Kultur som føtter eller kultur som røtter

Når vi ønsker å bygge et inkluderende fellesskap er språket med på å skape virkeligheten omkring oss. Ordene og begrepene vi bruker former vår oppfattelse av hverandre.  Ordene kan rive murer, men også bygge nye uoverstigelige barrierer.

Det er mange måter å forstå kultur og mangfold på. En institusjon må reflektere over hva den mener med at samfunnet er flerkulturelt. Hva innebærer dette i praksis for den enkelte innbygger og fellesskapet? Måten et land definerer sin flerkulturelle virkelighet på, vil ha betydning for om det er et inkluderende samfunn hvor fellesskapet tar ansvar for hverandre. Eller om det er et samfunn, hvor fellesskapet er delt mellom ”oss” og ”dem”. Dette vil påvirke hvilke kategorier innbyggerne blir plassert i og hvordan disse kategoriene kan skape skiller, istedenfor samhold i fellesskapet. Språket skaper virkeligheten.

Kultur er definert på utallige måter. Noen sosialantropologer ser på

kultur som noe uforanderlig som overføres fra den ene generasjonen til

den andre – røtter. Mens andre igjen definerer kultur som en dynamisk prosess som er i stadig endring, noe individet skaper rundt seg og som individet kan være med på å endre – føtter.

Mitt liv – min erfaring (eller Fra India og Kristiansand)

Jeg er tilhenger av tanken om at kultur er føtter, fordi det er slik jeg opplever min identitetsutvikling har vært. I 1972 kom jeg til Norge fra India sammen med mine foreldre. Min familie har tilknytning til hinduismen og sikhismen. Min mor kommer fra en by i Punjab hvor flertallet av innbyggerne er hinduer, mens min far kommer fra en by i Punjab hvor flertallet av innbyggerne er sikher. Mine foreldre representerer to ulike kulturer fra India.

Som barn gikk jeg på søndagsskole og pikeforeningen i Kristiansand. Min personlige identitet er en blanding av det mine foreldre har videreformidlet til meg, det jeg har lært på skolen, av mine venner og mine naboer i Kristiansand. Jeg så på ”lekestue” hørte på ABBA og satt langs veikanten og skrev ned bilnummer slik som alle andre barn på min alder gjorde.

Jeg er preget av ungdomskulturen på 80-tallet, bøker jeg leste, hvilken bydel jeg kom fra i Kristiansand, hvilken skole jeg har gått på og ikke minst hvilken relasjon jeg hadde til min lærer. En god relasjon til en lærer og tillit til læreren har stor innflytelse på min tenkning og min måte å reflektere over ting på. En lærer som hadde tro på meg og var støttende, hadde stor betydning for mine verdivalg. Jeg satt ofte barnevakt hos en familie som hadde mange bøker og brettspill i hjemmet (noe vi manglet hjemme hos oss), og det hjemmet gav meg mulighet til å bli kjent med en bokverden som hadde stor betydning for min fremtid. Hvis jeg skal vise min kultur, vil det være en blanding av alt dette og mye mer.

Mine røtter fra India har jeg i mitt hjerte, jeg er stolt over min tilhørighet til India, den kjennskapen jeg har til indisk mat, språket, tradisjoner, personer

med indisk bakgrunn, hvor mine foreldre og mine forfedre kommer fra. Samtidig som jeg er stolt over å være norsk, med mine røtter i Kristiansand, min dialekt, mattradisjoner jeg har tatt med meg fra Kristiansand til Østlandet, mine venner og minnene fra min barndom og ungdomstid. Mine røtter fra Kristiansand har jeg også i mitt hjerte. Jeg har tross alt bodd 34 år av mitt liv i Kristiansand. Men for å synliggjøre hvem jeg er, må en se på min kultur som er skapt gjennom pendlingen mellom det jeg lærte hjemme og det jeg lærte i samfunnet. Min kultur er som «føtter» alltid på vei til noe nytt, alltid i en endringsprosses og utvikling. Det er meg og det er det eneste jeg kjenner. Jeg er både-og ikke enten eller. Jeg kan ikke bli enten indisk eller norsk. Men jeg er også noe mer, jeg er mor, kvinne, sørlending, datter, nabo, søster, venninne, leder, forfatter, sårbar, sterk, trygg, usikker og har alle de følelsene som jeg har i kraft av å være menneske.

Kategorier som skaper barrierer

Jeg har brukt min livserfaring i mitt arbeid som leder for FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen). Jeg har utfordret kategorier som skiller mellom oss og dem. Jeg har problematisert hvordan begreper som ”ressurssvake og ressurssterke foreldre” kan være til hinder for foreldredeltakelse og foreldrestøtte. Kategorisering påvirker demokratiet og individets mulighet til å påvirke sin virkelighet.

Jeg er glad for at jeg har fått mulighet til å bli leder for FUG. Denne rollen har sprengt den barrikaderte kategorien jeg befant meg i – ”minoritetskvinne” eller ”innvandrer”. Som forelder, kan jeg synliggjøre alt som binder oss foreldre sammen. Med over en million foreldre i grunnopplæringen i Norge, ville det ha vært naturlig å få spørsmål knyttet til min lojalitet, identitet og forutsetning for å tale alle foreldres sak. Men jeg har ikke hatt en henvendelse fra foreldre som skiller mellom ”oss” og ”dem”. Vi er et felles ”vi ” – med foreldrerollen som vår identitet. Kan det hende at kultur som ”føtter” er fellesskapsbyggende? Dette er også viktig for skoleledere og barnehagestyrere som skal skape et godt fellesskap blant elever. Kvaliteten i fellesskapet er helt avgjørende for den enkeltes mulighet til å utfolde seg, vise solidaritet, få en felles identitet og vise lojalitet. Når barn og unge føler tilhørighet til et fellesskap, vil de sannsynligvis oppleve trygghet, føle ansvar for hverandre og vet at de er inkludert i et større ”vi”.  Dette trenger ikke å være en trussel for deres kulturelle identitet. Fokus på felles erfaringer, felles interesser, felles identitet, felles ansvar og felles mål – kan være nøkkelen. Kan en slik tenkning og holdning overføres til andre arenaer enn FUG, skoler og barnehager? Kunne en ha tenkt lokalsamfunn, kommune eller hele nasjonen?

