Igjen har flere kvinner blitt utsatt for overfallsvoldtekt. En ung 17 åring som ble voldtatt natt til søndag, ble funnet uten klær på gaten av forbipasserende. Vi hører om politiet som henlegger saker og overgripere som går fri. Men vi hører sjeldent om hvordan voldtekt påvirker kvinnene og deres familier.
Når jeg fortalte min mann om voldtekten, fikk jeg omsorg, forteller Karianne, 32 år. Men voldtekten hadde forandret vårt forhold. Et snev av avmakt, sinne, avvisning, forakt ble blandet med omsorg og kjærlighet. Det var umulig for meg å nyte hans kjærtegn og tilnærmelser. Samtidig følte jeg at hans kjærtegn var ikke som før. Det var som om jeg og min kropp var noe skittent som han måtte ta på fordi det var en del av ekteskapet. Ingenting var som før.
Han sa aldri noe som gav meg følelse av at det var jeg som hadde ansvaret for at jeg ble voldtatt. Men jeg har tenkt på det ene lille spørsmålet hans; gjorde du ikke motstand? Jeg var ikke påvirket, jeg var ikke på fest, jeg var på vei hjem fra jobb da det skjedde. Men likevel, sa hans kroppsspråk og hans avstand noe som gav meg en følelse av å være skamfull, uren, brukt og ødelagt. Hver gang han avviste meg, ble det som et overgrep for meg. Hans omsorg og kjærtegn ble annet enn kjærligheten som er mellom mann og kvinne. Voldtektsmannen hadde ødelagt min mann også.
Gjorde du ikke motstand?
Når man blir overfalt, så gjør en alt en kan for å overleve. Frykten for å bli drept, er så stor at du gir slutter å gjøre motstand. Mange tenker at hvis man frykter for sitt liv, er det våpen eller fysisk vold med i bilde. Folk tror at hvis ikke kvinnen har blåmerker på kroppen eller ødelagte kroppsdeler, har hun frivillig gått med på den seksuelle handlingen. Men i gjerningsøyeblikket har stemmen, øynene og kroppsspråket til overgriperen stor betydning for frykten for å bli drept. Folk kan ikke se sår og merker på kroppen, men merkene sitter inni kroppen. De sitter i hjertet, nervene og følelsene. Voldtekt man ikke snakker om setter seg sterkere i kroppen, enn det den gjør når du har noen å snakke med. Når man innleder et nytt forhold eller skal ha sex med sin partner kan kvinnen som har vært utsatt for overfallsvoldtekt være lite avslappet. Gjerningsmannen har ødelagt og kanskje til og med drept noe i kvinnen.
Må forholde seg til virkeligheten.
Jeg som kvinne og mor, hva kan jeg gjøre for forebygge voldtekt? Som de aller fleste mødre har jeg vært opptatt av å lære mine barn at kvinner og menn er likeverdige. Åpenhet, omsorg og nærhet har vært en viktig del av oppdragelsen. Når jeg skriver tekster som jeg mener har et budskap til mine barn, gir jeg dem teksten til korrekturlesing. Uten å diskutere innholdet. Men da vet jeg at jeg har formidlet mitt budskap til dem. Jeg har vært opptatt av å lære mine sønner å ta ansvar for sine handlinger og vise respekt for jenter.
Som mor til en datter, er åpenhet, omsorg, nærhet, sterkt selvbilde og styrke selvfølelsen viktig del av oppdragelsen. Men jeg ønsker ikke å oppdra henne, som om vi lever i en ideell verden, hvor alt er trygt og godt. Jeg må tørre å snakke om den virkelige verden. Det kan være politisk ukorrekt. Men som mor må jeg tenke på min datter som skal leve i en virkelighet som er ”ukorrekt”. Hun lever ikke i den ideelle verden. Jeg vet at voldtektene skjer på fester, på gaten og i ekteskap.
Jeg håper min datter vil lære selvforsvar. Uten at det betyr at hun skal lære det fordi jeg som mor skal fortelle henne ”du må kunne selvforsvar fordi du kan bli voldtatt”. Men selvforsvar som hvilken som helst annen idrett.
Noe er drept, du ser det bare ikke.
Når et familiemedlem dør, kommer det slektninger, venner og bekjente og deler din sorg, de stiller opp, viser omsorg og omtanke. Men når en kvinne blir traumatisert på grunn av voldtekt og trenger akkurat den samme støtten, blir hun og familien ofte overlatt til seg selv. Alene med sin sorg og sin smerte. Hun er blitt utsatt for noe som er vanskelig å snakke om. Tabu, skam, frustrasjon og skyldfølelse har slått over kvinnen og hennes familie.
Loveleenbrenna's Blog 
Takk for at du våger å dele din erfaring og dine refleksjoner over et slikt vanskelig og dypt personlig tema. Til tross for at voldtekstmenn synes å mangle evne til empati har jeg et håp om at slike bidrag som dette kan skape en kultur som gjør voldtekten i alles øyne til en feig handling man skammer seg over. For det er jo forskjell mellom ulike historiske perioders oppfatninger og praksis. Kanskje din delte erfaring kan bidra til at noen stanser opp og tenker over sine hatefulle holdninger til kvinner, eller det merkelige kravet til «renhet» som rammer offeret i stedet for gjerningsmannen. Du skal vite at mange menn med døtre og kjærester er like avmektig fortvilet ved tanken på disse menneskene som påfører andre så mye smerte. Men vi slipper å bære angsten på egne vegne. Hva kan vi gjøre for at alle disse menneskene skal kunne slippe å være redde. Jeg vet det ikke.
Hei Ivar, det er ikke min historie. Men jeg har intervjuet flere kvinner som er blitt utsatt for seksualisert vold. Det er et lite glimt av deres tanker og erfaringer. Og det er aldri godt å vite hva som hjelper i det øyeblikket man blir overfalt. Noen klarer å bruke «selvforsvars teknikker» de har lært, de klarer å skrike og rope. Mens andre blir lammet av frykt og får ikke ut en eneste lyd.
Hei Loveleen, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
Tusen takk Magne.
norske jenter ligger jo med asylsøkere, så…
Skulle gjerne lært selvforsvar selv, men hvor finner en slike kurs i dag? (da mener jeg selvforsvar generelt sett)
På mudo instituttene kan du lære mange forskjellige kampsporter og selvforsvar. Taekwondo er en veldig fin idrett og der lærer man mye forskjellig, og en god del selvforsvar i forskjellige situasjoner. Angrep forfra og bakfra, hvis noen angriper deg med kvelertak eller hvis det blir til at du må kjempe liggende på bakken. Du får lære hele spekteret i et bra og lærerikt miljø, med gode trenere og treningskompiser. Anbefales på det sterkeste 🙂
Taekwondo er ikke nyttig til selvforsvar. Mesteparten av teknikkene er altfor flashy til å fungere i en reell forsvarssituasjon. Sparkene krever tid og timing, noe du høyst sannsynligvis ikke har hvis du blir overfalt på gaten.
Prøv heller boksing, thaiboksing, brasiliansk-jiu jitsu eller judo (eller ideelt sett en kombinasjon av disse). Med trening i disse samt en konsentrert pepperspray i veska kan man forsvare seg langt mer effektivt.
Stor takk til Magne for å legge denne som lesernes anbelfaling, for dette var en sterk og reflektert innlegg. Selvfølgelig gos åstor takk til Loveleen for å ha skrevet dette 🙂
Jeg forstod det heller ikke. Jeg viste forståelse, men jeg forstod det ikke.
«To kvinner voldtatt samme helg. Politiet etterlyser en tynn mann på rundt 170 cm..» !?!? (Ja, reellt oppslag i lokalavisa).
Men så hadde jeg en unik historie. Jeg har bakgrunn innen selvforsvar og ble hyret inn av en terapeut. Hans klient var forsøkt voldtatt og bar på mye ballast rundt det at hun ikke hadde ytt noe fysisk motstand og utviklet diverse disassosiative symptomer og identitetsproblemer. Hun hadde blant annet begynt på aktivt selvforsvar og mente at hun nå var en helt annen person.
