Vi som er igjen har fått et oppdrag!

«22.07.2011. Jeg sitter sammen med mange foreldre som har barn som er savnet. Foreldrene beveger seg mellom håp, avmakt, frykt og fortvilelse. Ringer til sine barns mobiler. Gang på gang. Uten å få svar. Noen av dem løper og omfavner sine barn som er kommet tilbake. Mens, andre blir sittende. Hvordan trøster man foreldre, som blir sittende og vente? Hvordan gir man dem håp, og hva skal man si, i en slik situasjon? Jeg har sittet sammen med foreldre som ventet på sine barn. Dette har vært mitt livs vanskeligste oppdrag.» Forteller en god venn av meg som er frivillig i Røde kors.

 Det er lett å rose kongefamilien, for deres nærhet og omsorg for folket. Det er lett å skrive om politikere idag. Deres samhold, nærvær, fellesskap, klokskap, omsorg og integritet. Vi har all grunn til å være stolte over vårt kongehus og våre politiske ledere, og vår statsminister. Det er også lett å skrive mange honnørord om helsevesenet, politiet, kirken, frivillige organisajoner og det norske folket.

Men det er mye vanskelig å skrive om de pårørende som har mistet sine kjære. De som skal leve med sorgen, savnet, fremtiden uten de som ble drept den 22.07. 2011. Den nære, slitesterke, men også skjøre relasjonen som heter foreldre-og barn, kan vanskelig kles med ord. Den er fylt med styrke, drømmer, ønsker og fremtid. I dag har vi mange familier som har mistet en sønn, datter, bror eller en søster.  De sitter igjen med et uutholdelig savn, tusenvis av gode minner og et ønske. Et ønske om at vi som er igjen skal sørge for at den drømmen deres ungdommer ikke fikk fullført, skal vi fullføre.

Skolen 

Likeverd, inkludering, frihet, demokrati og fellesskap, kan ikke bli en realitet, ved å vedta lover på Stortinget. Det begynner i det enkelte hjem, barnehage og skole. Vi har en jobb å gjøre.Snart er det skolestart, og mange barn kommer til en tom pult i klasserommet. Flere vil møte søsken som er i sorg. Og noen vil møte, elever selv eller deres foreldre har opplevd angrep i hjemlandet. Skolens ansatte må ha spesielt blikk for de barna som er berørt på en eller en annen måte. Skolen må igjenreise tryggheten, sier statsråd Kristin Halvorsen. Debattene og oppslagene om terror, drap og hets, må tas opp på en måte som skaper trygghet og fellesskap. Skolene må også reflektere over sin språkbruk, sine ansattes holdninger og elevsyn. Skolen må ta et oppgjør med en eventuell kultur som skaper skiller mellom elevgrupper.

Foreldrekontaktene (klassekontaktene), FAUene og kommunale foreldreutvalg må ta dette oppgjøret. Rektorene må lage en god plan og strategi for å skape likeverd, samhold og et inkluderende fellesskap i skolen. Det forutsetter at skolens ansatte, sammen med foreldrene og elevene ser mennesket bak alle lagene som skiller oss. Møter den enkelte i den universelle kjernen.

De religiøse miljøene

De som ble drept, kom fra ulike landsdeler, de hadde ulik familiebakgrunn, ulik etnisk bakgrunn, ulik religiøs bakgrunn, ulik kulturell bakgrunn og ulike livserfaringer. Alle religiøse miljøer, må sette fellesskap og likeverd på dagsorden. Det kreves nye verdidebatter, i de ulike religiøse miljøene. Hva sier de religiøse lederne til sin menighet? Forsterker de «oss» og «dem» tankegangen? Er det formaninger og motstand mot integrering, da må menigheten sette en stopper for det

De universelle likhetene

Det er mye fokus på mangfold, og flerkultur. Men, det som vi har sett de siste dagene, er menneskers møte i de universelle likhetene. Når foreldre venter på sitt barn som er savnet, så er frykten, avmakten, håpet, sorgen og fortvilelsen universell, uansett om du heter Martin, Mohammed eller Manjit. Det er denne universelle kjernen i oss som må løftes frem.

 Vi som er igjen har fått et oppdrag

Vi har fått et oppdrag av de som har forlatt oss: Skap et samfunn uten vold og hat, et samfunn basert på likeverd og nærvær. Vi må ransake våre holdninger, hvordan vi snakker om hverandre, om naboen og om folk som ikke ligner oss selv. Vi må begynne med oss selv. Den veien og den ransakelsen er den tyngste reisen, men vi må ta den, du og jeg.

Les også: De omkomne er ikke bare tall eller statistikk. https://loveleenbrenna.wordpress.com/2011/07/26/de-omkomne-er-ikke-bare-tall/

Reklamer

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Integrering

3 responses to “Vi som er igjen har fått et oppdrag!

  1. Tusen takk for flotte, tankevekkende og viktige ord, Loveleen! ❤ Ord å ta med seg videre inn i fremtiden, fra i neste nå av.

  2. Takk Loveleen, en riktig påminnelse om at vi alle har en jobb å gjøre i denne kollektive bearbeidelse av sorgen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s