Ødelegger man en kvinne, ødelegger man en hel familie.

Kidnapping og voldtekt av jenter var (og er) en del av krigføringen i mange land. Ødelegges en kvinne, ødelegger man en hel familie. Mine tanker går til jenter og kvinner i Rwanda, Irak, Afghanistan, jenter og kvinner som ble rammet under krigen i eks Jugoslavia. Det var en utbredt praksis under delingen i 1947 mellom India og Pakistan. Voldtekt og overgrep mot kvinner blir brukt som strategi i krigføringen i dag også. I de fleste samfunn er det kvinnen som har hovedomsorgen for barn, eldre, familie, viderefører tradisjonene, de pleier sosiale relasjoner og nettverk, med andre ord kvinnene er limet i familien.
Voldtektene og overgrepene i en fredstid havner i en gråsone som gjør at det blir vanskelig å sette sakene på dagsorden og vekke en folkebevegelse for å få bukt med problemet. Tusenvis av jenter blir voldtatt i Norge, noen på gatene og i det offentlige rom, men de aller fleste bak lukkede dører, av mennesker de stoler på og har tillit til.
Seksuelle overgrep som skjer her i landet er like alvorlige som voldtektene utenfor Norges grenser. Ingen hører skrikene til kvinnene som lider bak lukkede dører, ingen ser tårene deres, ingen føler frykten og smerten deres, unntatt barna. Barn som blir vinter til vold mot mor. De ser og de føler frykten og smerten. Når en kvinne blir voldtatt av sin partner, ekskjæreste, en venn, en bekjent eller en ukjent mann, har hun store problemer med å vise sin troverdighet. Avhørene i retten, bildene som vises av kvinnes intime deler, alle spørsmålene hun blir stilt gjør at mange kvinner føler at deres verdighet blir voldtatt på nytt, samtidig som det er stor sannsynlighet for at voldtektsmannen vil bli frikjent.
Samfunnets moralske voktere i Norge setter fort spørsmålstegn ved hennes fortelling. Kvinnen blir i mange tilfeller ansvarliggjort for overgrepet. Man setter spørsmålstegn ved hennes klesdrakt, oppførsel, utseende osv. Dette hadde jeg sett i minoritetsmiljøene. Men det var trist å se at det også  skjer i det norske miljøet. Det er mange kvinner som lever i en krigssone, og blir utsatt for krenkelser, uten at de har noen som hører deres tause skrik. Dette skjer i krigsherjede land og det skjer også i fredfulle Norge.
Denne bloggen skriver jeg etter samtale med flere kvinner som er blitt utsatt for voldtekt og deres erfaringer i møte med hjelpeapparatet og samfunnet generelt. .Les mer om dette på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/tema/kriminalitetsbekjempelse/vold-i-nare-relasjoner/handlingsplan-vold-mot-kvinner.html?id=217193

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Likestilling og kvinner

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s