Gaddafi, vi står sammen med det libyske folk!

Jeg sitter, sitter og tenker. Tenker på Gaddafi. Tankene gjør meg tungsinnet. En avmakt og en sorg kommer snikende fra mitt indre. Jeg leter etter svar på et spørsmål jeg har stilt meg flere ganger. Hvordan kan diktatorer som Gaddafi, Robert Mugabe, Hitler eller Idi Amin bli ledere av en nasjon? Hvilken desperat situasjon befinner en nasjon seg i, når like mennesker med urolige sinn får makten? Makten, ikke bare over et menneske, men over millioner av mennesker?

Idag blir Bengahazi bombet, angrepene på uskyldige mennesker viser hvor svak en leder kan være. Menn som utøver makt over mennekser ved å undertrykke, utøve vold og krenke, kan ikke være sterk.


Gaddafi, ditt folk har våknet!


Jeg går til Khalil Gibran og spør, hvordan kan dette skje? Jeg finner boken Den utstøtte. Hvor Sjeik Abbas som er en tyrann, arresterer Khalil fordi han spottet kirken. Når Sjeik Abbas bemerker at de menneskene som Khalil påberoper seg som sin slekt krever at du blir straffet. Da svarer Khalil: ”De uvitende nasjonene stanser sine dyktige menn og forvandler dem til despoter; og et land som blir styrt av en tyrann, forfølger dem som forsøker å befri folket fra slaveriets svøpe. Men vil en god sønn forlate moren hvis hun er syk? Vil en barmhjertig mann fornekte sin bror i nød? De fattige mennene som arresterer meg og bragte meg hit i dag, er de samme som overga livet sitt til deg i går. Og denne veldige verden som misliker at jeg eksisterer, åpner seg ikke og sluker de grådige herskerne”.

Parasitter og løshunder

Gadaffi bruker metaforen eller dyrebildet ”parasitter”, ”løshunder” eller ”rotter” når han beskriver mennesker eller grupper han misliker. Og flertallet av dem han beskriver på en slik krenkende måte er ikke journalister fra utlandet, men hans eget folk. Hensikten med slike metaforer er å vise likhetstrekk mellom demonstrantene og parasittene. Med sin metafor ønsker han å uttrykke at dette er mennesker, eller organismer som utnytter en annen organisme for å holde seg i live. Og i verste fall, kan disse gruppene ødelegge eller drepe sin vert. Gadaffi bruker også rotter, gangere, som beskrivelse av demonstrantene. Slike metaforer om enkeltindivider og grupper, er alvorlige krenkelser av mennesker og menneskeverdet.


Massene har våknet!


Er det det som har skjedd? Er det millioner av Khalil som har reist seg i Libya, i dag? Det er ikke en sønn som vil beskytte og pleie sin syke mor, det er millioner av dem. Sønner, brødre, mødre og søstre. De står sammen! Han kan ikke knekke dem. Har Gaddafi mistet kontrollen over massene? Når han har snakket om folket sitt, har han omtalt innbyggerne som, skapninger som invaderer og ødelegger sin nasjon. Slik som gresshoppenes innovasjon er beskrevet som en av de sju landeplagene i Det gamle testamentet.

De som har våknet er ikke parasitter, gresshopper, løshunder eller rotter. Det er mennesker med tanker, følelser, et navn, en identitet eller drømmer. Det er mennesker som krever rettferdighet, likeverd og frihet. Nettopp fordi vi ikke har det samme menneskesynet som deg, tar det litt lengre tid å finne gode løsninger for å hjelpe det libyske folk.  Den kvinnen som mistet sin sønn, mann eller sin far i kampen for frihet, har mye større mot og styrke enn det du, Gaddafi, Idi Amin, Mugabe eller Hitler utgjør til sammen. Det handler om mennesker i nød. Det libyske folk er ikke alene lenger. Hele verden står sammen med dem, Gaddafi!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Andre interesse områder

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s