Ensomme barn på skolen.

Snart er sommerferien over. Jeg har et barn som ikke orker å gå på skolen. Hva skal jeg gjøre, spør en far.  Jeg vet at hun må gå på skolen, men skolen er det stedet hvor hun er mest ensom.

Elevene i klassen har aldri tatt initiativ til å inkludere henne i sine aktiviteter. Når hun har tatt initiativ, har de oversett henne. Det har alltid vært slik, helt fra første dag sier hun. Hun er heller ikke sikker på om læreren er klar over at hun går i klassen. Hun blir ikke mobbet, men hun blir behandlet som luft. Og slik har det vært i over seks år.

Telefonen fra denne pappaen, hans stemme, hans avmakt og hans sorg har tatt sin plass i mine tanker og mitt hjerte. Jeg tenker på budskapet til Ingrid Lund. Hun skriver i sin bok Hun sitter jo bare der: Uansett bakenforliggende forhold og forsøk på forklaringer, er et av menneskets grunnbehov det å høre til i en sammenheng, bli regnet med, kjenne noen, ha noen som har lyst til å være sammen med en, noen som spør om man vil være med.


Å gjøre en positiv forskjell.

Våre barn er ikke adskilt fra oss. Når våre barn blir mobbet eller er «frosset ut av fellesskapet» i barnehagen eller på skolen, blir vi berørt. Selv om foreldrenes og søskens smerte ikke kan sammenlignes med den smerten barnet som blir mobbet opplever, er mobbing et alvorlig angrep på en hel familie. Nå som det er skolestart snart, har flere foreldre tatt kontakt med meg. Noen av dem «kjenner meg» som tidligere leder for FUG, andre har lest bloggene mine.

Jeg er glad for at vi har FUG som lytter til foreldrenes erfaringer, gir dem råd og blir en lufteventil for dem. På FUG sine nettsider kan dere finne mange gode råd om hva foreldre kan gjøre for å forebygge mobbing. Du får informasjon om loven som skal sikre barn et godt psykososialt miljø som fremmer læring.


Skolen der hvor barna våre lever sine liv.


Skolen er en viktig arena, hvor barna lever store deler av sin barndom og ungdomstid. Der utvikler de deler av sin identitet som individ og som medlem av et fellesskap. Og kvaliteten i fellesskapet og de voksnes “tro på barn og unge” er helt avgjørende for hvordan den enkelte elev får vist sitt iboende potensiale. Foreldrenes, lærerens og skolelederes vilje til å finne det enkelte barnets styrke. Se hva barnet har, gi barnet opplevelse av mestring, samtidig som det får noe å strekke seg etter. Det å gi et hvert barn kjenne “Yes, jeg klarte det!”.


Alle foreldre ønsker og drømmer om at deres barn skal lykkes på skolen og i livet. I denne drømmen ligger det mye energi. Når lidenskapen kommer fra ens indre, løfter det livet. Nettopp fordi vi vet at det angår våre barn.

Alle voksne kan gjøre en positiv forskjell i et barn eller en ungdoms liv. Vi som voksne kan være med på skape en tryggere hverdag og «se» barn som ikke blir sett. Enten som tillitsvalgt forelder i skolen, idretten, fritidsklubben, i en frivillig organisasjon eller som nabo. Det koster ikke mye. Et lite smil, litt interesse og viljen til å stoppe opp litt for barnet. Du kan være “Den ene” .

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

2 responses to “Ensomme barn på skolen.

  1. MS

    Min sønn var flink på skolen i alle fag. Han ble ble mobbet og kallt for nerd. Han fikk anoreksi og klarte ikke mer enn ungdomsskolen. Har vært vondt i alle år etter det

    • inger marie

      Jeg føler med der.Vår sønn har også blitt mobbet mye.Han skrev på tavla at han ville ta livet sitt, alle lo, han løp hjem å låste døra.Det ble akutt ned på ABUB. Det går bra nå, men det har ikke vært lett for oss . Han skal nå på ungdomskolen med nye ungdommer. Håper vi får oppfølging her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s