Hva vet mor om karrierevalg?

– Det viktigste er at du velger en linje som du føler er riktig for deg Martin, sier pappa.
Martin nikker.
– Også er det viktig at du også tenker litt på hva som sikrer deg jobb. Hva sier rådgiveren om arbeidsmarkedet?
– Jeg vet ikke, vi fikk bare 10 minutter hver til å snakke med rådgiveren.
– Hva, sier pappa forskrekket.
– Han sa vi måtte søke på ”vil bli no”, og finne ut av det på egenhånd.
– Det er nå greit Martin, men du skal vel ha en lengre samtale med rådgiveren før du søker, skal du ikke det?
– Nei, han har bare rådgivningstimer på torsdager. Da er det ikke tid til alle.
– Hva har du lyst til å bli da, spør pappa oppgitt.
– Jeg vet ikke, men jeg vil ha mindre teori.
– Du mener vel ikke at du skal ta yrkesfag? Husk du kommer ikke langt uten gymnas Martin.
Martin blir taus.
– Jeg har bare to ønsker Martin, det er viktig at du tar allmennfag, slik at du kan søke på høyskoler og universiteter. Også må du velge en utdannelse som sikrer deg en god jobb.
Martin forstår egentlig ikke hva pappa snakker om. Gymnas og allmennfag hva er det, men han lar være å spørre pappa. Martin vet at for å studere på høyskole eller universitet, må han ha studieforbredende uansett. Det er det pappa vil.

Fotograf fra avisen I Troms

Foreldrene, søsken og nettverket
  
 Forrige uke holdt jeg et foredrag i Tromsø, om foreldrenes betydning i sine barns karrievalg. Barn og unge vet ofte hva foreldre tenker og mener om utdannelsens betydning. Hvilken status de ulike yrkene har i hjemmet, lenge før de skal søke på videregående skoler. De har lært at noen yrker gir høyere status både i familien og i samfunnet.
Ofte omgås foreldre mennesker som ligner dem selv. De voksnes samtaler og perspektiver på utdanning, arbeidsliv og familieliv, påvirker barna. Den som motiverer en ungdom til å gjøre et bestemt valg, kan være et søsken, en nær venn av familien, en tante eller onkel. Disse har ofte en sterkere påvirkning, enn hva en rådgiver på skolen har.
 
 
 
Karriereveiledere og foreldre


Det er ikke alltid vi foreldre tenker over hvordan vi påvirker våre barn. Men forskningen til Eifred Markussen fra NIFUSTEP viser at foreldre har stor betydning for de unges utdanningsvalg. Mor har større betydning enn far. Men hva vet mor om dagens utdanningssystem og arbeidsmarkedet? Eller hva vet foreldre om hvilke muligheter som finnes, dersom vårt barn skulle velge feil? Jeg mener ikke at vi må sette mor og far på skolebenken, slik at de kan velge riktig for sine barn. Men det er viktig å bevisstgjøre foreldre om deres mulige  påvirkning på sine barns valg. Foreldre må få veiledning om hvordan de kan støtte sine barn i valg av utdanning og karriere.

Dersom våre barn velger en helt annen studieretning eller karriere, enn det vi skulle ønske, er det viktig at vi foreldre ikke motarbeider våre barn. Det kan være mange årsaker til at enkelte elever ikke orker å fullføre videregående opplæring.  Men vi foreldre må passe på at vi ikke blir årsaken til at våre barn mister motivasjon for å fullføre sin utdanning.

Samarbeid med foreldrene

Karrieretroms.no har tatt dette på alvor og invitert både rådgivere og foreldre til foredrag om ”foreldrenes betydning i deres barns karrierevalg”. Deres budskap til rådgiverne var at det er viktig at skolen legger til rette for at foreldrene får informasjon om dagens utdanningssystem.

En del av samtalen med rådgiveren kan være et felles møte mellom foreldre, eleven og rådgiveren. Det er viktig at vi foreldre ikke veileder våre barn basert på våre forestillinger om videregående skole som er tuftet på våre egne erfaringer, fra den gang de selv gikk på skolen. Skolene må sikre våre barn en god rådgivningstjeneste som både har kunnskap og ressurser til å veilede de unge. Slik at de unge ikke blir veiledet ”feil” av sine foreldre.

www.karrieretroms.no

www.fug.no

www.vilbli.no

www.nifustep.no

Advertisements

18 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

18 responses to “Hva vet mor om karrierevalg?

  1. Dear Loveleen Brenna, I hope this comment finds you in the best of your health and spirit.
    Your blog is very nice and its quite inspiring as it describes important topics like carrier, families and about violence against children. It helps people to be aware of the problems in the society. I wish you all the best in your work and success in future. Warm regards Hatef Mokhtar

  2. Hei, Magne fra VG Nett her. Jeg har lagt innlegget ditt inn som dagens anbefaling nederst på VG-forsiden under Lesernes VG.

  3. Christian

    Hei!

