. Det får meg til å stille spørsmålet: Er ikke økonomisk uavhengighet lenger så sentralt for etnisk norske feminister?
Mange jenter er forberedt på stormen, utstøtingen og stigma en skilt kvinne kan møte i innvandrermiljøene. Men det er få som er forbredt på hvordan en lange periode som hjemmeværende mor, flere år i deltidsarbeid og manglende høyere utdannelse ville ramme henne. Myndighetenes, skolenes, frivillige organisasjoners og medienes fokus på minoritetskvinner og frihet, må inkludere betydningen av økonomisk uavhengighet og utdanning for økt likestilling og integrasjon.

http://www.mirasenteret.no/www/

http://www.korspahalsen.no/Temasider/Flerkulturelt/Tvangsekteskap/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Kvinner som nesten ingen visste om.

Jeg sitter på Røde kors’  landsmøte i Tromsø. Året er 2005. Dato 05. oktober. Nyheten om jordskjelvet i Pakistan har nådd oss. Ingen av oss, vet noe om omfanget av jordskjelvet. Det eneste vi vet, er at Jonas    Gahr Støre , som er general sekretær er i gang med å få oversikt over det som har skjedd. Vi får vite at jordskjelvet hadde en styrke på mellom 7,6 og 7,8 på Richters skala . Bøssene sendes rundt, og innsamlingen   er i gang.

Tusenvis av menneskeliv er gått tapt og hundretusener er blitt hjemløse. Jeg tenker ikke på de som er døde, men smerten til de som blir igjen, skremte meg. De som har fått endret sine relasjoner, identiteter og     liv. Jeg begynner å tenke på alle mødre som kan ha mistet sine barn i jordskjelvet. Alle kvinner som har mistet sine fedre, ektefeller og sine brødre. Jeg blir urolig og blir rammet av en dyp sorg. Hva skjer med         kvinnene nå, tenkte jeg. I mange kulturer er kvinnenes identitet er sterkt knyttet til mannen, eller hun defineres gjennom mannen. Jeg visste, at en slik kultur dominerer også i Pakistan. Mars 2006, reiser jeg til     Pakistan. Jeg besøker teltleirene i Balakot, Muzaffarabad og Abbottabad. I møte med Pakistansk Rødekors, UNICEF , WHO og andre har jeg stilt flere spørsmål knyttet til kvinners situasjon. Hvordan har jordskjelvet rammet kvinnene? Hvilken hjelp har de fått og hvordan blir de fulgt opp? For meg var det viktig å få informasjon om sanitetsforholdene i leirene. Hvilke tiltak var satt i gang knyttet til kvinnehelse. Alle pakistanere jeg møtte i våre møter (hovedsakelig menn) hadde et svar, vi hjelper menn og kvinner og barn tilhører mannen. En ansatt i IFRC sier til oss, ”hvis dere noen gang får mulighet til å se i øynene til    kvinnene i fjellene mot Afghanistan, vil dere se et livløst blikk, med tomhet og ensomhet som skjærer igjennom ditt sinn”. 

En ung jente sittende i et feltsykehus.

Vi reiste til teltleirene. Jeg snakker med beboerne i teltene. Jeg lytter til fortellingene til jordskjelvofrene. Jeg ser en kvinne som sitter med en liten jente på fanget. Jeg går mot henne. Hun ser trist ut. Hun begynner å snakke med lav stemme. Det er første gang hun har kommet ned fra fjellet, sier hun. Hun ble gift som ung pike, og siden har hun aldri vært utenfor muren rundt huset. Det var bare mannen og sønnene som pleide å gå ned fra fjellet. Guttene for å gå på skole og mannen for å jobbe. Jeg har aldri møtt en lege før, jeg visste ikke hva helsevesen er. Den ene kvinnen etter den andre forteller om ensomhet og isolasjon i fjellene. Fjellene som ligger i nærheten av Afghanistan. Etter 5 dager i Pakistan, reiste vi tilbake til Norge. Tanken på kvinnene i fjellene mot Afghanistan skjærer gjennom mitt sinn den dag i dag. Hvordan kan vi hjelpe dem? Hvordan kan vi nå dem? Og hvor skal man begynne? Som en av hjelpearbeiderne sa, ingen av oss visste at det var liv i fjellene. Det er kvinner som virkelig trenger hjelp. De er ikke bare rammet av jordskjelvet, men også ofre for tradisjonen de er født i. Dette var kvinner nesten ingen visste om! Ikke pakistanske hjelpearbeidere engang.

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Overrekkelsen av Kvinnepanelets rapport.

