Alle kan ikke bli advokat, lege eller ingeniør

Mange foreldre med minoritetsbakgrunn har en drøm og et ønske om at deres sønn eller datter skal bli advokat, lege eller ingeniør. Dette er yrker som sikrer barna arbeid og en god fremtid. Dette er også yrker som gir foreldre og barna status i hjemlandet. Det er yrker som er anerkjent hvor enn du går i verden.

Flere undersøkelser viser at gutter med minoritetsspråklig bakgrunn er overrepresentert når det gjelder frafall i yrkesfag på videregående skole. Kan det skyldes at yrke som snekker, murer, maler, mekaniker osv… har ofte lav status i mange foreldres øyne? Det er ofte yrker som i flere land blir kalt for «blue collered jobs», yrker som ikke trenger utdannelse.

Foreldre har en viktig rolle i å forebygge frafall i videregående skole. Deres støtte og interesser for barns utdanning og valg av utdanning har stor betydning for de unges motivasjon for læring. Samtidig må lærerne og skoleledere også ha forventninger og ambisjoner om at elever med minoritetsbakgrunn kan ta høyere utdanning.

Kan det hende at noen av de som dropper skolen, opplever at det er de voksne som legger deres drømmer i grus? Kan det hende at enkelte lærere har for lave forventninger til minoritetsgutter, mens foreldrene har for høye forventninger til dem? Alle kan ikke bli advokat, lege eller ingeniør, men trenger de å bli en del av frafallsstatistikken?

Advertisements

2 kommentarer

Filed under Foreldre, barn og skolen

2 responses to “Alle kan ikke bli advokat, lege eller ingeniør

  1. Deepak

    Pappaen min ville gjerne at jeg skulle bli lege faktisk. Vil gjerne gjøre oppmerksom på at det på ingen måte var tvang, men et ønske fra hans side. Og da jeg skulle begynne på høyskole/universitet, gjorde jeg som helt sikkert mange andre, fulgte samme retning som jeg hadde på videregående, i mitt tilfelle fag som hadde å gjøre med medisinstudiet. Jeg visste jo at jeg ikke noe sjanse til å komme inn på medisinstudie, så jeg valgte noe som var i nærheten, nemlig Bilologi. Kanskje det var mitt indre som sa at jeg bør ta noe som ligner på medisin i hvert fall da. Var jo ikke så veldig moden på den tida heller at jeg kunne ta slike beslutninger. Men for å gjøre historien kort, det tok meg 4 år, før jeg tenkte «hva i helvete er det jeg driver med». OG da var det stopp for universitetet og Biologistudier. Jeg tok ett års pause, og startet så med studier i grafisk design. Jeg skjønte at det var det jeg brant for. Og det er det jeg jobber med den dag i dag.

    Det er aldri for sent å forandre på sin fremtid. Det som også er veldig viktig er at når man er i etter-videregående-fasen, bør man prøve å finne ut av hva som finnes av muligheter der ute, gjerne ta seg litt fri for å utforske det. Det er dessverre mange av våre foreldre med minoritetsbakgrunn lite flinke til, nemlig å introdusere barna sine for mulighetene.

    Vel, det var min historie.

  2. Det er uten tvil for stort frafall fra vgs, og gutter fra minoritetsfamilier er en av gruppene som kanskje bør følges opp nærmere. En annen er gutter som bor i Finnmark. Der er frafallet i betydning at de ennå ikke har tatt avsluttende eksamen fem år etter at de begynte på videregående, hele 70 %. Dette er intet mindre enn en sosial katastrofe!
    Hvorfor er det ikke satt i gang systematisk forskning for å finne årsakene? Kan det feks hende at frafallet blant guttene, enten de mangler den etnisk norske bakgrunnen eller bor nordpå, skyldes at skolen ikke er tilpasset deres væremåte og forventninger? Skal vi i såfall forvente at det er elevene som må endre sin atferd for å komme gjennom skolen, eller skal vi se om vi kan utforme andre typer tilbud for disse elevene?
    Foreldre spiller utvilsomt en viktig rolle, men vel så viktig er antakelig jevnaldergruppens påvirkning.
    Så langt virker det som om tiltakene som settes i gang for å redusere frafallet er basert på efaringer fra enkeltskoler. Noen skoler greier å redusere frafallet med enkle virkemidler, som feks å ringe elever som ikke kommer på skolen, vekke dem og få dem til å møte opp. Men er det gitt at disse metodene vil fungere for andre skoler og for andre lærere?
    Her bør det vel settes i gang et større forskningsprosjekt, der en belyser et bredt utvalg av mulige årsaker til frafallet, før en velger hvilke tiltak som kan være best egnet.
    Dette er en viktig debatt du har startet, og perspektivet som omhandler foreldrenes forventinger og aspirasjonsnivå på vegne av avkommet, er en annen innfallsvinkel enn den vi har sett før.
    Hilsen fra Arne

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s