Tag Archives: foreldre

Barn som pårørende

«Jeg har alltid stilt opp for mine foreldre. Helt siden jeg var seks år. Jeg har vært med dem som tolk til legen, tannlegen, banken, på sykehuset, på foreldremøter eller når de skulle snakke med vaktmesteren i borettslaget. Jeg har oversatt brev og nyhetsoppslag. Det er min plikt å hjelpe mine foreldre, og jeg gjør det med glede», sier Kiran. Jeg kunne høre stoltheten og omsorgen i hennes stemme. Les videre

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

Det gjør så vondt når mamma og pappa krangler

Jeg føler jeg går på nåler hele tiden, sier Amanda (12 år). Det er så lite som skal til før mamma og pappa begynner å krangle. De krangler hele tiden. Slik har det alltid vært. Min lillesøster som bare er 3 år gammel, blir så lei seg at hun bare går inn på rommet sitt og blir liggende rolig. Lenge, med et tomt blikk. Da holder jeg rundt henne, og sier at det går snart over. Men det gjør så vondt når mamma og pappa krangler.  Les videre

14 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Foreldre, barn og skolen

De omkomne er ikke bare tall.

Når bomben i regjeringskvartalet eksploderte, fikk vi en ny forståelse for hva det betyr å bli utsatt for «eksplosjoner». I flere år har vi hørt om bomber som eksploderer i Irak, Pakistan, India og andre land. Vi hører nyhetsoppslag som: ni mennesker drep i et bombe angrep i Pakistan. Også går man over på neste nyhet.

Bildet er hentet fra Google. Men nå vet vi at det innebærer, en sønn, en datter, en ektefelle, en søster, en bror, en far, en mor, en venn, en besteforelder, en nabo eller en kollega som er blitt borte. Det handler om foreldre som venter på sitt barn som ennå ikke er kommet hjem, foreldre som har mistet det vakreste på jord. Det handler om sorg, lidelse, gråt, frykt, kaos, glasskår, røyk, brann, ødelagte bygninger og ting. Det er mennesker som søker dekning, mennesker som leter etter sine kjære, mennesker som blør, mennesker som har forlatt livet. For mange handler om den siste telefonsamtalen, det siste møte. Den siste klemmen. Den siste middagen. Den siste latteren. Det handler om relasjoner som lider. Et rom som venter på sin «den som aldri kommer tilbake».

Terror tar liv av uskyldige.

Mange drømmer og ønsker blir aldri oppfylt. Noen har gått bort, altfor brått, altfor tidlig og revet bort. Ee er revet bort av hatet til en person, som tilhører et nettverk som er tuftet på «fordommer og hat». Et forvrengt menneskesyn, tok livet til uskyldige mennesker. Terror tar liv av uskyldige. Noen har ikke livets rett.

Minnesmerket i Jallianwala bagh. Bildet lastet ned fra Google.

Jallianwala bagh og Utøya

Flere indere sammenligner angrepene på Utøya med General Dyer’s angrep på uskyldige deltakere på et politisk møte i Amritsar, i Jallian wala bagh, den 13. april 1919. Møtet ble holdt i en park med høye murer rundt hele området og en inngang. Inn der kom General Dyer og gav sine tropper beskjed om å skyte på møtedeltakerne. (Menn, kvinner og barn). Deltakerne hadde ingen mulighet til å flykte. Noen prøvde å klatre over murene, andre hoppet i brønnen i all fortvilelse.
Ordre om å drepe uskyldige var Dyers selvstendige avgjørelse. Jeg besøkte «Jallian wala bagh» i 2009. Det var en sterk og tung opplevelse. Det var som om en kunne høre skrikene, kjenne frykten og avmakten til de som var der for snart hundre år siden. De som var spesielt, at denne fornemmelsen også preget min mann og våre venner som har etnisk norsk bakgrunn. Nødskrikene for hundre år siden, treffer våre sjeler den dag idag.

Utøya. Bildet avlastet ned fra Google.

Om det er en general som skyter på uskyldige mennesker, selvmordsbomber i Østen eller om det er Anders B. Breivik her i landet, som står bak de grusomme handlingene, er de ikke alene. Deres hat har fått næring og har sine tilhengere i større eller mindre skala. Ingen må bruke «enkelt individets galskap» som unskyldning for å rettferdiggjøre sine holdninger, og dermed fortsette å gi næring til ekstreme holdninger. Ekstreme holdninger og terrorisme, begynner med noen få mennesker. Hatet har ingen religion, ingen nasjonalitet eller etnisistet.