Overrekkelse av kvinnepanelets rapport.

Innledning:

01.februar 2010 ble Kvinnepanelet opprettet. I verdens mest likestilte land. Et land som var blant de første i verden som sikret alle kvinner stemmerett ved valg, ta utdanning og delta i arbeidslivet. Et land hvor vi har likestillingslov, gode foreldrepermisjonsordninger, full barnehagedekning, retten til å bestemme over sin egen kropp og hvem en vil leve sammen med. Hvorfor skal vi ha ”kvinnepanel”? Det er ikke behov for likestillingskamp i 2010, sa mektige kvinnelige politikere.

Våre vurderinger:

01.februar 2010, hadde Kvinnepanelet sitt første møte. Vi stilte oss spørsmålet: hvorfor et kvinnepanel, hvorfor ikke likestillingspanel med halvparten menn? Etter en presentasjonsrunde og refleksjonsrunde, ble vi enige om følgende:

  • Spennvidden i kvinnekampen er mye større i dag enn det den var på 70 og 80 tallet. Vi har nye dimensjoner som må løftes frem.
  • Arbeidet for likestilling henger tett sammen med kampen mot klasseforskjeller, rasisme og fattigdom. Drømmen om å leve et likeverdig liv, behovet for å bli sett og møtt med respekt er like sterk hos en kvinne som blir slått hver eneste dag, som det er for den ”frie kvinnen” som sier, likestillingen i dag handler om retten til å legge ut naken bilder på twitter.

Eller for den narkomane kvinnen som blir slått og voldtatt av sin mann/kjæreste, men som ikke har noen krisesentre å gå til, nettopp fordi hun er en narkoman.

  • Synliggjøre avstanden mellom intensjonen bak formelle lover og den virkeligheten mange møter i sin hverdag. Samtidig så så vi at lover og rettigheter som sikrer oss likestilling i de formelle strukturene, er truet av stemmer som mener at vi er så likestilte nå at de lovfestede rettighetene kan fjernes.
  • Vi tar utgangspunkt i kjønnsperspektivet, mannspanelet har ivaretatt menn, nå skal vi ha fokus på kvinner.
  • Vi vet at naturkatastrofer og krig først og fremst rammer kvinner, men på grunn av rammebetingelsene og tiden må vi konsentrere oss om nasjonale forhold.
  • Vi bestemte oss for å bevege oss fra det generelle mot det spesielle, det vil si at vi har prøvd å integrere minoritetsperspektivet under hvert tema.

Arbeidet i panelet

Vi har invitert forskere, fagpersoner, politikere og diverse ressurspersoner til våre møter, for å få mest mulig innspill og kunnskap på områder vi ønsket å prioritere. I tillegg har panelets leder hatt en rekke møter med ulike frivillige organisasjoner, fagmiljøer, kvinner som har vært aktive i kampen for likestilling på 70 og 80 tallet, og kvinner i ulike livssituasjoner.

Vi ble enige om at vi kan ikke bli enige om alt, Vi konkluderte med at det skulle være et flertall bak tiltakene som ble fremmet og vi ønsket ikke dissenser. Det var uenighet i panelet i forhold til saker deling av foreldrepermisjon, det var noen i panelet som ønsket eget likestillingsombud og det var uenighet, porno om deling av tjenestepensjon.

Vi var også klar over at dette ikke er en utredning eller forskningsrapport. Siden dette er et frivillig arbeid, vil det være vanskelig å kvalitetssikre alt innenfor de rammene vi var gitt. Vi er kvinner med ulik livserfaring, ulik bakgrunn, ulik måte å uttrykke oss på både skriftlig og muntlig. Vi har ikke hatt noe sekretariat eller kommunikasjonsrådgiver.

Mandat

Kvinnepanelets oppdrag var å sette fokus på likestillingsutfordringene i dag. Dagens likestillingskamp må handle om å sikre like rettigheter for begge kjønn, der hvor det er naturlig og riktig. Dette har vi gjort ved blant annet å se på foreldrepermisjonen, pensjonskasser for små bedrifter, og bedre krisesenter tilbud for kvinner og menn.

Likestilling for kvinner

Men på mange områder handler likestillingsspørsmålet fortsatt om kvinneundertrykkelse, krenkelse av kvinner og diskriminering av kvinner fordi de er kvinner. Og det er noen disse områdene som er vårt hovedfokus i rapporten.

