Tag Archives: krenkelse

Når den tause skammen slår ned i hjemmet.

Det er den følelsen som strømmer gjennom hele kroppen. Den som lammer kroppen. Den skammen som du bærer, men som kaster skygger over ansiktet til far og mor. Den du fornemmer når du går inn i et rom hvor samtalen og den gode stemningen blir forvandlet til en tung taushet på grunn av din inntreden. Ditt hjem blir et fengsel og verden utenfor hjemmet et stup. ”Du kan ikke rømme, du kan ikke bli.”

Ja, til og med den tause skammen taler et brutalt språk! Den skammen som du også føler når du stjeler i butikken, og du blir tatt. Det varme blodet som strømmer igjennom kroppen, i det sekundet du blir tatt. Skammen som blir etterfulgt av skyldfølelsen. (Brenna L. R. 06.10.2003, Skammen Aftenposten)

Skam kan være en pinefull tilstand, hvor den dype skammen knytter bind på munnen til den som føler skam. Blikket senkes, den rake ryggen krummes gradvis og den som skammer seg blir taus.

Når en far oppdager at hans sønn er blitt tatt for tyveri og fått sparken fra jobben, eller hans datter har et forhold til en gutt, kan han enten uttrykke sin skamfølelse gjennom raserianfall eller ved å bli taus. I de aller fleste hjem, er den tause skammen den mest vanlige uttrykksformen. Når en far vender ryggen til sin sønn eller datter, da har skammen slått ned i hjemmet, som en taus pinefull følelse, som gjør hvert enkelt individ i familien til intet i kortere eller lengre periode.

Skammen forfølger den skamfulle.

Den tause skammen er sannsynligvis den mest utbredte eller vanlige formen for å uttrykke skamfølelse. Den kan vi finne i alle kulturer og i alle samfunnslag. Den som opplever skam har ofte et ønske om å bli borte, eller synke i jorden. Den som skammer seg vil helst snakke om alt annet enn det som årsaken til skammen. Det blir vanskelig å møte blikket til familiemedlemmene, venner, kollega eller andre i den sosiale gruppen. Krenkelsen fra den sosiale gruppen har tatt både følelsen av egenverdi og tilhørighet til et større fellesskap i fra den skamfulle. Krenkelsen trenger ikke å bli uttrykt verbalt for at den som har utløst skammen føler den, den er der som en smerte og et uvær som ennå ikke er kommet. Den som opplever skammen, vet hvilke sanksjoner og hvilke holdninger samfunnet har til den handlingen som han eller hun har utført. Man føler skammen i ryggmargen, og det blir nesten en skam å føle skamfølelsen. Skammen forfølger den skamfulle, uansett om omverdenen setter ord på den eller ikke. Man kan ikke løpe ifra den.

Avskammende nettverk

Det som ofte utløser skammen, er at et eller flere individer i en familie eller en gruppe overskrider en moralsk grense, bryter en tabu. For noen kan det handle om å bli forelsket og sammen med en person som tilhører en annen etnisk eller religiøs gruppe, skilsmisse eller fortelle at man er homofil. Dette kan være alvorlige «forbtytelser» og tabu i mange miljøer. Et tabubrudd kan føre til at den sosiale gruppen eksluderer deg fra fellesskapet, som om du var en spedalsk.

Ofte trenger den som opplever skamfølelsen, aksept for sine følelser og hjelp til selvransakelse. Den som opplever skam blir ofte forfulgt av sine egne tanker og igjen forsterker skamfølelsen. Man kan ikke bli frigjort fra skammen, før man frigjør seg fra tankene og den indre dialogen som torturerer vedkommende mye mer enn den sosiale gruppen gjøre. Forandringen må først skje innenfra. For at det skal skje må vedkommende møte et klima et nettverk som er anerkjennende og som virker avskammende. Og dette anerkjennende miljøet mangler både de unge og foreldrene dine.

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommunikasjon

Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang = godt læringsmiljø!

Den 02.februar ble oppsummeringen fra felles najonalt tilsyn  med elevenes læringsmiljø offentliggjort. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider at, så godt som alle skolene og kommunene har forbedringspunkter i arbeidet med skolemiljø. Fylkesmannen har ilagt 235 pålegg av 396 mulige på landsbasisrangert av kunnskapsministeren. Mine tanker går til alle de foreldrene som kontakter Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) som opplever at skolene ikke håndterer mobbesaker på en god måte.