Det avhenger av deg og meg

Bildet lastet fra Google.

H.K.H Kronprins Håkon Magnus sa i sin appell på Rådhusplassen igår;

Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.

Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.

Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene

Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.

Statsminister Jens Stoltenberg legger vekt på demokrati, likeverd, frihet og inkludering som viktige verdier. Og jeg er stolt over måten vår kongefamilie og våre ledere har ledet oss gjennom denne tunge tiden. Men de har også pålagt oss et ansvar. Med oss mener jeg alle innbyggere i Norge. Med alle mener jeg, mener jeg både majoritetssamfunnet og minoritetsmiljøene, og da spesielt lederne i de ulike religiøse miljøene, lederne i de ulike organisasjoene og lederne i det enkelte hjem, må ta ansvar for hvilke holdninger og handlinger deres menneskesyn gir næring til. Holdninger er ofte et uttrykk for hvilke verdier og menneskesyn vi har. Holdningene er også retningsgivende for hvilke handlinger vi velger. Vi som foreldre, og voksne har et ansvar for å skape et tryggere samfunn, barna våre vokser opp i. Det avhenger av deg og meg.

De som blir drept av terrorister eller mennesker med ekstreme holdninger, er ikke bare tall.

1 kommentar

Filed under Andre interesse områder

Ensomme barn på skolen.

Snart er sommerferien over. Jeg har et barn som ikke orker å gå på skolen. Hva skal jeg gjøre, spør en far.  Jeg vet at hun må gå på skolen, men skolen er det stedet hvor hun er mest ensom.

Elevene i klassen har aldri tatt initiativ til å inkludere henne i sine aktiviteter. Når hun har tatt initiativ, har de oversett henne. Det har alltid vært slik, helt fra første dag sier hun. Hun er heller ikke sikker på om læreren er klar over at hun går i klassen. Hun blir ikke mobbet, men hun blir behandlet som luft. Og slik har det vært i over seks år.

Les videre

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

Språklæring i barnehagen.

 

Forsidebilde - NOU 2010:8

 

I min bok Manzil viser jeg til denne historie fra en liten kommune på Vestlandet.

En iransk familie tok sin 4 år gamle datter ut av barnehagen etter 6 måneder. Foreldrene var redd for at deres datter skulle glemme morsmålet og kulturen deres. Den eldste datteren som gikk på skolen, hadde begynt på skolen uten at hun hadde norskkunnskaper, og de så at hun lærte seg det norske språket likevel. De mente at deres datter ville lære norsk etter at hun begynte på skolen. Det var mange i deres nettverk som hadde barn som snakket godt norsk, til tross for at de ikke hadde gått i barnehagen i Norge. Barnehagen tok kontakt med flyktningkonsulenten for å forhindre at jenta ble tatt ut av barnehagen. Barnehagen tenkte på barnets beste.

Flyktningkonsulenten inviterte familien til et tverrfaglig møte, med utgangspunkt i at «vi ønsker det beste for barnet». Et «vi» besto av foreldre, barnehagestyrer, skole, søsken, flyktningkonsulenten og helsesøster. Alle fortalte hva de tenkte som var til beste for barnet. Foreldrene fortalte at de var redd for at deres datter skulle glemme det emosjonelle språket som både de og barnet behersket, mens barnehagen fortalte om jentas enorme utvikling, alt det hun har lært i løpet av 6 måneder, og hvor godt hun er likt av de andre barna. Skolen fortalte hvor viktig det er at barna snakker norsk, men ikke minst kjenner barnekulturen, og hvordan mestringsopplevelse, trivsel og trygghet, påvirker barns læring og utvikling. Jo mer en snakket, desto mer tydeligere ble det at alle parter ønsket det samme, at barnet skulle få seg venner, utvikle seg, lære og lykkes på skolen og i livet. Og barnet får fortsette i barnehagen.