Hvem definerer

Vi har også sett på hvilke saker blir diskutert i et likestillingsperspektiv og hvilke saker blir ”tiet i hjel”. Hvem definerer sakene? Hvem setter hvilke saker på dagsorden og hvem blir invitert til å diskutere dem i mediene? De som definerer, vinner også debatten.

Det ser ut som at likestilling i dag handler først og fremst om prosjektene til middelklassekvinnene. Det betyr ikke at deres saker ikke er viktige, men de inkluderer sjeldent sakene til kvinnene som ikke har energi og mulighet til å sette sin sak på dagsorden. Kvinner som er avhengig av å bli sett og møtt med solidaritet av kvinner som lever et mer likestilt liv enn dem.

Kanskje det hadde vært en ide å engasjere seg i flere kamper på engang for å skape likestilling. Retten til å legge ut naken bilder av seg selv utelukker ikke, muligheten til å kjempe for bedre arbeidsvilkår for kvinner og menn med små bedrifter. Eller sikre pensjonskasse for små bedrifter, omsorgspermisjon med lønn når barn blir syke, bedre arbeidsvilkår, lønn osv. Vi skulle ønske kvinner som setter dagsorden for hva likestilling skal dreie seg om, også inkluderer de som ikke har ressurser til å sette sine saker i medienes lys.

De ugyldiggjorte stemmene:

Vi har møtt kvinner som har vært utsatt for overgrep,

og kvinner som lever i fattigdom,

og kvinner som har deltidsstillinger

og sliter med å få lån til å kjøpe leilighet,

og sett sorgen til mennesker som har mistet noen i nær familie som har tatt livet av sin ektefelle, barn før han tok sitt eget liv

og vi har møtt kvinner som lever med drapstrusler,

og kvinner som må prostituere seg for å klare seg økonomisk,

og vi har møtt kvinner som er holdt isolert måned etter måned på en hytte langt inne i skogen,

og kvinner som jobber deltid og vet at de vil bli minstepensjonister,

og kvinner som opplever diskriminering på grunn av graviditet og permisjon på arbeidsmarkedet,

og vi har møtt kvinner som blir diskriminert og trakassert på arbeidsplassen fordi de er kvinner.

Vi har lyttet til deres historier, vi har hørt om deres hverdag og vi har tatt med oss deres drømmer i vår rapport.

Vi ønsker å løfte frem tiltak på 4 områder idag:

Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for å kunne ta frie og selvstendige valg. Derfor henger de økonomiske forholdene i samfunnet tett sammen med kvinners reelle mulighet til å få mer makt og kontroll over sitt eget liv, bryte ut av voldelige forhold – eller et tvangsekteskap eller kjøpe seg et sted å bo. Derfor er det første tiltaket:

LØNN:

I gjennomsnitt er norske kvinners timelønn 85 prosent av menns, kvinner i varehandelen tjener 80 prosent av menns lønn og kvinner i finansnæ­ringen opplever enda større forskjeller viser statistikkene fra SSB.

Kvinner med minoritetsbakgrunn til tross for høy utdannelse fra Norge og god beher­skelse av det norske språket, har vanskeligheter med å få seg jobb. I tillegg tjener de dårligere enn etnisk norske kvinner.

  • Myndighetene som arbeidsgiver må lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft.
  • Introduksjonsprogram tilbys til alle som kommer på familieetablering og familiegjenforening.

VOLD:

Tusenvis av kvinner opplever vold i nære relasjoner, de blir voldtatt, de blir utsatt for incest, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, tvunget til å være i et voldelig forhold, de er på flukt fordi de blir truet på livet, og noen blir til og med drept. Flere kvinner i panelet har mottatt drapstrusler. Dette skjedde på 70 tallet og det skjer i Norge i dag, i 2010. De blir truet, hvis de snakker om likestilling, integrering eller kvinneundertrykkelse. Er du en minoritetskvinne, får man truslene både fra minoritetsmiljøene og fra storsamfunnet.

Kvinner opplever at det snakkes mye om vold mot kvinner, men det finnes ikke et apparat som sikrer kvinner, menn og deres barn et god hjelp, rettsvern og helsetilbud.  Deres saker blir henlagt, det er mangel på kompetanse om seksualisert vold i mange politistasjoner, og mange av oss blir vitne til at flere kvinner blir drept av sine partnere eller eks partnere. Dette er ikke personlige tragedier eller den enkelte families problem, men det er vårt problem, et samfunnsproblem.

