Dere med makt må også kjempe for meg!

Anita 21 år.
”Mia Gundersen og Martine Aurdal kan fortelle om sin voldtekt. De har et navn, og vil ikke de få en merkelapp som et voldtektsoffer. De har også makt. De gjør det mulig å snakke om voldtekt, uten å bli definert som en mindreverdig kvinne. Men hvis jeg gjør det, vil jeg bli ”den voldtatte kvinnen”. Min identitet vil bli koblet til mine overgrep. Slik som Seynab blir den omskårede jenten. Jeg ønsker ikke å bli identifisert med overgrepene som min eneste sannhet. De med makt må også kjempe for meg, idag.


Kvinnenpanelet har møtte kvinner som er avhengig av deg og meg som har mulighet til å sette dagsorden for hva likestillingskampen skal handle om. Vi kan bestemme om vi skal ha en diskusjon om vi trenger 08.mars feiring i Norge eller ikke. Vi vet at tusenvis av kvinner ikke er likestilt i Norge, og millioner av kvinner blir utsatt for seksualisert vold, lever i fattigdom, er underbetalt, utsatt for vold og drept i verden, kun fordi de er kvinner. Voldtekt av kvinner er en viktig del av den strategiske krigføringen i mange land. Da kan vi også tillate oss å spørre, er det legitimt å diskutere om kvinnedagen er gått ut på dato? Gått ut på dato for hvem?


Vi i Kvinnepanelet har møtt kvinner som har vært utsatt for overgrep,
og kvinner som lever i fattigdom,
og kvinner som har små deltidsstillinger
og sliter med å få lån til å kjøpe leilighet,
og sett sorgen til mennesker som har mistet en datter, mor, eller søster, som er blitt drept av sin ektefelle eller en eks,
og vi har møtt kvinner som lever med drapstrusler,
og kvinner som er blitt drept fordi de har forelsket seg eller giftet seg med ”feil” mann, med ”feil” bakgrunn, ”feil” religion eller etnisitet
og kvinner som må prostituere seg for å klare seg økonomisk,
og vi har møtt kvinner som er holdt isolert måned etter måned på en hytte langt inne i skogen av sin voldelige ektefelle,
og kvinner som jobber deltid og vet at de vil bli minstepensjonister,
og kvinner som opplever diskriminering på grunn av graviditet og permisjon på arbeidsmarkedet,
og vi har møtt kvinner som blir diskriminert og trakassert på arbeidsplassen fordi de er kvinner.

Listen er lang. Det som er felles for dem, er at de bor i Norge. Vi har lyttet til deres historier, vi har hørt om deres hverdag og vi har tatt med oss deres drømmer i vår rapport. Vi skulle ønske kvinner som setter dagsorden for hva likestilling skal dreie seg om, også inkluderer de som ikke har ressurser til å sette sine saker i medienes lys. Disse kvinnene hadde et budskap til oss: Dere med makt må kjempe for meg! Vi trenger Kvinnedagen.

Advertisements

3 kommentarer

Filed under Likestilling og kvinner

3 responses to “Dere med makt må også kjempe for meg!

  1. Ane

    Heisann. Flott innlegg som viser at det fortsatt er viktige saker som må settes på dagsorden. Jeg mener at vi trenger en kvinnedag ikke fordi vi trenger det mer enn menn, men fordi det er greit å ha en dag hvor vi kan fremme de sakene vi interesserer oss for som kvinner.

    Det er utrolig viktig at vi kvinner ikke velger å være martyrer. Det er mange ting vi selv kan gjøre bare vi tar den kampen som må tas. Jeg vil gjerne høre mer om de kvinnene som MÅ ty til prostitusjon for å overleve. Vi har sosialkontor som gir alle nok penger til å klare seg, beholde bolig/få bolig og ha nok penger til mat. Hvorfor har ikke disse kvinnene henvendt seg til sosialkontoret der de bor?

    Jeg synes det er viktig å ta tak i enkeltsaker og lære kvinner å ta bedre vare på seg selv. Stå for sine meninger og ha mot til å velge det livet de virkelig ønsker å leve.
    Ha en fortsatt flott dag.

    http://anehagen.wordpress.com/2011/03/09/trenger-kvinnedagen/

  2. Hei Loveleen

    Jeg vil gjerne ha kvinnedagen fortsatt. Jeg tror det er to veier å gå, den ene er å beholde den som en «kampdag». I såfall tror jeg vi må fokusere på nye kamper, kampene som ikke oppfattes som vunnet ennå. De samme gamle sakene hvert år er nettopp det – gammelt nytt – og selv om de fortsatt gjelder mange, fenger det dessverre ikke like mye.

    Den andre veien er å dreie feiringen til å i større grad være en hyllest til den kampen som allerede er kjempet, og en feiring av det samfunnet vi faktisk allerede har klart å skaffe oss, og de som har kjempet frem dette. Dette er en mer «løsningsfokusert» tilnærming, som samtidig kan sørge for at vi ikke glemmer.

    Kanskje det går an å kombinere de to – med fare for å være utydelig. Jeg må nok innrømme at jeg har mer lyst på hyllestvarianten på grunn av det positive fortegnet 🙂 Så kan jeg heller være med på den daglige kvinnekampen de andre 364 dagene i året…

  3. Skjønner ikke hvorfor Anita tror at en voldtatt kvinne ses på som mindreverdig. Hvem har et slikt syn?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s