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Integrering

6 responses to “Kultur som føtter eller kultur som røtter

  1. Manav

    Jeg må si meg enig i at dersom vi havner i en kategori som er omfattende og strekker seg på tvers av kulturer vil dette skape en bedre integrering. Til daglig jobber jeg i militæret og ser mennesker med ulik bakgrunn, oppvekstvilkår, inntekt, grad, komme overens med hverandre nettopp fordi vi er militæret. Det finnes ingen rase i forsvaret, her skal alle være grønne!

    Under min videregående utdanning falt jeg for norskfaget. Ikke fordi jeg var spesielt dyktig i det, men fordi jeg elsket å dyrke noe jeg først trodde var bøkene i seg selv. Etter hvert fant jeg ut at bøkene gav meg «føtter», større «føtter» som jeg merker blir mer og mer «røtter». Bøkene jeg leser dyrker norsk kultur.

    Slik som jeg ser det, er det ikke gjort forskjell på norges kultur og norges politikk i samfunnet idag. Dersom jeg spør noen hva de liker med Norge, så får jeg sjeldent svar som hallingdans, folk-rock gruppa «gåte», Sigrid Undset eller Prekestolen. Men dersom jeg spør noen om hva de misliker med Norge er svarene klare; «Likestilling ikke bra nok», «dårlig regjering», «dårlige veier», eller «alt for mange utlendinger».

    Jeg tror det er her utfordringen ligger. Vi fokuserer for mye på politikk og meninger. Dette gjelder nordmenn, svensker, somaliere, albanere, indere, pakistanere, persere, tyrkere… alle! Jeg får gåsehud når jeg hører en hardingfele, jeg ble rørt da jeg stod på toppen av Galdhøpiggen, jeg blir stolt av å gå med det norske flagget på skulderen hver dag, ikke fordi jeg er enig i politikken til landet, men fordi jeg elsker landet.

    Vi må dyrke landet og landets kultur slik at vi kan slå røtter i felles jord. Røttene våre skal berøre hverandre og vi skal alle vite at det er her vi hører hjemme. Vi må elske landet vårt før andre kan gjøre det samme. Det er ikke nødvendig å elske staten og folkets meninger, du må bare elske landet ditt!

  2. Naturen former kulturen som former mennesket. Kulturelle dimensjoner kan være Individualisme-kollektivisme, streng-ikke streng barneoppdragelse, maktdistanse.
    Gert Hofstede i «Cultures consequences» har regnet ut en korrelasjon på
    0,82 mellom Individualisme og BNP basert på 43 land, men også en korrelasjon på 0,77 mellom samme lands avstand fra ekvator og BNP.
    Streng eller overbeskyttelse av barn bidrar til svakere praktisk IQ.

    KULTUREN PROGRAMMERER MENNESKET OG GIR ULIKE KONSEKVENSER
    FOR

  3. Naturen former kulturen som former mennesket. Kulturelle dimensjoner kan være Individualisme-kollektivisme, streng-ikke streng barneoppdragelse, maktdistanse.
    Gert Hofstede i «Cultures consequences» har regnet ut en korrelasjon på
    0,82 mellom Individualisme og BNP basert på 43 land, men også en korrelasjon på 0,77 mellom samme lands avstand fra ekvator og BNP.
    Streng eller overbeskyttelse av barn bidrar til svakere praktisk IQ.

    KULTUREN PROGRAMMERER MENNESKET OG GIR ULIKE KONSEKVENSER
    FOR BLANT EVNEN TIL Å LÆRE OG HAR DERVED ØKONOMISKE KONSEKVENSER PÅ BÅDE INDIVID- OG NASJONSNIVÅ

  4. Maren Lund

    Hei du:)

    Flott innlegg, du er flink til å skrive!

    Må bare spørre:

    Vi er en gruppe fra UIA som skal skrive en feltarbeidsoppgave om Sikhisme, du vet ikke om noe samfunn i Kristiansand vi kan spørre, eller er det gunstigere på Østlandet, ettersom der er det vel mer utbredt? Er ikke sikkert du vet, men virket som du kanskje hadde litt peiling?

    Mvh. Maren Lund

  5. Hei,
    Jeg kjenner ikke til siker/Sikisme i Kristiandsand eller på Østlandet, men noen kommentarer til begrepet «større føtter». Et liknende begrep kan være kunnskap/utdannelse. Har reist i 70-80 land i verden og finner ingen problemer med å kommunisere med mennesker med utdannelse fordi den utvikler evnen å se ting i et større perspektiv.
    Norsk politikk har som «ideal» integrering/et fargerikt fellesskap. Det innebærer at en innvandrer tilpasser seg f.eks. det norske samfunn ved å lære språket, følge lovene etc., men behold f.eks. sin religion og matskikker. Noen grupper, som jøder og kinesere, har en tendens til å danne samfunn inne storsamfunnet. Det kan fungere greit, men kan bli problematisk når et land har en økonomisk krise som Indonesia i 1965/66 og 1997/98. Da ble kineserne trakasert.
    Se forøvrig min hjemmeside under «Cross-culturral psychology»
    Mvh. Bjarne F.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s