  • SEPOL: Kvinnepanelet krever at Voldtekstutvalgets forslag om å opprette en ny sentral enhet i politiet med ansvar for saksfeltet seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, trafficking og kjønnslemlestelse.
  • SEOPL, vil bestå av spisskompetanse innenfor de ulike sakstypene, og sikre kvinner og menn en profesjonell behandling av deres saker.
  • Kvinnepanelet er ikke fornøyd med at det opprettes noen få stillinger i KRIOS som skal ivareta denne oppgaven, vi trenger en enhet som har like viktig status som Økokrim.
  • Det er mange kvinner med innvandrerbakgrunn som blir utsatt for vold. 3 årsregelen ivaretar innvan­dringspolitiske hensyn og beskytter grensene fram­for vern og beskyttelse av enkeltindividet. Kvinnepanelet krever at 3 års regelen fjernes.

UNGDOM

Slik det er i dag reproduserer og forsterker skolen forskjeller, ulikheter og kjønnsnormer. Kvinnepane­let reagerer på at til tross for dette, tar ikke skolene likestilling på alvor. Handlingsplan for likestilling er lite brukt og lite kjent i skolene.

Seksualisert vold mot unge jenter er et økende problem som det snakkes lite om i skolene. Skolene setter sjeldent likestilling, kjønn og seksualitet på dagsorden. Kanskje fordi lærere og skoleledere mangler kunnskap og kompetanse på hvordan de skal bryte elevens kjønnsstereotype holdninger.

  • Kreve at skolene setter i gang diskusjon om likestilling i det enkelte klasserom

LIKESTILLING OG DISKRIMINERINGSOMBUDET

LDO har i dag både lovhåndhever- og pådriver­oppgaver på likestillings- og diskriminerings­området. Kvinnepanelet ser også at pådriverrollen bør organi­seres slik at det er mulig for regjeringen å sette reell makt bak kravene. Likestillingsområdet bør orga­niseres slik at det gis mulighet for regjeringen til å følge opp og sørge for at politikken blir gjennomført i praksis.

Når det gjelder LDOs lovhåndheveroppgaver er verk­tøyet LDO har til rådighet ikke sterkt nok. Her er det behov for å tilføre LDO større myndighet i klagesa­ker slik at det blir et poeng for den enkelte som utset­tes for diskriminering å klage til LDO. I dag kan LDO kun treffe vedtak med pålegg i hastetilfeller. Kvin­nepanelet krever at LDO skal kunne treffe vedtak, fastsette pålegg om retting med videre, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

  • Kvinnepanelet krever at det opprettes koordina­torstillinger for likestillingsarbeid hos alle fylkes­mennene.
  • Kvinnepanelet ber departementet om å evaluere LDOs arbeid knyttet til kjønnsdiskriminering.

Kvinnepanelet har i sin rapport prøvd å fokusere på flere tema som er innenfor den store spennvidden mellom tvangsekteskap og lederposisjoner. Kvinnepanelet mener at likestillingssaken i dag handler både om retten til å vise sin kropp – hvis kvinnen gjør det av sin frie vilje, og samtidig retten til å dekke til som kropp hvis kvinnen selv ønsker det. Denne rapporten må sees som et tillegg til alle de likestillingstemaene som tas opp i bøker som BRA DAMER, BRÅK, BLÅVEIS, GENERASJON SEX og flere.

Avslutning:

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om et rettferdig liv.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om en rettferdig lønn slik at de kan kjøpe seg en leilighet, forsørge seg selv og sine barn.

Det er ikke Kvinnepanelets repport vi overrekker i dag – men et krav om at tusenvis av kvinner som blir utsatt for fysisk og psykisk vold blir møtt av en spesial enhet i politiet som tar dere sak på alvor.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er drømmene som legges i grus, når gutter og jenter ikke makter å fullføre videregående opplæring. Frafall blant gutter, får også konsekvenser for deres partnere i fremtiden. Det handler ikke bare om den enkelte elev, men også om lærerens og skolelederes holdninger og forventninger til disse elevene.

Det er drømmene og håpet om at politikere, media og fagpersoner løfter disse sakene, setter dem på dagsorden og har en politisk vilje og gjennomslagskraft til å skape et mer likeverdig, likestilt og rettferdig samfunn, du får overrakt fra Kvinnepanelet.

Vi ser frem til at du kaster lys over kvinner og jenter som befinner seg i mørket, i kulden – fordi de som mener at vi trenger ingen likestillingskamp i 2010 ugyldiggjør dere smerte.

Vi håper du vil lyse opp de mørke krokene hvor kvinner gjemmer seg. Hvor redde barn gjemmer seg. Hvor menn gjemmer seg.