    Dette var en strålende post synes jeg. Føler selv at jeg på mange måter har blitt «guidet» av foreldrene mine inn i en spesifikt utdannelse jeg har funnet ut at jeg egentlig ikke var spesielt interessert i. Nå sitter jeg med høyt studielån og praktisk talt null motivasjon til jobbe.

  4. jente

    ja det er mane foreldre som vil bestemme hvilke kariere barna deres skal ta. har en mor som prøvde i lant tid og få meg til og bli lege men jeg ville bli kokk og til slutt er det det jeg går på skole nå som

  5. Laban

    Jeg hørte på mine foreldre og lider idag..klarer ikke åpne bøkene, orker ikke å stå opp for å dra til høyskolen..er sur og irritert på foreldrene mine og beskylder dem hele tiden for at det er deres feil. jeg har aldri vært så energiløs og deprimert som nå og angrer sterkt på at jg ikke fulgte hjertet mitt men heller hørte på det foreldrene mine trodde var riktig for meg.

    Mitt råd er at magefølelsen forteller som regel svaret, det har den alltid gjort for meg!

    • Da synes jeg du skal slutte å skylde på foreldrene dine og gjøre det du har lyst til i stedet for å kaste bort tiden din med det du holder på med nå.
      Det er aldri for seint å snu!

    • Magnhild

      Vi er mange som har skifta utdanning, det kan vera skummelt – i alle fall viss du har kort tid igjen av utdanninga du starta med – men i så fall er det lurt å ta med eit livsperspektiv i betraktninga. Er du 25 skal du jobbe i 40 til 50 år til. Ei evt. ny utdanning tar kanskje 5 år. Kva er verst? 50 år i eit yrke som du kjem til å bli utbrent av fleire gonger fordi du ikkje er motivert for det og eit liv i depresjon? Eller 5 år til på skulebenken – med noko du liker – slik at du kan glede deg til jobben dei neste 45 åra?
      Følg magekjensla du og! Skift utdanning til noko DU har lyst til; du kjem ikkje til å angre – det gjorde ikkje eg!

  6. Petter

    Selv har jeg aldri opplevd dette presset, men en bekjent av meg ble praktisk talt tvunget til å gå allmenfag ettersom elektriker ikke var bra nok. Jeg gikk så klart da på elektro og ble veldig fornermet av dette når vedkommende fortalte meg om uttalelsen til foreldrene.

    Nå går jeg elektroingeniør som jeg føler er en bra utdanning som jeg trives med. Dette var helt og holdent mitt valg. Så jeg synes foreldre burde trekke seg tilbake så ungdom kan få lyst til å ta universitet/høyskole utdanning på egenhånd. For selvom man starter på yrkesfag er ikke veien lang til en høyere utdanning.

  7. Håvard

    er en del ungdom som velger allmenfag av en eller annen merkelig grunn.
    jeg går vg2 matros fag. dette er siste året jeg trenger å gå på skole. etter det er det 2 år med lærling tid så får jeg fagbrev som matros, etter det kan jeg ta ett sluttkurs på 1 år som gir meg den generelle studie kompetansen allmen gjør.

    på 3 år med skole har jeg da fagbrev som matros+generell studie kompetanse.
    er for dårlig oppfølging i skolen til yrkesfagene, alt for mange som velger allmenfag og ender opp som hjelpepleier etc. når de sannsynligvis hadde trivdes bedre med noe annet.

    • vcx

      problemet med denne konklusjonen er at allmennefag er en forsterkning til en akademisk framtid eller et grunnlag for prestisje studier. Hvis du nå velger å skal ta påbyggning for å få generell studiekompetanse, skal jeg love deg at du ligger langt bak de på allmenn for å komme inn på legestudier, psykologi, arkitektur, tannlege, o.l. Avansert matte tilbyes ikke i påbyggningsfag, og prioriteres ikke feks matros utdanningen din. Men er noe som vektlegges i mange studier.

  8. Hmm...Ikke enig!

    Etter jeg gikk ut av U-skolen for 10 år siden, fikk jeg alle god respons fra både familie, venner, og kjente at jeg burde gå BUA, og er den dag i dag lege.

    • Herregud

      Det er mer sannsynlig at jeg er Alexander Fleming enn at du har gått på medisin i Norge. Da jeg gikk der (selv om det er noen år siden nå) var det et absolutt vilkår at man kunne skrive norsk. Det er dog fasinerende at du tror at du kan lure noen til å tro at du er lege når du åpenbart sliter med å skrive en sammenhengende setning.

  9. Hei alle sammen, det jeg ønsker å påpeke at de unge har ikke god nok rådgivningstjeneste på ungdomsskolen. På noen skoler er det rådgivere som jobber i 25% stilling. Denne personen skal være rådgiver og karriereveileder for nærmere 200 ungdommer. Dermed kan foreldre og andre voksne i nettverket bli de viktigste veilederne for sine barn. Samtidig kan mange ungdommer risikere få feil veiledning av sine foreldre, fordi mange foreldrenw mangler kunnskap om dagens utdanningssystem. Jeg skriver ikke at de unge ikke skal høre på mor, men at foreldre må få bedre innsikt i vg.oppl. Info på nett er ikke alltid god nok formidlingsform.

  10. Kaja

    som 9.klassing så har vi allerede fått velge hva vi skal utdanne oss som, på vilbli.no. Vi har fått besøke en skole, sett på det på nettet. Men mamma og pappa har alltid sagt «ja, det passer jo du supert til!» jeg føler de ser hva jeg kan få av muligheter, og hva det hovedsaklig går ut på, samtidig som jeg har interesse for linjen jeg valgte.

    Men den ene vennen min, hun er veldig avhengig av moren sin. Hun vil gå kickboksing, moren melder henne på ballet, hun vil lære maling, moren melder henne på tegnekurs. Men da vi skulle velge to dagen med vidregående, valgte hun medier og kommunikasjon(det gjorde jeg også) Men problemet var at hun ikke likte det, hun syntes det var kjip og kjedelig hele greia. For hun liker ikke å ta bilder, å skrive og å være kreativ med medier. Hun tok det fordi moren sa det. Hun angret veldig, for hun vil bli advokat, det vil ikke moren, for moren forventer at datteren sin med dysleksi som er 14 år nå, skal bli like begavet som datteren på 17 som ikke har det. Det er helt idiotisk. Jeg er veldig takknemlig over den støtten jeg har fått hjemme. Det er ikke noen veiledning hjemme, mer et sted hvor jeg får kommentarer på hva DE mener, men ikke hva jeg skal velge, det er de veldig klare på.

    ps: på vilbli.no skulle hun bli snekker og jeg sykepleier og jeg TÅLER ikke blod!

  11. Thrine

    Intr tema 🙂 Har selv en datter i søkefasen nå og klart det er vanskelig – både for ungdommen og foreldrene! Og det ER mye å sette seg inn i – alt er forandret siden jeg selv skulle velge for snart 30 år siden!!
    Selv forsøker jeg å backe opp min datter – hun vil gå på en annen skole enn den jeg selv gikk på og som ligger lenger unna, men det er jo hun som skal gå der – ikke jeg!
    Ønsker alle lykke til i disse søkedagene – må vi være en støtte og hjelp for våre håpefulle 😉

    Og til dere som føler dere har gjort feil – SNU med en gang – det er deres liv og kun dere som kan gjøre noe med det!

  12. Sukk. Det er jo helt tydelig at dagens foreldre IKKE følger med, mine prater også stadig om «gymnaset», men jeg retter raskt og sier at det ihvertfall het allmennfag og yrkesfag da jeg gikk for få år siden. «åja» sier de og neste diskusjon heter det gymnas igjen. JEG VET IKKE HVA GYMNAS TILSVARER. Var det virkelig det samme som det som er allmenn idag? Jeg tviler.

    Jeg synes også allmennfag er totalt meningsløst. Vil man bli noe høyere som f eks lege så tror jeg man blir en god lege med eller uten 3 år ekstra med omtrent samme fag som ungdomsskolen. Allmennfag gjør deg automatisk ikke til et BEDRE, FLINKERE, SMARTERE menneske. Punktum. Det gjør ikke det. Det er skole for pokker, ikke magi.

    Halvparten av de jeg kjenner som gikk allmennfag, «fordi de skulle bli noe», sitter i dag i kassen på rema, enten pga manglende motivasjon til å utdanne seg mer, eller mangel på penger.

    Oj, gjett hvem som har vært lærling og har jobb. Jo yrkesfag-elevene.

    Så kjære foreldre: hold kjeft og la barna velge noe de vil trives med. Kassa på rema trenger folk den og – men vi trenger frisører, elektrikere, kokker, bakere, og tusen andre yrker OGSÅ. Ikke alle er født til å bli lege, faktisk.

  13. Mange gode innspill i kommentarfeltet. Jeg tar dem med i mitt videre arbeid i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) og i møte med utdanningsmyndighetene. http://www.fug.no

  14. Egil

    Bra inlegg. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde vi en dyktig rådgiver, og nok resurser til å følge opp hver elev med tester og veiledning. Valget ble en maskinist utdannelse på maritim skole. Mine foreldre var dypt uenig, og prøvde i det lengste å overtale meg til almenfag på gymnaset. Dette var sikkert fordi de har vokst opp med et helt annet utdannings system der gymnas var eneste innfalsporten til høyere utdanning. Yrkes skolen var nok tidligere sett litt på som en blindveg som i beste fall kunne gi et fagbrev.
    De hadde nok kanskje også litt fordommer mot sjølivet. Så selv om mine foreldre hadde de beste intensjoner, prøvde de å lede meg vekk fra et yrkesvalg som har passet meg aldeles strålende. Sikker på at der er mange som opplever og har opplevd dette, bra artikkel!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s