Tag Archives: fattigdom

Indisk kylling i fløtesaus.

I over sju år har jeg samlet fagpersoner, organisasjonsledere, politikere, næringslivstopper og journalister hjemme hos meg for å dele kunnskap, lære av hverandre og gjøre en innsats for å skape en bedre fremtid for mennesker som på en eller en annen måte befinner seg i en sårbar situasjon i samfunnet.

Bildet er lastet ned fra Google.

I mai hadde jeg en debatt salong hos meg. Følgende invitasjon ble sendt ut: Mange unge jenter i pubertetsalderen, undertrykker forbudet tanker og følelser. Følelser som danser med hormonene. Når foreldre planlegger et arrangert ekteskap for sin 18 år gamle datter, er det ikke sikkert at de møter så mye motstand. For jentene er ekteskapet en tillatelse til en ny ”frihet”. Friheten til å elske. Noen av dem går inn i ekteskapet uten utdannelse og uten økonomisk frihet. Uten å tenke over, hvilke økonomiske konsekvenser det kan få for henne og barna. Hva skjer hvis ekteskapet ikke fungerer? Et liv i fattigdom?

Det er mye vanskeligere å håndtere utstøting og stigma, når du også sliter med økonomien, du ikke har utdannelse til å få jobber og du ikke har råd til å forsørge dine barn.

De fleste barn som lever under fattigdomsgrensen i Norge, har minoritetsbakgrunn. Det som kjennetegner familiene disse barna kommer fra, er at de bor sammen med fattige mødre, foreldrene har lav utdanning, de bor ofte i husholdninger hvor ingen voksne er i arbeid, der det bare er en voksen i husholdningen, og/eller at det er mange barn i familien. (Kvinnepanelets rapport 2010)

Dette var temaet som ble diskutert i mai. 13 gjester kom. En engasjert diskusjon med forslag til gode tiltak,  ble avsluttet med indisk middag. Kylling i fløtesaus.

Det er flere som har spurt etter oppskriften på kyllingen. I denne bloggen er først og fremst skrevet for å dele oppskriften.

Indisk kylling i fløtesaus.

 

1. Brun 5 fedd hvitløk i litt olivenolje.

 

Les videre

Reklamer

2 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner, Mat

Det er nød nok for alle!

Hadde du møtt Sandra for to år siden, ville du ha sett henne stående på et gatehjørne i Oslo. Noen ganger som en sliten kvinne som byr på sin kropp, andre ganger en utmattet narkoman med knekk i knærne gyngende frem og tilbake. Men i dag er Sandra rusfri. For noen måneder siden var hun optimistisk og var klar for å begynne et nytt liv. Men nå vet hun at veien tilbake til et normalt liv er mye lengre og vanskeligere enn hun trodde.


Uten utdannelse, arbeidserfaring, rutiner i hverdagen, struktur i livet, uten nettverk i den virkeligheten hvor folk lever et A4 liv, men med mye gjeld og mange innkassovarsler blir det vanskelig å starte et nytt liv for Sandra. Hun har klart å finne veien ut av rusen, men hun finner ikke veien inn til det “normale livet”. Mens brev om bøter fra Statens innkrevingssentral fortsetter å komme, og beløpene blir bare større og større. Sandras klarer ikke å forstå hvorfor statens innkrevingssentral ikke ser at deres “rigide ordninger” fungerer som et alvorlig problem for henne. Hun klarer ikke å forstå hvordan hun eller en annen tidligere narkoman skal klare å finne veien inn i arbeidslivet, hvis staten ikke sletter gjelden deres. Av og til virker det som om veien tilbake til soffmiljøet er kortere, enn veien inn til et normalt liv.
Sandra trenger akutt hjelp. Denne akutte fasen har vart i flere måneder nå. Hver eneste dag er en kamp for å overleve. Hun befinner seg i en hengemyr som hun ikke klarer å komme ut av. Igjen søker Sandra hjelp hos det offentlige hjelpeapparatet. I resepsjonen, får hun beskjed om å komme tilbake om en uke. De har ikke ressurser eller kapasitet til å prioritere henne akkurat nå. Og hun vet at sosialkontoret kan ikke slette eller betale gjelden hennes. Og at hun må søke jobbe via NAV på lik linje med alle andre. Sandras akutte behov for hjelp og arbeid blir bare større for hver dag. Nå sier kvinnen i skranken at hennes behov, sorg og lidelse er satt på vent i enda en uke.