La oss utvide kjønnsrollene, så hvert enkelt menneske kan ta i bruk hele seg. Grunnlenggende og like rettigheter. Uavhengig av klasse. kjønn. statsborgerskap. alder. helse.

i 2010 trenger vi å si: det enkelte mennesket må beskyttes. du må lyse på alle, lysbakken. det er vårt viktigste budskap, fordi det handler om våre barns fremtid.

Les hele rapporten her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/lysbakken-tok-i-mot-kvinnepanelets-rappo.html?id=615621

Les også: http://lisle.no/geirolav/2010/girl-power/,

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Klasseforskjeller og likestilling

To av tre nordmenn mener det er klasseskiller i Norge i dag. En undersøkelse gjort av Opinion viser at flertallet av nordmenn mener de tilhører middel-klassen, hele 32% mener det tilhører arbeiderklassen, mens de rikeste sier at det ikke eksistere klasseskiller.
”Vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”
Flere politikere hevder at ”vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”? Jeg undere meg over hvordan er det mulig å konkludere slik? Er det fordi de sjeldent møter kvinner som blir utsatt for vold, kvinner som jobber i handelsnæringen eller i helsesektoren med lave lønninger, og kvinner som lever i fattigdom? Har de ikke hentet informasjon fra LDO (Likestillings og diskrimineringsombudet)om gravide kvinner som blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller fedre som ikke får ta ut pappapermisjon utover det som er lovpålagt? Har de ikke møtt jenter som blir utsatt for tvangsekteskap, kvinner i psykiatrien,  fengslene eller i rusmiljøet? Listen er lang, fordi likestillingskampen er mangfoldig og spennvidden mellom de ulike sakene er stor.
Fattigdom og vold.
De som opplever fattigdom og urettferdig behandling er ofte ikke de som definerer likestillingssaken. Kvinner i ulike sosiale lag vil ha ulik definisjon for hva frihet og likestilling er for dem. Menn som lever i fattigdom har ikke den økonomiske makten som enkelte kvinner ønsker å overta fra mannen. Dette vet kvinner som lever sammen med dem. Kvinner som lever sammen med menn i fattigdom, har større sjanse til å bli utsatt for psykisk og fysisk maktmisbruk fra sin ektefelle. Kjersti Alsakers doktorgradsavhandling viser også at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å jobbe.
Klasse og sosiale forskjeller handler ikke bare om økonomi og antall bøker i bokhyllene. Det handler også om verdier, holdninger, handlinger, valg, hvilke forventninger man har til seg selv og de andre, hvilke hverdagsproblemer en har, hva en tenker om seg selv og sin situasjon i samfunnet, ens fremtidsvisjoner osv. (Fritt etter Rita Mea Brown). Dette vil også påvirke likestillingskampen. Kvinner har ulike kamper, som skal føres på deres premisser og ut i fra deres egen definisjon av likestilling.
Kvinner, økonomi og makt.
Kvinner som jobber i lavtlønte yrker og sliter med å få endene til å møtes, vet at deres lønninger ikke kan gi dem frihet. Kvinner tjener mindre enn menn, både i offentlig og privat sektor. Kvinners økonomiske situasjon avgjør hvilken makt de har over sitt eget liv. For kvinner som opplever undertrykkelse og diskriminering i samfunnet, vil definere både sin sosiale status, frihet og likestilling på en helt annen måte, enn en kvinne som er økonomisk sterk, tilhører eliten, eier definisjonsmakte og som bor på de «rette» stedene i landet.
Ugyldiggjøre massenes virkelighet
Den som definerer, eier også debatten. Det kan hende personer som mener det ikke er behov for likestillingskamp i 2010 selv er likestilte. Men tusenvis av kvinner i Norge er ikke det. De er avhengig av at kvinner i maktposisjoner setter deres sak på dagsorden, gir saken gyldighet og viser solidaritet. Vi blir ikke mer likestilt ved å ugyldiggjøre massenes virkelighet. Likestillingskampen er ikke adskilt fra klassekamp og kampen mot rasisme. Det er en kamp som innebærer å bygge allianser på tvers av kultur, klasse, etnisitet og religion.

http://www.dagbladet.no/2010/07/29/nyheter/klasseforskjeller/middelklasse/12756161/ http://www.dagbladet.no/2010/07/30/nyheter/forskjells-norge/fattigdom/arv/12765974/ http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2008/05/alsaker.asp

http://www.frifagbevegelse.no/politikhttp://

http://www.pfizer.no/templates/NewsPage____1202.aspx

https://loveleenbrenna.wordpress.com/2010/07/25/kvinner-lønn-og-bonuser/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner