Kylling marinert i fløte og karakterer i skolen

Mens jeg holder på å dele opp 3 kilo Stangekylling i middelsstore serveringsstykker tenker jeg på debatten om karakterer på 7. trinn. Flere politikere, elever og foreldre ønsker karakterer i barneskolen velkommen. Jeg legger kyllingstykkene i en stor bolle, og tar frem 1,5 dl matfløte og begynner å lage marinaden. Mens tankene mine er fortsatt opptatt av vurdering i skolen. I forskriften til opplæringsloven er det beskrevet hva som er formålet med vurderingen: Den skal fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen. Vurderingen skal gi god tilbakemelding og veiledning til elevene. Grunnlaget for vurderingen i fag er kompetansemålene i læreplanen. Det skal gjøres gjennom hele grunnopplæringen. Og det er få som sier noe om vurderingskulturen på den enkelte skole, i dag. Før karakterene blir innført. Hendene mine jobber med marinaden. Jeg tar 1,5 ts salt i fløten, finhakker en liten bunt med koriander, 3 mellomstore grønne chili, 2 fedd med hvitløk og et lite stykke fersk ingefær.

Underveisvurdering
Jeg dekker kyllingen med marinaden og legger den i kjøleskapet natten over. Mens jeg vasker hendene og rydder kjøkkenbenken, tenker jeg på vurderingspraksisen på den enkelte skole. Jeg skulle så gjerne ønske foreldre sa noe om hvordan de opplever underveisvurderingen. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker kompetansen sin i faget. Den skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Inn under underveisvurderingen kommer også elevenes egenvurdering. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.
Dersom halvårsvurderingen fungerer som den skal, vil elev og foreldre i utviklingssamtalen få informasjon om eleven sin kompetanse i fagene og om hvorledes eleven arbeider til daglig. Dette vil i prinsippet gi samme informasjon som om eleven hadde fått tallkarakterer som uttrykker kompetansen i faget på en skala fra 1 – 6. Kjøkkenbenken er ryddet og jeg lager en liste over alt det andre jeg trenger til middagen i morgen. Jeg ser jeg mangler 3 dl skivet champinjong, fersk dill, pinjekjerner, baconterninger og en pakke med sjarlottløk.

Formell og uformell vurdering
Jeg setter meg ned i sofaen på kjøkkenet. Med en kopp rykende fersk kaffe fortsetter tankene å dvele ved vurdering i skolen. Halvårsvurdering er også en del av underveisvurderingen, tenkte jeg. Eleven har minst en gang hvert halvår rett til en samtale med kontaktlæreren om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i faget og få rettledning om hvorledes han/hun kan øke kompetansen sin i faget. Samtalen kan gjennomføres i forbindelse med de to årlige utviklingssamtalene mellom elev, foreldre og lærer. Også har vi sluttvurdering som skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. Sluttvurderinger i grunnskolen er standpunktkarakterer og eksamenskarakterer.
Formell og uformell vurdering er to sider av samme sak, og det ene utelukker ikke det andre. Noe av det foreldre oftest har etterlyst fra skolen, er god tilbakemelding. God tilbakemelding kan gis både gjennom formell og uformell vurdering. Utviklingssamtalen skal klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for læringen og utviklingen til elevene.

Helhetsinntrykk av eleven

Bacon, sjarlottløk og champinjong

Dagen etter legger jeg den saftige og smakfulle Stangekyllingen i en langpanne, som settes inn en forvarmet komfyr (175 grader) i midterste rille. Mens kyllingen stekes i komfyren, begynner jeg å forberede sausen med champinjong, sjarlottløk og bacon. Og jeg registrerer at jeg har Erling Lars Dale med meg i tankene. Jeg snakket med han på Utdanningsdirektoratets årskonferanse. Han sa, karakterer i slutten av året, vil ikke være noe annet enn et abstrakt tall for eleven og foreldrene. Hvis karakteren skal ha noe hensikt må eleven se sin progresjon og utvikling over tid. I boken Fellesskolen – reproduksjon av sosial ulikhet, viser Dale til SEL-prosjektet (Sammenheng mellom eksamen og læring) og skriver følgende:
Det var flere av lærere som viste til at grunnlaget for karaktergivningen var det de kalte “et totalt inntrykk” eller “et helhetlig inntrykk”. Resultatene viser at karakterene, selv i skriftlige teoretiske fag, ikke bare var basert på kvaliteten på elevenes faktiske presentasjon. Når det er slik at et mer eller mindre bestemt “helhetsinntrykk” avgjør om en elev blir satt opp eller ned en karakter, er det viktig å finne ut hvilke kriteriet dette inntrykket er bygger på. Her viste det seg at når det gjaldt muntlige fag, så lærerne etter innsats, uten at denne innsatsen nødvendigvis ble knyttet til faglige presentasjoner. Et element var at vurderingen av innsatsen som en del av helhetsinntrykket og at hva dette helhetsinntrykket bestod av, ofte ble holdt skjult for eleven. En lærer sa for eksempel: “Det er ikke noe jeg sier ifra om”.

Kyllingen er nesten ferdig
Mens jeg har tenkt på Eling Lars Dale har det allerede gått 45 minutter. Jeg har skrelt og kokt poteter. Jeg har stekt sjarlottløk, sampinjong, bacon i margarin, tatt ut den ferdigstekte kyllingen fra komfyren. Jeg legger kyllingstykkene over i en ildfast form. Jeg drysser 3 ss med hvete over bacon, sjarlottløk og champinjongen, og heller 3 dl fløte og skyen fra kyllingen over champinjong blandingen. Gir det et lite oppkok, før jeg heller den over kyllingen i den ildfaste formen. Jeg drysser pinjekjerner og dill over kyllingen og setter den tilbake i komfyren i 10 minutter.

Skolen må begrunne hvorfor de ønsker karakterer i skolen

Ferdig til servering

I mellomtiden lager jeg en enkel rokkolasalat, med agurk, fennikel, avokado og løk. Blandet med litt olivenolje, salatkrydder og Maldonsalt. Og mens jeg dekker på bordet, avslutter jeg min indre dialog om vurdering i skolen på følgende måte:
Etter FUGs mening er det viktig at hvis noen skoler ønsker å gjøre forsøk med karakterer på barnetrinnet, må det begrunnes godt. Hva ønsker man å oppnå med formell vurdering som man ikke kan oppnå med den uformelle slik den er beskrevet i forskriften? Et eventuelt forsøk må legges fram for foreldrene og diskuteres. Det skal legges vekt på hva foreldrene mener. Dersom forsøket settes i gang, må det evalueres i etterkant. Hva ble oppnådd? Ønsker vi å gå videre med denne ordningen? Foreldrene må være med i vurderingen av dette! Kanskje det hadde vært en ide å gjøre et forsøk, på noen skoler? Og jeg lurer litt på, hva forteller disse tallkarakterene egentlig, hvis eleven ikke har fått en underveisvurdering gjennom året?

Marinade:
1,5 dl matfløte
1 ts salt
2 fedd hvitløk finhakkes
Et lite stykke fersk ingefær (raspes eller fin hakkes)
Fin hakket grønn chili
1 liten bunt koriander

150 gram champinjongen
150 gram baconterninger
150 gram sjarlottløk
2 ss hvetemel
3 dl fløte
Pinjekjerner, dill og Maldonsalt
I midterste rille, steketid 175 grader 45 + 150 grader 10 minutter.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen, Mat

3 responses to “Kylling marinert i fløte og karakterer i skolen

  1. Hilde Schjerven

    Kloke refleksjoner om vurdering samtidig som lysten på kylling økte!
    Jeg tror alle ressurser bør settes inn på å øke læreres og skolers kompetanse i det å gi systematisk, konkret og presis underveisvurdering. Det er foreløpig svært få som har en god praksis på å gi en halvårsvurdering som virkelig speiler elevens oppnådde kompetanse. Hvordan lage en presis og nyttig halvårsvurdering med bakgrunn i kompetansemålene samlet sett, bør være tema på mange planleggingsdager til høsten. Samtidig skal veien videre skisseres både for eleven og hans eller hannes foresatte. Eleven trenger slike framovermeldinger i undervisningen så ofte som mulig. Foreldde bør på utviklingssamtalen få presentert to til tre områder der de kan bidra til eget barns utvikling og læreprosess, ikke mer. Alt for mange slike samtaler blir en «grøt» av for mange fag og områder, samt alt for lite konkret. Skal skolen virkelig legge til rette for at foreldre kan få være bidragsytere, må spesifikke, konkrete og avgrensede oppgaver tildeles dem.
    Ser fram til dine videre bidrag i spredning av en ny og bedre vurderingspraksis i skolen!

  2. Iren Hofseth

    Utrolig interessant! Vanskelig tema synes jeg men dersom de får til en god vurdering underveis er ikke tallkarakterene viktig for meg. Det viktigste er at man ikke får en negativ overraskelse ved start på ungdomsskolen. Har vært gjennom en gutt på ungdomsskolen og en til starter om ett år. Mener at all testingen de utfører på skolen ikke har hensikt for barnet hvis det ikke vurderes og innføres tiltak etterpå. Javel; så har kanskje min sønn behov for støtte for å forbedre seg. Da vil jeg at vi skal planlegge hva vi gjør sammen for å få ting til å bli bedre!
    Kyllingen skal testes ut 🙂

  3. Du er inne på eit vanskeleg tema som eg sjølv har tenkt mykje på og som eg tykkjer er vanskeleg å ta eit fast standpunkt i forhold til. Det hadde vore spanande å sett kva resultata av ei prøveordning hadde ført til.

    Takk for interessante ord og deilig kyllingoppskrift! 😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s