Les videre

7 kommentarer

Filed under Andre interesse områder, Integrering, Ledelse

Barn, fattigdom og ensomhet.

Jeg sa til min trener, at jeg hadde vondt i kneet. Men det det egentlig handlet om var at jeg hadde hull i fotballskoene mine og mine foreldre hadde ikke råd til å kjøpe nye sko til meg. Jeg må lyve på bussen, trikken og toget for å slippe å betale voksen billett. Vi måtte lyve for å skjule at vi kom fra hjem med dårlig råd.
Ja, dårlig råd. Det er det det heter. Det heter ikke å være fattig, sier Pengeproffene fra Forandringsfabrikken, på Gjensidigestiftelsens årskonferanse 2011. De kaller seg for pengeproffene, fordi de har kjent hvilken betydning penger har for ditt liv i Norge. De to ungdommene forteller om hvordan det er å vokse opp i et hjem med sårbar økonomi.

I en FAFO rapport om Barnefattigdom i Norge, står det blant annet; Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er særlig utsatt for fattigdom. I enkelte bydeler i Oslo har så mye som ni av ti fattige barn innvandrerbakgrunn. Dette tas også opp i Kvinnepanelets skriver i sin rapport, de fleste barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, har minoritetsbakgrunn. Det som kjenneteg¬ner familiene disse barna kommer fra, er at de bor sammen med fattige mødre, foreldrene har lav utdan¬ning, de bor ofte i husholdninger hvor ingen voksne er i arbeid, der det bare er en voksen i husholdnin¬gen, og/eller at det er mange barn i familien.

Les videre

21 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

Dere med makt må også kjempe for meg!

Anita 21 år.
”Mia Gundersen og Martine Aurdal kan fortelle om sin voldtekt. De har et navn, og vil ikke de få en merkelapp som et voldtektsoffer. De har også makt. De gjør det mulig å snakke om voldtekt, uten å bli definert som en mindreverdig kvinne. Men hvis jeg gjør det, vil jeg bli ”den voldtatte kvinnen”. Min identitet vil bli koblet til mine overgrep. Slik som Seynab blir den omskårede jenten. Jeg ønsker ikke å bli identifisert med overgrepene som min eneste sannhet. De med makt må også kjempe for meg, idag.

Les videre

3 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

Overrekkelsen av Kvinnepanelets rapport.

Overrekkelse av kvinnepanelets rapport.

Innledning:

01.februar 2010 ble Kvinnepanelet opprettet. I verdens mest likestilte land. Et land som var blant de første i verden som sikret alle kvinner stemmerett ved valg, ta utdanning og delta i arbeidslivet. Et land hvor vi har likestillingslov, gode foreldrepermisjonsordninger, full barnehagedekning, retten til å bestemme over sin egen kropp og hvem en vil leve sammen med. Hvorfor skal vi ha ”kvinnepanel”? Det er ikke behov for likestillingskamp i 2010, sa mektige kvinnelige politikere.

Våre vurderinger:

01.februar 2010, hadde Kvinnepanelet sitt første møte. Vi stilte oss spørsmålet: hvorfor et kvinnepanel, hvorfor ikke likestillingspanel med halvparten menn? Etter en presentasjonsrunde og refleksjonsrunde, ble vi enige om følgende:

  • Spennvidden i kvinnekampen er mye større i dag enn det den var på 70 og 80 tallet. Vi har nye dimensjoner som må løftes frem.
  • Arbeidet for likestilling henger tett sammen med kampen mot klasseforskjeller, rasisme og fattigdom. Drømmen om å leve et likeverdig liv, behovet for å bli sett og møtt med respekt er like sterk hos en kvinne som blir slått hver eneste dag, som det er for den ”frie kvinnen” som sier, likestillingen i dag handler om retten til å legge ut naken bilder på twitter.

Eller for den narkomane kvinnen som blir slått og voldtatt av sin mann/kjæreste, men som ikke har noen krisesentre å gå til, nettopp fordi hun er en narkoman.

  • Synliggjøre avstanden mellom intensjonen bak formelle lover og den virkeligheten mange møter i sin hverdag. Samtidig så så vi at lover og rettigheter som sikrer oss likestilling i de formelle strukturene, er truet av stemmer som mener at vi er så likestilte nå at de lovfestede rettighetene kan fjernes.
  • Vi tar utgangspunkt i kjønnsperspektivet, mannspanelet har ivaretatt menn, nå skal vi ha fokus på kvinner.
  • Vi vet at naturkatastrofer og krig først og fremst rammer kvinner, men på grunn av rammebetingelsene og tiden må vi konsentrere oss om nasjonale forhold.
  • Vi bestemte oss for å bevege oss fra det generelle mot det spesielle, det vil si at vi har prøvd å integrere minoritetsperspektivet under hvert tema.

Arbeidet i panelet

Vi har invitert forskere, fagpersoner, politikere og diverse ressurspersoner til våre møter, for å få mest mulig innspill og kunnskap på områder vi ønsket å prioritere. I tillegg har panelets leder hatt en rekke møter med ulike frivillige organisasjoner, fagmiljøer, kvinner som har vært aktive i kampen for likestilling på 70 og 80 tallet, og kvinner i ulike livssituasjoner.

Vi ble enige om at vi kan ikke bli enige om alt, Vi konkluderte med at det skulle være et flertall bak tiltakene som ble fremmet og vi ønsket ikke dissenser. Det var uenighet i panelet i forhold til saker deling av foreldrepermisjon, det var noen i panelet som ønsket eget likestillingsombud og det var uenighet, porno om deling av tjenestepensjon.

Vi var også klar over at dette ikke er en utredning eller forskningsrapport. Siden dette er et frivillig arbeid, vil det være vanskelig å kvalitetssikre alt innenfor de rammene vi var gitt. Vi er kvinner med ulik livserfaring, ulik bakgrunn, ulik måte å uttrykke oss på både skriftlig og muntlig. Vi har ikke hatt noe sekretariat eller kommunikasjonsrådgiver.

Mandat

Kvinnepanelets oppdrag var å sette fokus på likestillingsutfordringene i dag. Dagens likestillingskamp må handle om å sikre like rettigheter for begge kjønn, der hvor det er naturlig og riktig. Dette har vi gjort ved blant annet å se på foreldrepermisjonen, pensjonskasser for små bedrifter, og bedre krisesenter tilbud for kvinner og menn.

Likestilling for kvinner

Men på mange områder handler likestillingsspørsmålet fortsatt om kvinneundertrykkelse, krenkelse av kvinner og diskriminering av kvinner fordi de er kvinner. Og det er noen disse områdene som er vårt hovedfokus i rapporten.

Hvem definerer

Vi har også sett på hvilke saker blir diskutert i et likestillingsperspektiv og hvilke saker blir ”tiet i hjel”. Hvem definerer sakene? Hvem setter hvilke saker på dagsorden og hvem blir invitert til å diskutere dem i mediene? De som definerer, vinner også debatten.

Det ser ut som at likestilling i dag handler først og fremst om prosjektene til middelklassekvinnene. Det betyr ikke at deres saker ikke er viktige, men de inkluderer sjeldent sakene til kvinnene som ikke har energi og mulighet til å sette sin sak på dagsorden. Kvinner som er avhengig av å bli sett og møtt med solidaritet av kvinner som lever et mer likestilt liv enn dem.

Kanskje det hadde vært en ide å engasjere seg i flere kamper på engang for å skape likestilling. Retten til å legge ut naken bilder av seg selv utelukker ikke, muligheten til å kjempe for bedre arbeidsvilkår for kvinner og menn med små bedrifter. Eller sikre pensjonskasse for små bedrifter, omsorgspermisjon med lønn når barn blir syke, bedre arbeidsvilkår, lønn osv. Vi skulle ønske kvinner som setter dagsorden for hva likestilling skal dreie seg om, også inkluderer de som ikke har ressurser til å sette sine saker i medienes lys.

De ugyldiggjorte stemmene:

Vi har møtt kvinner som har vært utsatt for overgrep,

og kvinner som lever i fattigdom,

og kvinner som har deltidsstillinger

og sliter med å få lån til å kjøpe leilighet,

og sett sorgen til mennesker som har mistet noen i nær familie som har tatt livet av sin ektefelle, barn før han tok sitt eget liv

og vi har møtt kvinner som lever med drapstrusler,

og kvinner som må prostituere seg for å klare seg økonomisk,

og vi har møtt kvinner som er holdt isolert måned etter måned på en hytte langt inne i skogen,

og kvinner som jobber deltid og vet at de vil bli minstepensjonister,

og kvinner som opplever diskriminering på grunn av graviditet og permisjon på arbeidsmarkedet,

og vi har møtt kvinner som blir diskriminert og trakassert på arbeidsplassen fordi de er kvinner.

Vi har lyttet til deres historier, vi har hørt om deres hverdag og vi har tatt med oss deres drømmer i vår rapport.

Vi ønsker å løfte frem tiltak på 4 områder idag:

Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for å kunne ta frie og selvstendige valg. Derfor henger de økonomiske forholdene i samfunnet tett sammen med kvinners reelle mulighet til å få mer makt og kontroll over sitt eget liv, bryte ut av voldelige forhold – eller et tvangsekteskap eller kjøpe seg et sted å bo. Derfor er det første tiltaket:

LØNN:

I gjennomsnitt er norske kvinners timelønn 85 prosent av menns, kvinner i varehandelen tjener 80 prosent av menns lønn og kvinner i finansnæ­ringen opplever enda større forskjeller viser statistikkene fra SSB.

Kvinner med minoritetsbakgrunn til tross for høy utdannelse fra Norge og god beher­skelse av det norske språket, har vanskeligheter med å få seg jobb. I tillegg tjener de dårligere enn etnisk norske kvinner.

  • Myndighetene som arbeidsgiver må lage en forpliktende opptrappingsplan og finansiere et likelønnsløft.
  • Introduksjonsprogram tilbys til alle som kommer på familieetablering og familiegjenforening.

VOLD:

Tusenvis av kvinner opplever vold i nære relasjoner, de blir voldtatt, de blir utsatt for incest, kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, tvunget til å være i et voldelig forhold, de er på flukt fordi de blir truet på livet, og noen blir til og med drept. Flere kvinner i panelet har mottatt drapstrusler. Dette skjedde på 70 tallet og det skjer i Norge i dag, i 2010. De blir truet, hvis de snakker om likestilling, integrering eller kvinneundertrykkelse. Er du en minoritetskvinne, får man truslene både fra minoritetsmiljøene og fra storsamfunnet.

Kvinner opplever at det snakkes mye om vold mot kvinner, men det finnes ikke et apparat som sikrer kvinner, menn og deres barn et god hjelp, rettsvern og helsetilbud.  Deres saker blir henlagt, det er mangel på kompetanse om seksualisert vold i mange politistasjoner, og mange av oss blir vitne til at flere kvinner blir drept av sine partnere eller eks partnere. Dette er ikke personlige tragedier eller den enkelte families problem, men det er vårt problem, et samfunnsproblem.

  • SEPOL: Kvinnepanelet krever at Voldtekstutvalgets forslag om å opprette en ny sentral enhet i politiet med ansvar for saksfeltet seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, trafficking og kjønnslemlestelse.
  • SEOPL, vil bestå av spisskompetanse innenfor de ulike sakstypene, og sikre kvinner og menn en profesjonell behandling av deres saker.
  • Kvinnepanelet er ikke fornøyd med at det opprettes noen få stillinger i KRIOS som skal ivareta denne oppgaven, vi trenger en enhet som har like viktig status som Økokrim.
  • Det er mange kvinner med innvandrerbakgrunn som blir utsatt for vold. 3 årsregelen ivaretar innvan­dringspolitiske hensyn og beskytter grensene fram­for vern og beskyttelse av enkeltindividet. Kvinnepanelet krever at 3 års regelen fjernes.

UNGDOM

Slik det er i dag reproduserer og forsterker skolen forskjeller, ulikheter og kjønnsnormer. Kvinnepane­let reagerer på at til tross for dette, tar ikke skolene likestilling på alvor. Handlingsplan for likestilling er lite brukt og lite kjent i skolene.

Seksualisert vold mot unge jenter er et økende problem som det snakkes lite om i skolene. Skolene setter sjeldent likestilling, kjønn og seksualitet på dagsorden. Kanskje fordi lærere og skoleledere mangler kunnskap og kompetanse på hvordan de skal bryte elevens kjønnsstereotype holdninger.

  • Kreve at skolene setter i gang diskusjon om likestilling i det enkelte klasserom

LIKESTILLING OG DISKRIMINERINGSOMBUDET

LDO har i dag både lovhåndhever- og pådriver­oppgaver på likestillings- og diskriminerings­området. Kvinnepanelet ser også at pådriverrollen bør organi­seres slik at det er mulig for regjeringen å sette reell makt bak kravene. Likestillingsområdet bør orga­niseres slik at det gis mulighet for regjeringen til å følge opp og sørge for at politikken blir gjennomført i praksis.

Når det gjelder LDOs lovhåndheveroppgaver er verk­tøyet LDO har til rådighet ikke sterkt nok. Her er det behov for å tilføre LDO større myndighet i klagesa­ker slik at det blir et poeng for den enkelte som utset­tes for diskriminering å klage til LDO. I dag kan LDO kun treffe vedtak med pålegg i hastetilfeller. Kvin­nepanelet krever at LDO skal kunne treffe vedtak, fastsette pålegg om retting med videre, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

  • Kvinnepanelet krever at det opprettes koordina­torstillinger for likestillingsarbeid hos alle fylkes­mennene.
  • Kvinnepanelet ber departementet om å evaluere LDOs arbeid knyttet til kjønnsdiskriminering.

Kvinnepanelet har i sin rapport prøvd å fokusere på flere tema som er innenfor den store spennvidden mellom tvangsekteskap og lederposisjoner. Kvinnepanelet mener at likestillingssaken i dag handler både om retten til å vise sin kropp – hvis kvinnen gjør det av sin frie vilje, og samtidig retten til å dekke til som kropp hvis kvinnen selv ønsker det. Denne rapporten må sees som et tillegg til alle de likestillingstemaene som tas opp i bøker som BRA DAMER, BRÅK, BLÅVEIS, GENERASJON SEX og flere.

Avslutning:

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om et rettferdig liv.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er tusenvis av kvinners drøm om en rettferdig lønn slik at de kan kjøpe seg en leilighet, forsørge seg selv og sine barn.

Det er ikke Kvinnepanelets repport vi overrekker i dag – men et krav om at tusenvis av kvinner som blir utsatt for fysisk og psykisk vold blir møtt av en spesial enhet i politiet som tar dere sak på alvor.

Det er ikke Kvinnepanelets rapport vi overrekker i dag – men det er drømmene som legges i grus, når gutter og jenter ikke makter å fullføre videregående opplæring. Frafall blant gutter, får også konsekvenser for deres partnere i fremtiden. Det handler ikke bare om den enkelte elev, men også om lærerens og skolelederes holdninger og forventninger til disse elevene.

Det er drømmene og håpet om at politikere, media og fagpersoner løfter disse sakene, setter dem på dagsorden og har en politisk vilje og gjennomslagskraft til å skape et mer likeverdig, likestilt og rettferdig samfunn, du får overrakt fra Kvinnepanelet.

Vi ser frem til at du kaster lys over kvinner og jenter som befinner seg i mørket, i kulden – fordi de som mener at vi trenger ingen likestillingskamp i 2010 ugyldiggjør dere smerte.

Vi håper du vil lyse opp de mørke krokene hvor kvinner gjemmer seg. Hvor redde barn gjemmer seg. Hvor menn gjemmer seg.

La oss utvide kjønnsrollene, så hvert enkelt menneske kan ta i bruk hele seg. Grunnlenggende og like rettigheter. Uavhengig av klasse. kjønn. statsborgerskap. alder. helse.

i 2010 trenger vi å si: det enkelte mennesket må beskyttes. du må lyse på alle, lysbakken. det er vårt viktigste budskap, fordi det handler om våre barns fremtid.

Les hele rapporten her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/pressesenter/pressemeldinger/2010/lysbakken-tok-i-mot-kvinnepanelets-rappo.html?id=615621

Les også: http://lisle.no/geirolav/2010/girl-power/,

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Klasseforskjeller og likestilling

To av tre nordmenn mener det er klasseskiller i Norge i dag. En undersøkelse gjort av Opinion viser at flertallet av nordmenn mener de tilhører middel-klassen, hele 32% mener det tilhører arbeiderklassen, mens de rikeste sier at det ikke eksistere klasseskiller.
”Vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”
Flere politikere hevder at ”vi trenger ikke likestillingskamp i 2010”? Jeg undere meg over hvordan er det mulig å konkludere slik? Er det fordi de sjeldent møter kvinner som blir utsatt for vold, kvinner som jobber i handelsnæringen eller i helsesektoren med lave lønninger, og kvinner som lever i fattigdom? Har de ikke hentet informasjon fra LDO (Likestillings og diskrimineringsombudet)om gravide kvinner som blir diskriminert på arbeidsmarkedet eller fedre som ikke får ta ut pappapermisjon utover det som er lovpålagt? Har de ikke møtt jenter som blir utsatt for tvangsekteskap, kvinner i psykiatrien,  fengslene eller i rusmiljøet? Listen er lang, fordi likestillingskampen er mangfoldig og spennvidden mellom de ulike sakene er stor.
Fattigdom og vold.
De som opplever fattigdom og urettferdig behandling er ofte ikke de som definerer likestillingssaken. Kvinner i ulike sosiale lag vil ha ulik definisjon for hva frihet og likestilling er for dem. Menn som lever i fattigdom har ikke den økonomiske makten som enkelte kvinner ønsker å overta fra mannen. Dette vet kvinner som lever sammen med dem. Kvinner som lever sammen med menn i fattigdom, har større sjanse til å bli utsatt for psykisk og fysisk maktmisbruk fra sin ektefelle. Kjersti Alsakers doktorgradsavhandling viser også at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å jobbe.
Klasse og sosiale forskjeller handler ikke bare om økonomi og antall bøker i bokhyllene. Det handler også om verdier, holdninger, handlinger, valg, hvilke forventninger man har til seg selv og de andre, hvilke hverdagsproblemer en har, hva en tenker om seg selv og sin situasjon i samfunnet, ens fremtidsvisjoner osv. (Fritt etter Rita Mea Brown). Dette vil også påvirke likestillingskampen. Kvinner har ulike kamper, som skal føres på deres premisser og ut i fra deres egen definisjon av likestilling.
Kvinner, økonomi og makt.
Kvinner som jobber i lavtlønte yrker og sliter med å få endene til å møtes, vet at deres lønninger ikke kan gi dem frihet. Kvinner tjener mindre enn menn, både i offentlig og privat sektor. Kvinners økonomiske situasjon avgjør hvilken makt de har over sitt eget liv. For kvinner som opplever undertrykkelse og diskriminering i samfunnet, vil definere både sin sosiale status, frihet og likestilling på en helt annen måte, enn en kvinne som er økonomisk sterk, tilhører eliten, eier definisjonsmakte og som bor på de «rette» stedene i landet.
Ugyldiggjøre massenes virkelighet
Den som definerer, eier også debatten. Det kan hende personer som mener det ikke er behov for likestillingskamp i 2010 selv er likestilte. Men tusenvis av kvinner i Norge er ikke det. De er avhengig av at kvinner i maktposisjoner setter deres sak på dagsorden, gir saken gyldighet og viser solidaritet. Vi blir ikke mer likestilt ved å ugyldiggjøre massenes virkelighet. Likestillingskampen er ikke adskilt fra klassekamp og kampen mot rasisme. Det er en kamp som innebærer å bygge allianser på tvers av kultur, klasse, etnisitet og religion.

http://www.dagbladet.no/2010/07/29/nyheter/klasseforskjeller/middelklasse/12756161/ http://www.dagbladet.no/2010/07/30/nyheter/forskjells-norge/fattigdom/arv/12765974/ http://www.hib.no/aktuelt/nyheter/2008/05/alsaker.asp

http://www.frifagbevegelse.no/politikhttp://

http://www.pfizer.no/templates/NewsPage____1202.aspx

https://loveleenbrenna.wordpress.com/2010/07/25/kvinner-lønn-og-bonuser/

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner