Lesing i bok og lesing på skjerm

IKT i skolen er en nødvendighet og prioritert satsning fra myndighetenes side. Bruk av digital kompetanse er også en av grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet.
Vi foreldre er opptatt av at våre barn skal få gode og ulike læringsmidler og metoder, slik at de kan få best mulig tilpasset opplæring. Digitale læremidler kan være et nyttig supplement til bøker. Det er viktig at lærere og elever har et mangfold av alternative læremidler å velge mellom.
Vi foreldre har ikke mulighet eller forutsetninger til å vurdere hvilke læremidler som er best for våre barn i ulike fag. Men flere av oss har noen tanker om hvordan våre barn opplever og bruker ulike læremidler. Vi ser også at økt IKT bruk har også endret arbeidsmetodene og arbeidsvanene barna. Og ikke minst vår måte å engasjere oss på i våre barns læring, blir også påvirket av hvilken reform, hvilke læremidler og metoder som brukes i skolen.
De aller fleste av oss foreldre gikk på skole i en tid, hvor det var lite bruk av IKT. Noen av oss hadde EDB som valgfag, etter hvert på 90 tallet ble flere av oss foreldre fortrolig med bruk av internett i enkelte fag. Men de aller fleste av foreldrene har likevel størst tiltro til bøkene og læreren som den viktigste læringskilden i skolen. En dialog og en relasjon mellom lærer og elev, en diskusjon i samfunnsfag, et eksperiment i naturfag og en dialog rundt et teaterstykke eller et dikt i norsk, kan ikke erstattes av IKT. Jeg er ikke imot IKT i skolen, når jeg sier dette på den måten. Men jeg ønsker å påpeke at IKT og Digitale læremidler må ikke bli istedenfor lærere og bøker, men et supplement.
Hvem har størst utbytte av digitale læremidler? Hva med de elevene som ikke er flinke på data, eller som er svake i ulike fag, at de er avhengig av hjelp både av læreren og av foreldre. De trenger dialogen, refleksjonen, repetisjonen og ikke minst relasjonen. På enkelte skoler må de ”svake” elevene til biblioteket for å låne bøker og få hjelp av bibliotekaren for å forstå det som de ikke forstod på nettet.
Leseforsker Anne Mangen ved Lesesenteret, sier at det er en forskjell mellom lesing på skjerm. Hun mener at vi må nyansere lesebegrepet både som prosess, ferdighet og begrep. Det vi gjør med hendene har en betydning for både lesingen og læringen. Når vi holder en bok, kommunisere vi med teksten på en helt annen måte enn det vi gjør når vi leser fra en PC. Det er et samspill mellom sansene, og vi kan kjenne boken, se teksten, se tykkelsen på boken, omslaget, vi markerer, skriver notater i margen osv. Leseren er i samhandling med teksten.
Elevene må få kunnskap om forskjellene mellom å lese en tekst i en bok og lese en digital tekst. En lang digital tekst vil være tung å lese og kreve stor konsentrasjon av en elev. Mengden man investerer i mentalt arbeid og innsats i å tilegne seg stoff, påvirker i stor grad læringsutbytte. Samtidig vil en pc aldri kunne erstattet lærer-elev relasjonen.
Jo, mer IKT det blir i skolen, jo viktigere er det å sikre de ansattes kompetanse og kunnskap når det gjelder bruk av IKT. Hvilken pedagogisk tilnærming trenger lærere, når de bruker digitale læremidler, kan de fortsatt bruke samme metode og pedagogisk tilnærming som de lærte under sin utdanning for kanskje 10-15 år siden? Vi foreldre vet ofte ikke hvordan vi skal vurdere kvaliteten i skolen. Vi tror at dersom det er mange nok pc’er på skolen, er det høy kvalitet. Vi glemmer å stille spørsmålstegn ved lærerens kompetanse. Vi trenger informasjon fra skolen om hvor mye arbeid som gjøres på en pc, hvor mye hjemmearbeid er lagt opp til bruk av pc og hva vi skal være obs på, når det gjelder konsentrasjonstyver som msn, facebook osv… Behovet for en annerledes dialog og hjem-skole-samarbeid er større enn noen gang tidligere.

Reklamer

1 kommentar

Filed under Foreldre, barn og skolen

One response to “Lesing i bok og lesing på skjerm

  1. Er enig i at antallet datamaskiner ved en skole ikke sier noe om kvalitet. Men det kan fortelle oss noe om hvilke muligheter man har i undervisningsøyemed. PC er ikke et supplement til bøker. Men både bøker og datamaskiner er sammen med mye annet gode hjelpemidler i formidlingen av kunnskap.
    Skriftspråk er en uvurderlig ressurs i arbeid med fag, men det er tull å prioritere et bestemt format. Læremidler bør sidestilles.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s