Fokus på hele barnet

Hvorfor reduserer politikere barnehageoppholdet til kun språkutviklingsarena? La meg ta utgangspunkt i leken. I NOU 2010:8  ”Med forskertrang og lekelyst” står det blant annet: «Gjennom leken lærer barnet å kjenne seg selv og omverdenen. Voksne som greier å forholde seg til leken på barnas egne premisser, kan bidra til utvikling av demokratiske holdninger. Siden lek oftest skjer i samspill med andre, er det også den viktigste arenaen for utvikling av språk og begreper. Har barnehagen en aktiv holdning til barns læring gjennom lek, vil de voksne se mulighetene for at barna tilegner seg kunnskaper gjennom alle områder. »

Flerspråklighet en styrke også når barn er små

Flerspråklighet er en styrke og en viktig ressurs, men det må anerkjennes fra barna er små. En kan ikke først nedvurdere flerspråklighet mens barna er små, deretter løfte det som en styrke når de kommer i ungdomsskolen. Flerspråklighet må bli anerkjent som ressurs og en nødvendig kompetanse gjennom hele utdanningsløpet. Hvor foreldre, barnehagen, skolen og samfunnet står sammen for å fremme flerspråklighet. For å nå dette målet, må barnehagene sikres nok ressurser slik de kan sette i gang tiltak og ha nok bemanning for å imøtekomme barnas behov.

Mulighetenes barn

Min første bok het ”Mulighetenes barn”. Og i den synliggjorde jeg noen utfordringer barn som vokser opp med flere kulturer møter. En av utfordringene er, at storsamfunnet bruker begreper som likeverd, frihet, selvstendighet, ytringsfrihet når de definerer verdiene i det norske samfunnet. Men når forslag til tiltak for integrering av minoritetsspråklige barn og deres familier legges frem, blir disse verdiene lagt til side. Det er vanskelig å lære hva et demokrati er, hva likeverd betyr og hva ytringsfrihet er, dersom dette er verdier som ikke gjelder alle.

Jeg mener vi kan få flere foreldre til å sende barn i barnehagen, ved å sette fokus på hele barnet. Ikke bare på språkutvikling, men på alle utviklingsområder.

Presentasjon av boken MANZIL:

http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?medialistid=203&itemid=193

NOU 2009:8 Med forskertrang og lekelyst

http://www.regjeringen.no/pages/14258034/PDFS/NOU201020100008000DDDPDFS.pdf

Fordelingsutvalgets utredning

http://www.regjeringen.no/pages/2185274/PDFS/NOU200920090010000DDDPDFS.pdf

1 kommentar

Filed under Integrering

Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang = godt læringsmiljø!

Den 02.februar ble oppsummeringen fra felles najonalt tilsyn  med elevenes læringsmiljø offentliggjort. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider at, så godt som alle skolene og kommunene har forbedringspunkter i arbeidet med skolemiljø. Fylkesmannen har ilagt 235 pålegg av 396 mulige på landsbasisrangert av kunnskapsministeren. Mine tanker går til alle de foreldrene som kontakter Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) som opplever at skolene ikke håndterer mobbesaker på en god måte.

Litteraturhuset, 18.januar. Det er God praksis seminar om mobbing. Jeg sitter med tårer i øynene og lytter til Kristin Oudmayer, mor og forfatteren av boken Fordi jeg fortjener det. Når skolen møter oss foreldre med en holdning om at vårt barn og vi som foreldre tar feil, og skolen ikke tror på oss, gir det en avmaktsfølelse som er tung å bære. Når skolen setter spørsmålstegn ved foreldrenes oppdragelse, rokker det ved foreldrenes selvfølelse og foreldrenes grunnleggende trygghet i familien, sier hun til en beveget forsamling.

En ny krenkelse av eleven og foreldrene.
Oydmayers erfaringer er i tråd med de funnene som forskere Thrond Westad og simen Warp viser til i sin rapport ”Skolerett og elever – en gjennomgang av analyse av klagesaker for fylkesmannen i Oslo Akershus. De skriver et trekk ved klagesakene er at flere elver og foreldre blir møtt med at deres virkelighetsoppfatning er feil. Det blir en ny krenkelse av eleven og foreldrene. Og jeg tenker på hvilken smerte og avmakt foreldre føler når de ikke klarer å «beskytte» sitt barn. Og den fortvilelsen foreldre opplever når de sender sitt barn til skolen. Dersom de holder barnet hjemme fra skolen, kan det bli barnevernssak.