Så jeg skulle være overgriper og vi iscenesatte ett «overfall» (vi var begge i fullkontaktdrakter) i en hage. Hun gjorde Tae Kwon Do greiene sine og vi stod og vekslet treffere (slik hun forestilte seg at hennes nye «selv» håndterte slike situasjoner). Men planen var at hun skulle gå seg tom og når tempoet hennes begynte å dabbe av (å sloss er skikkelig slitsomt), skulle jeg skru opp litt intensiteten, bli sterkere og begynne å trekke henne i bakken. Motorikken begynte å bli panisk og hun begynte å pipe. Instruksene mine var å trigge «motsatt» av normalt og bli mer intens når det skjedde («bli tent»).
Terapeuten tok timeout og pratet rolig til henne mens jeg trakk meg tilbake og gikk rundt huset og overrumplet de og tok henne rett i bakken. Hun sparket panisk og jeg grep i klærne.
Da kom hele greia. Tårer, snørr, ansiktsfarger, resignasjon, fryktgråt som om hun skulle henrettes eller noe og var maktesløs. Total avmakt. Kroppen brød seg ikke lenger om å samle bena og hun var helt inne i sitt eget hode og stemmen som sa «Nei-nei-nei-nei» kunne ikke båret mer enn 2-3 meter.
Mens hun var slik og jeg fortsatt holdt på med henne var det terapeuten brølte masse «Get-up-soldier» og brukte masse språkmønster, navn på barna hennes og andre begreper fra hennes terapeut-timer.
Det var da hun kom seg inn i gamet igjen og klorte og beit. Og når jeg gav henne nok rom tråkket hun 4-5 ganger av full makt i kropp og ansikt (hjelm). Jeg «falt» tilbake, hun kom seg opp og begynte å løpe. Jeg har nå sett ett par skrekkfilmer så jeg stupte frem og fikk tak i ankelen, fikk henne ned i bakken og trakk henne langs gresset mot meg. Hun glefset rundt og slo og sparket og kom seg løs og spurtet vekk.
Gevinsten var at hun lærte at hun fremdeles ville få panikk, men hun slapp å finne det ut med en overgriper. Og terapeuten fikk lov til å behandle det reelle problemet istedet for å møte barrieren om at hun «nå ikke lenger hadde det».
Og ja, jeg fikk en god klem og hun takket meg etterpå. Det trengte jeg. Det hjalp at jeg hadde så vondt av henne da jeg tok av meg hjelmen og vi ble introdusert.
Jeg vil vel si to ting fra mitt perspektiv:
* Jeg har sett ansiktet til ett voldtektsoffer. Ikke prøv å rasjonaliser adferden med at du hadde ett bevisst forhold til ditt eller datt. Du var i en ekstrem tilstand hvor evolusjonen later til å ha gitt oss «gaven» å ikke sloss. Kanskje mennesket har vokst opp med dyr eller artsfrender rundt seg hvor dette var nyttig for å overleve.
* Til dere jenter som har ideer om at du skal gjøre så og så, eller gripe håndledd slik og vri den veien osv osv, så bare totalt glem det. Finmotorikken er det første som forsvinner. Dere skal FORVENTE å få panikk men det aller viktigste FORVENTE å sloss derifra. Det er ille nok å få panikk. Ikke få mer panikk av panikken.
@ Tormod: Din kommentar er den mest rystende og beste skildringen av en emosjonene som er i sving i en voldtektssituajon jeg har lest/hørt. Takk.
Enig med Tormod her; har sett noen innslag på TV hvor man står i lyse lokaler og vrir seg ut av slappe grep rundt hals og armer. En voldsmann kommer direkte på deg i en mørk gate og har deg i bakken før du rekker å utstøte så mye som et pip, sjokket vil rett og slett være for stort. Jeg har ingenting mot de klassiske kampkunstene, men som realistisk selvforsvar er de lite egnet.
Mitt forslag til alle som spør er at man finner noen av de mer «hands on» variantene innen kampkunst. Jeg har meget god erfaring med Krav maga, et system som kun handler om selvforsvar, sjekk denne linken til en klubb jeg trente med før: http://www.kravmagaacademy.no/
Et annet alternativ er Kali Sikaran:
http://www.oslokalisikaran.com/index.html
Eller Wing chun kung fu:
http://www.wingchun.no/
Felles for alle er at de har en direkte og eksplosiv tilnærming til selvforsvar og at de trener med høy realisme. Hvis man er vant med at alt foregår i lyse lokaler med folk som smiler, så er man ikke forberedt den dagen man møter en voldsmann. Klassisk kampkunst er fantastisk som trening og for personlig utvikling, men de bruker alt for lang tid på å få deg skikket til selvforsvar.
Takk for fin og nyttig bloggpost!
mvh
Odd Roar Lange
Hei.
Ja jeg er tildels enig i at jenter burde lære seg selvforsvar MEN…Jeg har trent karate i 33 år og vært instruktør i 30 år. Har hatt jenter «kvinner» i klubben i mange år. Mange av dem har tatt svart belte (1.dan) Problemet med selvforsvars kurs er at de «kan» gjøre det stikk motsatte. Det blir en falsk trygghet. Det går ikke ann å lære selvforsvar på et 10 ukers, 30 ukers kurs, osv. Den psykiske styrken og den fysiske styrken de «må» opparbeide seg tar lang tid. Den største fienden er alltid «deg selv». Jeg har tro på selvforsvar, men ikke som kurs. Til dere jenter som vil lære å ta vare på dere selv, meld dere inn i en «Budo» klubb, med seriøse trenere, å helst ikke det som ble vist på tv her om dagen. Møter dere en overgriper med de tekkningene vil dere slite, det var bortkastet energi. Så stå på, å lykke til…..
til Lala (og andre som måtte lure):
Oppsøk nærmaste kampsport-trening/instruktør. Han/ho vil kunne gi svar på spørsmål om sjølvforsvarstrening, og kanskje også arrangere sjølvforsvarskurs for kvinner. Eg er sjølv instruktør i kampsporten/sjølvforsvarsarten Ju Jitsu, og er i no planleggingsfasen om å halde kurs for kvinner her i mitt nærområde.
Tilbaketråkk: Voldtekt kan være et drap |
For Lala:
Ikke ta et kurs:P Det er bedre enn ikke noe, for all del, men et kurs på en uke er ikke nok, tro meg! Start med ekte kampsport:) Har holdt på i mange år med Karate og har ikke noe vondt å si om det!:)
Her er det et intensiv kurs i Krav Maga for kvinner på Jessheim
http://www.kravmaga.net/SelvforsvarForKvinner.aspx
Det er bra at det skrives om dette. Jeg tror litt av grunnen til at enkelte har problemer med forholde seg til at andre har blitt voldtatt er at det er det er det er så inngrodd i kulturen vår. Alle kjenner noen som har tråkket over noens grenser. Jeg mener hvis ‘en’ mann synes det er greit å mase på dama i senga selv når han vet at hun ikke har lyst og så synes det er helt greit å ha sex med henne imens hun bare ligger der og venter på at det skal bli over. Hvordan skal han da forholde seg til å høre om ei jente som ble voldtatt i parken og bare lå der? Jepp vi lever i en voldtektskultur
http://ambi-irrevens.blogspot.com/2010/01/vi-lever-i-en-voldtektskultur.html
– Tormod
Jeg liker det du skriver om å bruke panikken, men lammelsen er like ille og kan være vanskelig å bryte ut av. Kanskje vi kan tenke på lammelsen som naturens lille «time out» den tvinger deg til å ligge helt rolig og se ufarlig ut, men den kan gi deg tid til å få oversikt over situasjonen og planlegge hva du skal foreta de når den slipper.
Jeg har skrevet litt om sosialt selvforsvar på bloggen min, men når jeg snakker om panikk der så mener jeg altså den panikken som får deg til å fryse og ikke den som får deg til å sloss.
http://ambi-irrevens.blogspot.com/2010/04/martines-jvlig-joviale-selvforsvarstips.html
Jeg liker ikke det som skjer med alle voldtektene, men kan si med en gang at selvforsvars kurs ikke vil hjelpe stort. Om en SVÆR kar kommer og bare klasker hun ned i bakken så hjelper det fint lite om hun har lært å kaste en liten karate lærer over skuldern. I tilegg til det, så vil du automatisk få panikk, du løper heller enn å stå der og prøve å ta en person som er dobbelt så stor som deg, ned i bakken. NOE ANNET MÅ GJØRES. Selvforsvars kurs er bortkasta tid.
Jeg anbefaler absolutt alle å lære seg selvforsvar, men vær klar over at et kurs på noen kvelder ikke holder! Det kan gi deg noen ideer om hva du kan gjøre, men for å kunneutføre teknikker effektivt må de trenes på tusenvis av ganger, helt til de sitter som refleks.
De aller fleste kampsporter fungerer godt, og da får man regelmessig trening også.. Vinn vinn kalles visst det!!
Desverre vil ikke selvforsvar hjelpe hvis personen har våpen med seg.
Jeg har iallefall aldri hørt om noen utføre karate på en person med kniv/pistol, kanskje nettopp fordi at karate instruktøren forteller da at en ikke skal gjøre motstand (dette er ved ran dog).
Jeg tror hardere straffer og mer politi rundt de «farligste» områdene er en bedre løsning.
Nå har jeg drevet med kampsport i 7,5 år. Da jeg var 11 år ble jeg forsøkt overgrepet på vei til skolen. La oss si at den mannen fikk sin straff fra en 11 årig jente. Og nå er jeg 17 snart. Jeg har delvis blitt merket av episoden men jeg har greid meg fint. Jeg smiler og jeg ler. Jeg har også dager der jeg føler at jeg trenger hjelp. (Jeg har ikke mottatt noen som helst for form for hjelp som psykolog eller noe slikt. men jeg vet at det hadde kommet veldig godt med)
Kampsport er lurt. Jeg kunne aldri forsvart meg selv på den måten da. Utfallet ville nok blitt enda verre. Mannen kom i fengsel men bare i 2 måneder. Jeg er stolt over hva jeg har gjort mot han som 11 åring.
Alle jenter burde gå på noen form for selvforsvar.
Pass på at du lærer selvforsvar som fungerer. Har du tilgang på fks. Krav Maga eller annen «reality based» trening så er dette et langt bedre valg en de fleste tradisjonelle systemene. Styr unna trening hvor man kun trener forsvar mot forhåndsavtalte teknikker (uten lett sparring).
Som et minimum så bær treningen inneholde: Enkle «naturlige» teknikker som man lærer raskt.
Trening under stress/høy puls
Sparring (eneste muligheten å få reaksjonsevne på)
Taktisk veiledning om hvordan man kan forutse/forebygge angrep før de skjer (dette er utrolig viktig).
Tar du et kurs som går over en kort periode, så husk å hold teknikkene ved like eller ta oppfølgingskurs. den tryggheten man opplever etter en slik trening utståler man, og gjør deg mindre attraktiv som mål 🙂
»The problem with groups who deal with rape is that they try to educate women about how to defend themselves. What really needs to be done is teaching men not to rape. Go to the source and start there.» -Kurt Cobain
Jeg var på selvforsvarskurs i Lillestrøm. Ser at kurset det ble linka til over hadde 16 års grense. Noe av det jeg likte med kurset i Lillestrøm var at det var så mange mødre med tennåringsdørte der.
Selv om jeg tror mange av teknikken kan være vanskelig å benytte seg av når det først gjelder, fikk jeg endel nyttige aha-opplevelser. Blandt annet hvor unaturlig og vanskelig det er for oss å skrike! At noe så enkelt, nyttig og oppmerksomhetspåkallende som skriking skal være så vanskelig å få til!
Øh, Joacim, vet du noe som helst om hva jenter lærer på selvforsvarskurs egentlig? Noe av det første du lærer i alle typer selvforsvar, samt de fleste kampsporter er å unngå konfrontasjonen i utgangspunktet, altså = løpe om du kan.
Noe annet jenter lærer der er å tørre å skrike. Det kommer kanskje som en overraskelse på deg men å gjøre anskrik er ikke det første du tenker på når du blir overfalt.
Tryggere holdning og sikrere ganglag er bieffekter som også kan beskytte.
Bunnlinjen her er altså. Selvforsvarskurs beskytter ikke bare fordi jenter får øve på hvor de kan sparke og slå. Det beskytter fordi det gjør jentene tryggere og mer rede til å faktisk beskytte seg selv (altså ofte løpe eller skrike) om noe skjer i stedet for å stivne fordi de ikke vet hva de skal gjøre.
Men jeg er helt enig med deg om at andre ting også må til. Ansvaret ligger alltid på den andre siden.
Den ene jenta var ute ved Ali kaffe ved bryggene, er ikke ett eneste hus i nærheten, ingenting. En psykisk skadet person som prøver og voldta, og eller en fra utenlands opprinnelse hadde antageligvis uansett bare slått henne ned. Sjansen for at du løper fra han.. hmm.. er ikke veldig stor kanskje? etter min erfaring så er prosenten høyere av raske menn. Men du kan jo ha rett da 😉
Vel de fleste voldtekter skjer nærmere folk, så det er litt teit å si at alt er nyttesløst bare fordi denne voldtekten ble begått utenfor allfarsvei. Merkelig logikk.
Dessuten er de fleste voldtektsmenn feige krek som benytter seg av erfaringen av at kvinner vil holde kjeft og fryse til når de viser makt. De er sjeldent villige til å risikere skinnet for å løpe etter en dame, eller å bli på stedet om hun skriker og det er grunn til å tro andre kan komme til.
Og om vi belager oss på egenerfaringer. Så ja, det er mulig å løpe fra menn, det er også mulig å skremme dem bort.
Det er flott å se at mange har gode tips til kurs/kampkunster som skal kunne styrke fysisk og psykisk. Synes personlig at både løpe og pepper-spray reaksjonene virker svært logiske. Men jeg har et generelt spørsmål til alle som leser dette innlegget: Hvorfor er det «bare» de som blir overfalt som skal ta aksjon?
Noen ganger (i media spesielt) kan en få inntrykk av at politi og andre ikke kan gjøre noe – og da faller ansvaret på de som blir overfalt.
Tanker?
Et tema som jeg ser har vært oppe her, og som ofte kommer opp i slike diskusjoner er om jenter kommer bedre ut av situasjonen om de forsvarer seg. Jeg fant en interessant artikkel på dette her:
http://web.cecs.pdx.edu/~tellner/sd/Review.html
Flott at dette blir skrevet om. Taushet hjelper ingen…
Det er mangen former for voldtekt, og som oftest er det overfallsvoldtekter, og voldtekt av ukjente som blir fokusert på. Jeg skulle ønske noen kunne sette fokus på voldtekt av kjente. Voldtekt av venner, og kjærester. Dette er fremdeles fryktelig tabu, og av mange ses det ikke på som voldtekt om det blir gjordt av den du bor med og er glad i. Jeg vet dette er noe mange blir utsatt for, men det snakkes ikke om. Jeg vil si at det er værre, mye værre enn å bli overfalt av en fremmed. Selv om det ikke er dødsangst inni bilde, kanskje ikke engang vold. Det å bli utsatt for voldtekt i sitt eget hjem, av den som skal værne deg og holde deg trygg. Det ødelegger alt. Man har ingen å dra hjem til å snakke med, man har ingen trygg havn lenger. Ingen dør å låse for så å krype sammen i en krok. Når hjemmet blir utrygt, hva gjør man da? Hvordan finner man da tilbake til livet?
Tilbaketråkk: Forbannet! | Loveleenbrenna's Blog
Leste VG i dag, samt Nettavisen hvor du sier at helseministeren må på banen like mye som justisministeren. Det er så sant, så sant!
Dette gjelder også i forhold til hjelp for oss som opplevde overgrep som barn. Jeg har levd som traumatisert hele livet, og synes det er fryktelig at overgrep er tabu i helsevesenet.
Også de som er barn i dag, må ofte seile sin egen sjø. En studie publisert i 2006 viste at BUP overser de aller fleste overgrepshistorier hos sine pasienter. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16500801