Bakkemannskap og leder.

Hjemme hos oss har vi aldri tenkt likestilling, knyttet til kjønnsroller. Det som har vært utgangspunkt for arbeidsdelingen er jobbene våre. Hvordan skal vi ivareta jobbene, uten at det går utover barna? Logistikk, hvordan sikre at det alltid er en voksen hjemme. I perioder jobber den ene mer enn den andre, da må en av oss være «bakkemannskapet» i den perioden. Det må også planlegges. Slik som i disse dager hvor jeg skal legge frem Kvinnepanelets rapport, NOU om ”et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn”, skolestart og utvidelse av FUGs mandat og i tillegg masterstudier, så er det Johnny som må være ”bakkemannskapet” frem til oktober.

Tilpasse jobben.

Men jeg må passe på at jeg ikke legger inn reiser og overnattinger i denne perioden. Jobben skal også tilpasses forholdene hjemme. Mindre reiser og foredrag på kryss og tvers av landet i en periode kan planlegges. Når barna har lagt seg, så kan jeg jobbe med mine ting, med god samvittighet. Fra oktober så er det jeg som må være ansvarlig for pratiske ting rundt, husarbeid, matlaging, legging osv. Slik har det alltid vært hos oss. Siden vi er to engasjerte personer med ambisjoner, så vet vi at vi må samarbeide. Det innebærer også at vi må vi prioritere bort noe. Sosiale sammenkomster, hyppige besøk hos venner og bekjente, filmkvelder osv.
En god mor, eller egoistisk karrierekvinne?


Mange kvinner opplever motstridende forventninger i forhold til familie og karriere. Dersom en kvinne er hjemme med barna eller jobber deltid etter endt svangerskapspermisjon, heter det at hun har valgt barna fremfor karriere. Hun regnes dermed som en god mor, men dårlig karrierekvinne eller lederemne. Straffen er økonomisk sårbarhet og hun blir ofte avhengig av partneren for å klare seg. Dersom en kvinne velger å dele fødselspermisjonen med partneren eller deltar på kveldsmøter og jobbreiser selv om barna er små, heter det at hun har valgt karriere fremfor barna. Hun regnes dermed som en god karrierekvinne, men dårlig mor. Straffen er skeive blikk, beskyldninger og dårlig samvittighet. Dette er et dilemma som menn sjelden stilles ovenfor fordi forventningene til kvinner og menn fremdeles er grunnleggende forskjellige. Hva er en familievennlig likestillingspolitikk? Jeg tror det handler om å ivareta både individenes egne interesser og fellesskapets behov. Ikke minst ha like muligheter.
Endre fokus.


Forsker Nina Amble sier: det å være leder handler det om lange arbeidsdager. Å være leder og kvinne handler om å styre oppmerksomheten bort fra det faktum at hun er kvinne, uten å bli oppfattet som mannhaftig. Etter hvert handler det om å komme til et punkt hvor kvinnene reorienterer seg som kvinner og ledere. Det resulterer ofte i ny jobb som også gir tid til et etterlengtet sosialt liv.
Kanskje det handler om å bevege fokuset fra å være kvinne til å være leder, når man skal organisere hverdagen. I planleggingen må man pendle mellom morsrollen, ektefellerollen, lederrollen og for min del studentrollen. Og jeg må også ha med, dersom det oppstår noe uforutsett eller man har gapet for høyt, hvilken rolle skal ha vikeplikt for de andre. En ting som er sikkert for oss, familien har ikke vikeplikt for noen av de andre oppgavene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Ledelse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s