Skoler med lite mobbing.
Forskere Berit Lødding og Nils Vibe fra NIFU har i sin ferske rapport; Hvis noen forteller om mobbing, sett på hva som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing og skoler hvor mobbing er utbredt.
Det som kjennetegner skoler hvor det er lite mobbing, er det også læringsmotiverte elever. Her er relasjonen mellom lærer og elev god, og en forpliktende relasjon gjør en forskjell sier forskerne. De påpeker også at god klasseledelse har stor betydning for læringsmiljøet. Dette blir også løftet frem som en viktig faktor av professor Thomas Nordahl fra Høgskolen i Hedemark. Han trekker frem noen kjennetegn ved god klasseledelse, som for eksempel; en klasseledelse som er preget av struktur, tydelighet, asymmetri og klare forventninger til elever er forebyggende på mobbing. Lærere som anvender og mestrer både en strategisk og situasjonsbasert ledelse. Lærere skal etablere og opprettholde en god relasjon til elevene sine.
På disse skolene er det også enighet i staben om hvordan alle skal jobbe for å forbygge mobbing, og skolen har utarbeidet gode retningslinjer for arbeid mot mobbing. Her er tidlig intervensjon og trygghet i rutinene viktig. Lærerne legger også vekt på å skape gode relasjoner mellom alle elever, og skolen har et godt samarbeid med hjemmene.

Skoler med mye mobbing
Mens i skoler hvor det er mye mobbing, er det også lav læringsmotivasjon, dårlige retningslinjer og kultur for å arbeide mot mobbing. Skolen har ofte lav status, det er dårlig klasseledelse og lærere og skoleleder griper for sent inn i saken. Foreldrene til elevene i disse skolene har ofte et ambivalent forhold til skolen.
Westad og Warp viser til noen trekk ved klagesakene som er i samsvar med det Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) erfarer. For det første, dårlig saksbehandling gjør prosessen med å sikre et godt psykososialt miljø vanskeligere. Det er klare tendenser til at hjemmet mister tilliten til skolen. Skolen i disse tilfellene er mer opptatt av å forsvare seg selv, enn å hjelpe foreldrene og eleven. Når det blir en konflikt mellom hjem og skole, kommer eleven i skyggen av de voksne. Og Westad og Warp påpeker også, at dokumentasjonen i klagesakene sier ingenting om hva som skjedde med de som mobbet.

Hvis noen forteller om mobbing:
http://www.nifu.no/Norway/Publications/2010/NIFU%20Rapport%2048-2010.pdf
Presentasjonen til Westad og Warp
http://www.uio.no/om/samarbeid/skole/arrangementer/spesial-seminarrekke/regelverksamling/Westad-Warp.pdf

Bestill boken til K. Oudmayer her:

http://www.humanistforlag.no/index.php?ID=Bok&counter=116

Utdanningsdirektoratet

http://www.udir.no/upload/Laringsmiljo/Arbeid_mot_mobbing_veileder_bm.pdf

Rapporten om nasjonalt tilsyn 2010

http://www.udir.no/Pressemeldinger/Felles-nasjonalt-tilsyn-2010-med-elevenes-skolemiljo/

Foreldreutvalget for grunnopplæringen

www.fug.no

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse

Minoritetsjenter og ledelse

Jeg har alltid sagt at jeg liker Gandhis lederstil og jeg har brukt min kunnskap om hans tenkning i mitt arbeid. Men det er ikke nok. Jeg har selv erfart at jeg har mange ”sorte hull” som jeg må jobbe med. Da jeg var ung var jeg lite blant venner. Livet etter skoletid, var først og fremt lekser, husarbeid og bøker. Det var lite ute etter skoletid. Det har tatt meg tid å utvikle relevant sosial kompetanse for å kunne fungere i en leder posisjon. Jeg har reflektert over denne dimensjonen i noen år. Og gjort noen refleksjoner om hvordan det påvirker minoritetsjenter og lederstillinger.

Ole Viig prisen 1997

    Skole flinke jenter med minoritetsbakgrunn
 Fokuset på kvinner, likestilling og mangfold har vært diskusjonstema og et prioritert område både i privat og offentlig sektor. Dette diskuteres på ulike nivåer.     Et nivå som ofte blir trukket frem er ledelsesnivået. Et gjentagende spørsmål har vært og fortsatt er hvordan få flere kvinner inn i toppleder stillinger. Veien til toppleder stillinger er lang for kvinner generelt, men den er enda lengre for kvinner med minoritetsbakgrunn.
Forskere Liv Anne Støren og Håvard Helland fra NIFUSTEP sier i sin forskning at foreldrenes utdanningsnivå har mindre betydning for elever med minoritetsbakgrunn, enn for ungdom fra majoritetssamfunnet. Og jenter med minoritetsbakgrunn klarer seg best. Men hvordan er mulighetene for å få lederposisjoner for disse jentene? Dette må både næringslivet, stat og kommune, men ikke minst foreldre ta ansvar for.
Foreldre motiverer og støtter
Mange foreldre med minoritetsbakgrunn motiverer, støtter og oppfordrer sine barn til å ta høyere utdanning. Kanskje fordi de ønsker at deres barn skal sikre seg bedre arbeid og bedre muligheter i samfunnet. Min erfaring er at de aller fleste foreldre med innvandrerbakgrunn, snakker mye om sine barns utdannelse.
Men samtidig har jeg erfart at den strenge oppdragelsen, kan være til hinder for dem å få lederposisjoner. Når jenter blir holdt borte fra å delta i idretten, frivillige organisasjoner, politisk engasjement eller mulighet til å få være med sine etnisk norske venner, fratar de også sine barn muligheten til å utvikle den sosiale kompetansen som trengs for å lykkes i samfunnet og arbeidslivet. Mange har bare venner med innvandrerbakgrunn, eller samkvem med andre innvandrere. Det er ikke noe galt i det, men det blir en barriere for å bli kjent med de kulturelle kodene som arbeidsplassen, kundegruppen og samarbeidspartnere representerer. De uskrevne normer og regler som gjelder i samfunnet, lærer ikke barna gjennom bøker, men gjennom samspill med andre fra majoritetskulturen.

 Den usynlige kulturen
En god leder trenger ikke bare gode karakterer, men også kommunikasjonskompetanse, relasjonskompetanse og evne til å være sosial. Veldig mye av ledelse      og forhandlinger skjer like mye etter arbeidstid. De sosiale ferdighetene har en avgjørende betydning for en god leder. ”Small talk”, humor, fleksibilitet og generell kunnskap om det som opptar folk i samfunnet, lærer ikke jenter ved å være hjemme og lese bøker. Dette må utvikles i samspill med majoriteten.
Motet, formen og evnen til å være kritisk, uenig og saklig i møte med autoriteter, kan en ikke lese seg til. Det må læres ved å observere andre, delta på debatter, møter, seminarer og møte ledere som vet hvordan de skal fremme likeverd og demokrati. Dette kan en lære ved å delta i idrett, frivillige organisasjoner og andre aktiviteter for ungdom.

Omdømmebygging
Omdømmebygging, strategisk tenkning og resultater er ofte viktige fokusområder for ledere. Men som minoritet, kvinne og leder, handler omdømmebygging også om å lykkes i å vise at du har evne til å engasjere deg i hele samfunnet. Du er ikke bare en representant for minoritetene. At du har evne til å levere resultater, være synlig og en god rollemodell. Men samtidig skal du også opptre og lede på en slik måte at en ikke mister sitt minoritetsnettverk. Det betyr kunsten i å finne en balanse mellom jobb og omsorgsoppgavene hjemme, uten å bli dobbeltarbeidende. Det er en hårfin balanse mellom å være en synlig og integrert leder både i minoritets og majoritetsmiljøet. Og en synlig, assimilert og utstøtt person i minoritetsmiljøet.
Det ble aldri snakket om koblingen mellom utdanning, gode karakterer, sosiale ferdigheter og nettverk i min barndom eller ungdomstid. Ikke hjemme eller på skolen. Jeg hadde nok aldri vært der hvor jeg er, hvis ikke Kristin Clemet hadde tatt en sjanse og gitt meg mulighet til å bli leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Bård Vegar Solhjell for å gi meg mulighet til å lede arbeidet med NOU 2010: 8 ”Med forskertrang og lekelyst” eller Audun Lysebakken som ga meg mulighet til å lede Kvinnepanelets arbeid. Jeg som minoritetskvinne, hadde fokus på hele samfunnet. Jeg vil si at jeg har vært heldig som har fått disse sjansene. Hvis ikke hadde veien til lederstilling vært veldig lang.

http://www.forskning.no/artikler/2009/august/227967

www.nifu.no

www.fug.no

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Ledelse, Likestilling og kvinner