Litteraturhuset, 18.januar. Det er God praksis seminar om mobbing. Jeg sitter med tårer i øynene og lytter til Kristin Oudmayer, mor og forfatteren av boken Fordi jeg fortjener det. Når skolen møter oss foreldre med en holdning om at vårt barn og vi som foreldre tar feil, og skolen ikke tror på oss, gir det en avmaktsfølelse som er tung å bære. Når skolen setter spørsmålstegn ved foreldrenes oppdragelse, rokker det ved foreldrenes selvfølelse og foreldrenes grunnleggende trygghet i familien, sier hun til en beveget forsamling.

En ny krenkelse av eleven og foreldrene.
Oydmayers erfaringer er i tråd med de funnene som forskere Thrond Westad og simen Warp viser til i sin rapport ”Skolerett og elever – en gjennomgang av analyse av klagesaker for fylkesmannen i Oslo Akershus. De skriver et trekk ved klagesakene er at flere elver og foreldre blir møtt med at deres virkelighetsoppfatning er feil. Det blir en ny krenkelse av eleven og foreldrene. Og jeg tenker på hvilken smerte og avmakt foreldre føler når de ikke klarer å «beskytte» sitt barn. Og den fortvilelsen foreldre opplever når de sender sitt barn til skolen. Dersom de holder barnet hjemme fra skolen, kan det bli barnevernssak.

Skoler med lite mobbing.
Forskere Berit Lødding og Nils Vibe fra NIFU har i sin ferske rapport; Hvis noen forteller om mobbing, sett på hva som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing og skoler hvor mobbing er utbredt.
Det som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing, er det også læringsmotiverte elever. Her er relasjonen mellom lærer og elev god, og en forpliktende relasjon gjør en forskjell sier forskerne. De påpeker også at god klasseledelse har stor betydning for læringsmiljøet. Dette blir også løftet frem som en viktig faktor av professor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedemark. Han trekker frem noen kjennetegn ved god klasseledelse, som for eksempel; en klasseledelse som er preget av struktur, tydelighet, asymmetri og klare forventninger til elever er forebyggende på mobbing. Lærere som anvender og mestrer både en strategisk og situasjonsbasert ledelse. Lærere skal etablere og opprettholde en god relasjon til elevene sine.
På disse skolene er det også enighet i staben om hvordan alle skal jobbe for å forbygge mobbing, og skolen har utarbeidet gode retningslinjer for arbeid mot mobbing. Her er tidlig intervensjon og trygghet i rutinene viktig. Lærerne legger også vekt på å skape gode relasjoner mellom alle elever, og skolen har et godt samarbeid med hjemmene.

Skoler med mye mobbing
Mens i skoler hvor det er mye mobbing, er det også lav læringsmotivasjon, dårlige retningslinjer og kultur for å arbeide mot mobbing. Skolen har ofte lav status, det er dårlig klasseledelse og lærere og skoleleder griper for sent inn i saken. Foreldrene til elevene i disse skolene har ofte et ambivalent forhold til skolen.
Westad og Warp viser til noen trekk ved klagesakene som er i samsvar med det Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) erfarer. For det første, dårlig saksbehandling gjør prosessen med å sikre et godt psykososialt miljø vanskeligere. Det er klare tendenser til at hjemmet mister tilliten til skolen. Skolen i disse tilfellene er mer opptatt av å forsvare seg selv, enn å hjelpe foreldrene og eleven. Når det blir en konflikt mellom hjem og skole, kommer eleven i skyggen av de voksne. Og Westad og Warp påpeker også, at dokumentasjonen i klagesakene sier ingenting om hva som skjedde med de som mobbet.

Hvis noen forteller om mobbing:
http://www.nifu.no/Norway/Publications/2010/NIFU%20Rapport%2048-2010.pdf
Presentasjonen til Westad og Warp
http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/arrangementer/spesial-seminarrekke/regelverksamling/Westad-Warp.pdf

Bestill boken til K. Oudmayer her:

http://www.humanistforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=116

Utdanningsdirektoratet

http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

Rapporten om nasjonalt tilsyn 2010

http://www.udir.no/Pressemeldinger/Felles-nasjonalt-tilsyn-2010-med-elevenes-skolemiljo/

Foreldreutvalget for grunnopplæringen

www.fug.no

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse