Barn, fattigdom og ensomhet.

Jeg sa til min trener, at jeg hadde vondt i kneet. Men det det egentlig handlet om var at jeg hadde hull i fotballskoene mine og mine foreldre hadde ikke råd til å kjøpe nye sko til meg. Jeg må lyve på bussen, trikken og toget for å slippe å betale voksen billett. Vi måtte lyve for å skjule at vi kom fra hjem med dårlig råd.
Ja, dårlig råd. Det er det det heter. Det heter ikke å være fattig, sier Pengeproffene fra Forandringsfabrikken, på Gjensidigestiftelsens årskonferanse 2011. De kaller seg for pengeproffene, fordi de har kjent hvilken betydning penger har for ditt liv i Norge. De to ungdommene forteller om hvordan det er å vokse opp i et hjem med sårbar økonomi.

I en FAFO rapport om Barnefattigdom i Norge, står det blant annet; Barn med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er særlig utsatt for fattigdom. I enkelte bydeler i Oslo har så mye som ni av ti fattige barn innvandrerbakgrunn. Dette tas også opp i Kvinnepanelets skriver i sin rapport, de fleste barna som lever under fattigdomsgrensen i Norge, har minoritetsbakgrunn. Det som kjenneteg¬ner familiene disse barna kommer fra, er at de bor sammen med fattige mødre, foreldrene har lav utdan¬ning, de bor ofte i husholdninger hvor ingen voksne er i arbeid, der det bare er en voksen i husholdnin¬gen, og/eller at det er mange barn i familien.

Ensomheten


Den verste fattigdom er ensomhet og følelsen av å være forsømt og uønsket, heter det. Men fattigdom kan også skape ensomhet. Det å være fattig handler ofte om å være utenfor. Den som ”skiller seg ut” på en negativ måte. Det handler om å være den i klassen som ikke har råd til å være med på klasseturer, kino, elevkvelder, fotballturneringer, kjøpe nye klær eller ha råd til ski. Når du ikke er med på sosiale aktiviteter med de andre i klassen, delvis fordi familien er fattig og delvis fordi du har en annen kulturbakgrunn, blir du ofte alene med din ensomhet. Du blir ensom med dine tanker, følelser og erfaringer.
Barn kan late som om de skal være med på en klassetur. Du spiller et spill, selv om du vet at du ikke skal være med. Men du er en del av fellesskapet, under planleggingen. Den dagen klassen reiser, får skolen beskjed om at du er blitt syk. Du takler det også ganske bra. Men når klassen kommer tilbake fra turen, har elevene så mye å snakke om at du  blir den eneste i klassen som ikke har noen felles erfaringer med de andre. Familiens økonomi fører deg i en ensomhet, som de andre i klassen ofte ikke vet om. Din annerledeshet blir forsterket, og faren for at du også blir utsatt for mobbing blir større.


Familier med mange forpliktelser


Familier med innvandrerbakgrunn, har ofte andre prioriteringer enn mange etnisk norske foreldre har. Mange innvandrer familier fra ikke-vestlige land, har mange barn. Til tross for at familien lever i en sårbar økonomisk situasjon i Norge, har de sine forpliktelser overfor slekten i hjemlandet. Hver gang noen gifter seg, noen dør, familien skal på ferie eller når slekten trenger økonomisk hjelp, blir det sendt penger til hjemlandet. Uansett hvor fattig familien er i Norge, skal de bidra i forhold til storfamilien. Da jeg hørte Pengeproffene fortelle sine historier, ble jeg gradvis ført tilbake til min egen barndom. Jeg tror dette er historien til mange barn og unge som vokser opp med foreldre som er første generasjonsinnvandrere. Deres hverdag er ofte preget av fattigdom, blandet med kulturforskjeller og ensomhet. Pengeproffene gir disse ungdommene et ansikt.


Forandringsfabrikken


Det er ikke bare Pengeproffene som føler at det er stigmatiserende å ha dårlig råd. Det gjør også voksne. Forandringsfabrikken som er en sosialentrepenør, i fjor kåret til Årets Sosiale Entreprenør i regi av Ferd, har verdighet som overbyggende verd i sin forandringsfilosofi. De jobber med verdighet for flere. De har også Barnevernsproffene som gir blant annet Barnevernet virkeligheten slik barn og ungdommen opplever den – og det ER virkeligheten. Justisproffene gir Politiet og Justisdepartementet innblikk i hvordan det er å være utsatt og utfordret i vårt samfunn. I arbeidet for økt verdighet for flere, legger de til rette for at mennesker får dele virkeligheter og bidra med egne løsninger. Pengeproffene reiser rundt og foreteller om hvordan det er å leve i en familie som har dårlig råd, og hvordan de gir forslag til løsninger. Jeg har tro på metodene til Forandringsfabrikken, fordi de ser ungdommene. De gir dem støtte og håp.

——————

Fattigdom har mange ansikter, og den har mange dimensjoner. Les også denne artikkelen om Håpløshetens historier. http://tiny.cc/0scb9

Advertisements

21 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

21 responses to “Barn, fattigdom og ensomhet.

  1. Vidar Weseth

    Hei Loveleen
    Har du sett min artikkel om fattigdom som ligger paa ABCNyheter/Meninger?
    Den heter ‘Haaploeshetens historier’ og forteller om noen av de fattigste og elendigste i denne verden.
    Mvh
    Vidar

  2. Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.

  3. umbo

    La meg gjette, løsningen er at innvandrerene må få ekstra stønad fra staten ?

    For en tulleblogg, livet er urettferdig, hvis de ikke liker seg kan de bare reise hjem igjen ferdig med det.

  4. Justis aka rettferdighet

    Det er egentlig dypt tragiske saker du forteller om. MEN – sammenlignet med f.eks norske immigranter til USA for 150-100 år siden, så er jo historien litt å kjenne igjen. Forskjellen, var at disse utvandrede nordmenn, sendte hjem midler, når de selv hadde fått midlser.
    Det er tragisk at innvandrerfamilier – og dette tror jeg spesielt dreier seg om familier i området India/Pakistan må støttte opp om sine utrolig store familer i landet de en gang forlot! Det virker som disse innvadrere fremdeles har en altfor stor respekt for en viss person i hjemlandet.
    La meg ta ett eksempel – som riktignok er fra noen år tilbake, men jeg tror gjeldende i dag også.
    I «hovedgata» her i byen hadde en pakistaner kjøpt en liten butikk, som han gjorde om til en forretning hvor du hovedsaklig kjøpte tobakk, godterier etc., men som også hadde alle slags spill, Norsk Tipping etc. Innehaveren var en meget hyggelig kar, og han fikk ganske snart en stor kundekrets. Sønnen hans, som jobbet i butikken til tider (når han ikke gikk på videregående) var en fantastisk hyggelig gutt, en bedre kundebehandler fantes ikke!
    MEN – en dag jeg var innom der for å levere min tippekupong (og for å handle litt snoop!) – så var sønnen der for å ekspedere. Denne gangen var han imidleritd som på tå hev – slettes ikke denne fantastiske gutten som han pleide å være. Jeg prøvde å starte en samtale, men han sa ingenting, bare pekte bakover.
    Og der så jeg en eldre mannsperson i hva jeg vil kalle «plagg fra India/Pakistan».

  5. Justis aka rettferdighet

    jEG VET IKKE HVA SOM SKJEDDE, MEN MITT INNLEGG BLE POSTET FØR JEG VISSTE BÆRA!

  6. Justis aka rettferdighet

    Dette gidder jeg ikke mere! Hva slags blogg er dette, som kutter folk midt i kommentarer ????

  7. Ikke helt enig

    I Norge i dag er det gratisskoleprinsipp, det er ikke lov å kreve penger av foreldre for skoleturer, utflukter osv. På mange skoler er det opprettet klassekasser. Ingen kan kreve innbetaling til denne kassen, men det betales inn fra foreldrene på frivillig basis. Dersom klassen skal ut på noe som koster penger, tas pengene fra denne kassen til samtlige elever, selv om ikke samtlige foreldre har betalt inn. Dermed unngår man nettopp dette du skriver, at noen ikke kan bli med, og blir «satt ut» fra fellesskapet.

    Og når det trengs ski, sykler etc… Finn.no er et godt sted å både FÅ ting gratis, og også kjøpe billig. Loppemarkeder det samme, + det er mulig å skaffe seg et «nettverk» hvor ting går i arv etter at man har vokst utav det. Mye er hva du gjør utav det selv.

    • Tja, Det finnes mange kanaler, men gratisskoleprinsippet er en myte.
      Skal man på skoletur, så må man som regel også betale litt også. Summene er ikkje noe å skryte av, men de er der, og når man har ein allerede stram økonomi, så sliter man. Som barn så ble det nok joggesko som ble brukt både til hverdags og fest. Selv også på fotballbana. Når man ikkje hadde på seg joggesko, så gikk det i gummistøvler. Skikkelige vintersko, eller finsko var uhørte saker. Slikt hadde man rett og slett ikkje råd til.

      Når eg nådde gymnas alder så ble det jobb ved siden av skolen for å få ender til å møtest. Å ta studielån var noe man ikkje turde, ganske enkelt fordi man aldri kunne være sikker på om man fikk jobb etter skulen for å betale lånet tilbake. Stipend var/er bare for de som er under 19, og bor hjemmeifra, eller som har foreldre som tjener under ett visst nivå. Hmmm, burde det heller ikkje vert slik at stipend er for de over 18, som ikkje bor med foreldre, og de under 18 som bor med foreldre som tjener under ett visst nivå ???

      • Mjofse

        Når man går på videregående og bor sammen med foreldre, får man stipend hvis foreldrene tjener under et visst nivå (behovsprøvd). Stipend til høyere utdanning gis bare til de som IKKE bor sammen med foreldrene (de som bor hos foreldrene får ikke uansett hva foreldrene tjener eller ikke tjener), men forutsetter en viss studieprogresjon. Mer detaljer på Lånekassens hjemmeside.

    • t

      det dær stæmmer inte. jag har 2 barn i skolålder og det ær ganska mycket aktiviteter som inte ær gratis . ta disco kvæll. 50 kr. klass avslutning ta med kaka eller en vinst till lotteri, bowling osv . jag vet att det ær barn som inte føljer med på grund ut av att førældrar ær «fattiga» . jag propsar alltid på nær jag ær med og ska planlægga noe att det ska vara noe som inte kostar pengar så att alla ska kunna vara med. iførsei ær det inte «under» skol tid men det ær ænå skolaktiviteter.

  8. Master Baits

    Jobber i butikk med såkalt bank i butikk. Og mennesker med innvandrerbakgrunn sender hundretusenhvis av kroner til utlandet hver eneste uke. Så hvis dem ikke vil være fattige så kan dem bruke de pengene dem har fått for å bruke på seg selv på.. ja.. seg selv.

    • marius moen

      Det er ikke bare innvadrere som er fattig, også en etnisk norsk pengeproff som jeg!

      • Hei Marius, denne gutten jeg forteller om i begynnelsen av bloggen er en av pengeproffene fra Forandringsfabrikken. Jeg er fullt klar over at barn med fattige foreldre er både innvandrere og etnisk norske. Jeg valgte å skrive med utgangspunkt i de prengeproffene jeg møtte, og begge de hadde min.bakgrunn, derfor denne vinklingen i denne bloggen.

  9. Etter at jeg ble ufoer maa jeg paa samme maaten skjule min fattigdom. Jeg er voksen og vet at Norge ikke maa vaere slik. I det minste boer de soerge for at de unge har god oppvekst.

    • fattig hele livet

      Jeg greier ikke å skjule min fattigdom. Med åpne skattelister kan alle se at jeg har en skattbar inntekt på ca 100 000 i året.

  10. Elisabeth

    VÆR STOLT AV DEN DU ER.
    det er i grunnen ganske trist at samfunnet vi lever i er så forbruksorientert, slik at mange sidestiller sin menneskeverdi med sin forbrukskapasitet, parallelt med at verden vi lever i er i ferd med å gå under på grunn av dette overforbruket. hva er egentlig fattigdom? hvis det å være fattig i vårt samfunn er å ikke ha råd til sydenturer og nye ski hver vinter er vi på feil spor. enkelte jobber seg ihjel for å delta i dette kjøpekapløpet, andre setter seg i gjeld for å ikke bli betegnet som fattig, for å ha råd til å gjøre det «alle andre gjør», og således er med på å holde denne kjøpespiralen i gang.
    jeg er alenemor til to, og jeg vet at vi har på langt nær så mye penger som gjennomsnittet, men vi mangler aldri noe. det er helt utrolig hva folk gir bort på feks finn.no, og på loppemarked fås både skiutstyr og sykler til gibort pris. ungene arver klær, og disse klærne går gjerne videre til andre igjen, som ikke nødvendigvis har lite penger, men er opptatt av gjennbruk og miljø. jeg og ungene skammer oss ikke over å si at vi syntes det er for dyrt å gå på kino, for det er det. Vi er stolte av hvem vi er, og vår evne til å prioritere hva vi syntes er viktig eller ikke.
    jeg har også som mor vært aktiv i barnehagen i forhold til å begrense kommersielle aktørers tilgang i barnehagetiden, og klart å krangle meg til et veto mot bla skiskole (som koster nesten 1000 kr), for å unngå et kjøpepress, og evt. stigmatisering av de som ikke har «råd» til å delta, eller ønsker å prioritere penger på dette.
    det er mange bra mennesker som har lite penger, og det er lov å være stolt av seg selv, uten at man har mulighet til å kjøpe alt.
    Vi med lite penger må ta æren vår tilbake, tørre å si det som det er, og kanskje oppdage at det er mange fler i samme båt.

  11. Ruth

    Man kan få hjelp av barnevernet til dekning av div som ungene burde få være med på. Sselv fikk jeg hjelp når sønn min var liten, så han ikke skulle føle seg utenfor. De dekte både klasseturer, utstyr han trengte osv.. Det er verdt å å ta kontakt. Regner med de stiller opp på en del fortsatt, selv om det meste somkomemr fra barnevernet og ut i media er negativt. De gjør en utrolig jobb for å hjelp barn der. All ære til dem..:-) kontakt barnevernet der du bor.

  12. hmm

    Altså, hovedgrunnen til at innvandrere fra midtøsten har dårlig råd er at dere får så voldsomt mange barn. Altså, det sier seg jo selv at levekårene blir enklere når man har 5 til 10 barn å føde, etc. Også når jeg er inne på dette med mennesker fra midtøsten. Hvorfor er dere så dømmende og hvorfor stigmatiserer dere andre mennesker så mye? Det må være noe med religion deres, krig, tankegang, væremåte har nå jeg funnet ut. Altså, jeg er ikke rasist (noe som blir kastet mot folk som har meninger om en minoritet i samfunnet). Du blir jo såklart å slette innlegget mitt, siden det ikke er overfladisk hyggelig. Jeg prøver bare å skjønne hvorfor så mange fra midtøsten stigmatiserer folk så mye..

    Ha en tenkende dag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s